Gjedrem må stagges

Til tross for en kronekurs ute av lage og en kø av nedleggelser av eksportarbeidsplasser velger Norges Banks hovedstyre, etter råd fra sentralbanksjef Svein Gjedrem, å holde renten på et kunstig høyt nivå. Konsekvensen er at pengepolitikkens overordnede mål om en stabil valutakurs blir mer og mer illusorisk. Interessant nok hevder Svein Gjedrem i sin […]

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Til tross for en kronekurs ute av lage og en kø av nedleggelser av eksportarbeidsplasser velger Norges Banks hovedstyre, etter råd fra sentralbanksjef Svein Gjedrem, å holde renten på et kunstig høyt nivå. Konsekvensen er at pengepolitikkens overordnede mål om en stabil valutakurs blir mer og mer illusorisk.

Interessant nok hevder Svein Gjedrem i sin redegjørelse at «Målet for pengepolitikken er lav og stabil inflasjon.» Forsnakkelsen, for det er vel det det er, er illustrerende for hvordan Norges Bank utøver sitt mandat. Målet for pengepolitikken er altså stabil kronekurs. Det såkalt operative målet som Gjedrem er satt til å styre etter, er derimot en prisvekst på 2,5 prosent. Lav prisvekst skal altså være Norges Banks bidrag til målet om stabil kronekurs.

Derfor er det ikke uten videre gitt at det er Svein Gjedrem man skal skyte på: Hvis vi for et øyeblikk antar at Gjedrem har rett i at renten må være på sju prosent for at prisveksten skal holde seg rundt 2,5 prosent – men at dette samtidig sørger for en for sterk krone – betyr det at det ikke er samsvar mellom det overordnede målet og det operative målet. I så fall må finansministeren gi Gjedrem et nytt mandat, eksempelvis å styre etter en prisvekst på tre prosent.

Samtidig er det ikke gitt at Gjedrems anslag for prisveksten er riktig. Å anslå prisveksten er en usikker vitenskap, og all den tid rentenivået kommer i konflikt med hovedmålet for pengepolitikken spørs det om ikke tvilen så å si burde komme kronekursen til gode. Det er også et problem at det tilsynelatende er et sprik mellom Finansdepartementets og Norges Banks anslag for den økonomiske utviklingen med dagens finans- og pengepolitikk. Da blir det ekstra problematisk at Norges Bank ikke redegjør verken for sine analyser eller for debattene i hovedstyret som ligger til grunn for rentefastsettelsen. Hva er det Norges Bank mener å vite, som ingen andre vet? Hvilke modeller benytter de?

Til syvende og sist er det likevel et politisk ansvar hva slags pengepolitikk som føres. Finansminister Per-Kristian Foss har opptrådt utilgivelig passivt i den situasjonen som har oppstått. Det er nemlig ikke slik at pengepolitikken er sentralbanksjefens ansvar alene, og at finansministeren skal holde seg til finanspolitikken. Begge deler er Foss sitt ansvar, og da er det også hans jobb å bruke de midler han har til rådighet for å få renten ned på et nivå som sikrer en stabil kronekurs.

---
DEL

Legg igjen et svar