Gjeldens slaveri (film sees gratis)

Månedens strømming av dokumentar til abonnenter.

Kjetil Røed

#ThisIsACoup
Regi: Theopi Skarlatos
Produsent/journalist: Paul Mason

Se filmen/serien gratis her.
eller på theintercept.com/fieldofvision/

Da Hellas sto på sammenbruddets rand i 2015 – der de også har forblitt siden, i større eller mindre grad – var det med stor jubel det venstreradikale partiet Syriza, med Alexander Tsipras i spissen, kom til makten. De lovet å få slutt på utpressingen fra de globale finanselitene og få fart på den nasjonale økonomien. Det gikk ikke helt som planlagt, som vi vet, for det internasjonale pengefondet og den europeiske sentralbanken nektet å fire en tomme, og krevde at Hellas måtte snøre inn pengesekken ytterligere. Dette førte igjen til kutt i offentlige ytelser, privatiseringer og enda mer frustrasjon og arbeidsledighet.

Finansminister Yannis Varoufakis gikk til slutt av – han var ikke populær blant EU-toppene – og Tsipras fortsatte etter å ha blitt gjenvalgt, til tross for at Syriza ikke hadde holdt sine løfter. De hadde heller ikke noe annet valg enn å spille på lag med EU, ledet an av den europeiske «presidenten» Angela Merkel. Statskassa var nesten tom, og bankene hadde stengt minibanker og filialer, noe som hadde ført til store tap – ikke bare for den greske staten, men for millioner av privatsparere med penger på bok. Hellas sto nærmere den totale katastrofe enn noensinne.

Detaljblikk. Dokumentaren #ThisIsACoup, som har nettstedet The Intercept i ryggen, forteller historien om grekernes og Syrizas miserer. Dag for dag følger vi begivenhetenes gang, tett på folk og statsledere. Filmen gir oss et unikt, om enn litt ensidig blikk på prosessen. Hvorfor ikke grave litt mer i forhistorien – i hvorfor grekerne havnet i den bunnløse gjelden som førte til denne krisen? Hvorfor ikke ta for seg relasjonen mellom de internasjonale organene som opprettholder denne gjeldsordningen?

Vi trenger ikke pirke lenge i overflaten for å oppdage at de lånene som Hellas har fått, er forankret i en økonomisk modell som slavebinder snarere enn avhjelper stater og deres borgere i en vanskelig situasjon. Finanselitene har tvert imot en sterk interesse av å holde de svakest stilte på plass, fanget i et avhengighetsforhold til dem som sitter ved makten. Dette gjelder like mye den enkelte borgere som land stilt overfor overnasjonale institusjoner – som Verdensbanken eller Den europeiske sentralbanken.

Skyldens moralske dimensjon. Hvorfor i det hele tatt låne penger til noen under betingelser som du vet skyldneren ikke kan imøtekomme? Hvorfor tillate at Goldman Sachs hjelper Hellas med å skjule sin eksisterende gjeld for å skaffe seg mer og enda tyngre gjeld? Jo: for å fange skyldneren i et avhengighetsforhold. For å eie ham. I Debt: The First 5000 Years går David Graber til roten av forestillingen om gjeld. For tanken om at man skal «betale det man skylder» er ikke primært et økonomisk spørsmål, men et moralsk, sier han. Han minner oss på begrepets opprinnelse når han diskuterer det tyske Schuld, som betyr både gjeld og synd. Denne moralske forestillingen, mener Graeber, forvrenger hva tingene dreier seg om.

Spørsmålene filmen reiser, er imidlertid ikke begrenset til grekernes skjebne – for det handler om hvor langt en nyliberalistisk verdensorden presser både stater og borgere for å holde på sitt hegemoni. Første skritt i en annen verdensorden er, mener Graeber, å slette gjeld som umulig lar seg betale, og forhindre at flere slike kontrakter inngås.

Lyst til å lese videre?

Logg inn eller registrer deg her

---
DEL

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here