Gjeldens forbannelse

Steve Keen: Can We Avoid Another Financial Crisis? Polity Press. UK

Can We Avoid Another Financial Crisis? Polity Press

Steve Keen

Polity Press

UK

Ved første øyekast synes boken Can We Avoid Another Financial Crisis? til den australske nykeynesianer Steve Keen å ha et for lite i antall sider – kun 147. Men som en kompakt atombombe er den ment å skulle sprenge den kapitalistiske verdens nyliberale økonomiske teorier, feilforståelse og fordommer, der selv hans egen nykeynesianisme rammes. Keen har uttalt at «economics needs reform: both left and right are wrong». Dette er altså hans utgangspunkt.

Deform, not reform. I boken viser Keen hvordan gjeld har gjort land som USA, Storbritannia, Frankrike og landene i Sør-Europa til «zombie economies». Han viser hva som skjer når gjeld ignoreres, og hvordan nyliberal økonomisk teori har nettopp gjeld som sin blinde flekk. Teorien sier at gjeld ikke er noe å bry seg om. Innen EU er det særlig Sør-Europa som ikke klarer å komme seg over finanskrisen fordi markedsliberale International Monetary Fund (IMF) og EU-kommisjonen begge har dette nyliberale synet på gjeld. Hellas er på sammenbruddets rand. Her er Keen original, og bryter med det gamle og berømmelige keynesianske prinsippet om betydeligheten av statlige økonomiske intervensjoner og underskuddfinansiering i krisetider – gjerne ved opptak av statslån.

Keen ser spesielt på Storbritannia, og viser hvor stabilt forholdet mellom private låneopptak og BNP var gjennom et helt århundre, inntil Margaret Thatchers nyliberale politikk omstyrtet det hele. Gjelden vokste, og økonomene lovpriste boomen med vekst som fulgte. Keen foreslår at denne bølgen av nyliberal politikk blir kalt «deform» i stedet for «reform».

Gammel lekse. Internasjonalt er vi ennå inne i en økonomisk resesjon, og markedsøkonomiske modeller er ute av stand til forutse eller forklare en økonomisk depresjon. Det snakkes om «naturlige» svingninger i kapitalismen. Men det finnes ingen slik naturlov, mener Keen: Depresjoner er i sin hovedkarakter finansielle fordi markedsøkonomiske sykluser i seg selv er finansielle, det vil si at lån bygges opp for til sist å ende i en økonomisk kollaps. Hitler måtte igangsette en verdenskrig for å bekjempe tysk gjeldskrise. Overbelastning av gjeld til en politisk maktgruppering, for eksempel nasjonalstaten, kan medføre krig – at verdier røves for å kompensere for gjeld. Amerikanske økonomer frykter president Trumps ekspansive politikk og USAs gigantiske utenlandsgjeld i så måte.

Hitler måtte igangsette en verdenskrig for å bekjempe tysk gjeldskrise.

Både nasjonalt og internasjonalt blir gjeldsvekstens destruktivitet oversett. Keen kaller dette «the barter illusion» – troen på systemet som ser på all handel som bytte av varer og tjenester uten penger og verdipapirer som noe som kommer mellom byttetransaksjonene. Keen avviser en annen nykeynesianer, nobelprisvinner Paul Krugman, som mener at bankene ikke egentlig gir kreditt, men bare resirkulerer sparing som om de var sparebanker og ikke forretningsbanker. Det er den samme gamle leksa, sier han: Vi tror vi eier vår egen gjeld.

Hjernevask. Det flotte med Keens bok er at den er så kompakt og dermed lett tilgjengelig. Den går bakenfor de mange matematiske likningene i økonomisk teori, og viser frem de enkle forutsetningene og rammene for denne regnemåten. Vi forstår hvordan årene frem til finanskrisen 2008 var preget av økende rikdom til de få og voksende bankmakt, mens den store hop fikk sin levestandard opprettholdt gjennom lån og en voksende velferdsstat. Ja, sier Keen, nasjonale økonomier kan manipuleres til å blomstre ved å skape «junk economies» – at staten tar opp lån og slik øker etterspørselen, som igjen fremmer vekst i verdiskapingen målt i BNP. Men i virkeligheten er dette bare en utsettelse, simpelthen fordi det fører til stadig mer kreditt. Det er dette Keen kritiserer Thatcher og også USAs tidligere sentralbanksjef Alan Greenspan for – og enkelte søreuropeiske land. Nyliberal økonomisk ideologi har hjernevasket politiske og andre ledere, og mange av disse ble i realiteten banklobbyister. En referanse Keen av gode grunner ikke nevner, er en fersk undersøkelse gjort i EU-området som viser at folk har liten tillit til politikerne, mens bankene scorer høyt. Banker og gjeld hører sammen.

BOMB. De dominerende økonomiske modellene ignorerer den veldige overbelastningen av gjeld som rir den vestlige kapitalismen. Hvorfor er det blitt slik? Keen sporer opp det han kaller «endogenous money creation» – en mekanisme han ønsker skal huskes som BOMB – som betyr at bankkreditt i hovedsak går til kjøpere av fast eiendom samt selskaper. Et navneskifte vil uttrykke realiteten i det som skjer. På norsk kunne det hete «Penger og gjeld med opprinnelse i bank» (POB). Dette ville skille penger skapt eksogent fra de ekte. Vi kjenner problemstillingene i Norge godt med skyhøye boligpriser og kjøperes gjeldsopptak. Dette kan ikke gå bra. Keens oppfatning er at Norge vil oppleve et økonomisk krasj i nær fremtid. Men vi har jo Pensjonsfondet til å dekke gjelden inntil videre og slipper keynesiansk underskuddbudsjettering for å holde hjulene i gang.

Forfatteren foreslår at bølgen av nyliberal politikk blir kalt «deform» i stedet for «reform».

Can We Avoid Another Financial Crisis? viser hva dagens økonomiske politikk bør dreie seg om: å omforme fremtidens politikk for å få kontroll med gjeldens forbannelse. Steve Keen burde leses av Norges politikere og sentrale økonomer, for å skape en mulighet for å unngå en kommende norsk finanskrise.