Bestill vårutgaven med varslerbilaget her

Giske er feig!

Norge trenger en kulturkanon. Men den blir ikke slik nordmenn flest synes å tro.

[10. mars 2006] Kulturminister Trond Giske (Ap) er feig. Han tør ikke forsvare Norges mangfoldige kulturarv. Tirsdag etterlyste Fremskrittspartiets kulturpolitiske talskvinne Karin Woldseth en norsk kulturkanon, en definering av landets viktigste kulturverk. Som i Danmark, der kulturministeren lot fagfolk finne fram til landets tolv viktigste verk innen blant annet litteratur, arkitektur og musikk.

De første reaksjonene her hjemme ble som forventet: Skepsis. Venstres kulturpolitiske talskvinne, Trine Skei Grande, sier til NRK at hun ikke ser noe poeng i å lage en slik kåring. Og hun får støtte av kulturminister Trond Giske: «Jeg synes ikke vi skal bruke hovedkrefter på å kategorisere og rangere kunst. Vi bør heller bruke dem på å lage ny kunst.»

Dette er et usedvanlig simpelt kultursyn. Giske setter opp en populistisk motsetning mellom det å skape ny kunst og det å kjenne til fortiden. Snarere er det en forutsetning for nyskapende kulturutøvelse at man er godt kjent med det som tidligere er skapt i inn- og utland.

Det Grande og Giske ikke sier, er at de frykter at Frp vil bruke en slik kulturkåring til å dyrke fram det «særnorske». Altså at det kan gå som i Danmark, hvor den kulturelle nasjonsdyrkingen fører til økt hat mot alt «fremmed og annerledes».

- annonse -

Men problemet er at politikere som Grande og Giske selv underbygger en slik falsk forestilling om norsk kultur som et ekskluderende prosjekt. Istedenfor kunne de sagt: Ja, la oss sette opp en kulturkanon. For den vil vise at det ikke finnes noe «typisk norsk», men at Norges fremste kunstnere alltid har latt seg inspirere av verden der ute. Norge har nemlig vært multikulturelt i over 1000 år.

Islendingen Snorre nedtegnet Norges kongesagaer – og han skrev at tyrkere står «høyere, og er adlet med gaver av enhver art, visdom, styrke, skjønnhet». Dramatikeren Ludvig Holberg var like mye dansk som norsk. Henrik Wergeland døde som Allahs troende disippel, etter å ha latt seg overbevise av to marokkanske jøder i Paris. Henrik Ibsen måtte dra til utlandet og oppleve «Sydens Skønhed» for å skape sine store verk. Tidemand & Gude bodde i Düsseldorf da de malte «Brudeferden i Hardanger». Mens nasjonalklenodiet Ole Bull var en kosmopolitt som elsket USA vel så mye som Norge.

En sannferdig norsk kulturkanon vil vise hvor internasjonal og flerkulturell dette landet alltid har vært. Det vi trenger nå, er en kulturminister som har kunnskap nok til å si det.

Dag Herbjørnsrud
Tidligere redaktør i NY TID. Nå leder av Senter for global og komparativ idéhistorie.

Gi et svar

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Varsling / Regjeringen styrket ikke varslervernetRegjeringen fulgte ikke opp varslingsutvalgets forslag, verken om eget varslerombud eller egen varslingsnemnd.
Økonomi / Nordisk Socialisme – På vej mod en demokratisk økonomi (av Pelle Dragsted)Dragsted har en række forslag til hvordan lønmodtagere kan få en større del af «samfundskagen» – f.eks. ved at lukke dem ind i virksomhedernes direktionslokaler.
Fns sikkerhetsrÅd / Official Secrets (av Gavin Hood)Katharine Gun lekket informasjon om NSAs forespørsel til den britiske etterretningstjenesten GCHQ om å spionere på medlemmer av FNs sikkerhetsråd i forbindelse med den planlagte invasjonen av Irak.
3 bØger om Økologi / De Gule Veste har ordet, … (av Mads Christoffersen, …)Fra de Gule vester kom nye former for organisering innen produktions-, bolig- og forbrugsfunktioner. Og med «Degrowth», startende det med helt enkle aktioner som beskyttelse af vand, luft og jord. Og hvad med det lokale?
Samfunn / Colapso (av Carlos Taibo)Mye peker på at et definitivt sammenbrudd nærmer seg. For mange mennesker er kollapsen allerede et faktum.
Radikal chic / Postcapitalist Desire: The Final Lectures (av Mark Fisher (red.) introduksjon ved Matt Colquhoun)Skal venstresiden noen gang bli dominerende igjen, må den ifølge Mark Fisher omfavne begjærene som har vokst frem under kapitalismen, ikke bare avfeie dem. Venstresiden bør dyrke teknologi, automatisering, redusert arbeidsdag og populære estetiske uttrykk som mote.
Klima / 70/30 (av Phie Amb)Åbningsfilmen på Copenhagen DOX: de unge påvirkede politikkens klimavalg, men Ida Auken er filmens vigtigste omdrejningspunkt.
Thailand / Fighting for Virtue. Justice and Politics in Thailand (av Duncan McCargo)En magtfuld elite i Thailand – Myanmars naboland – har det seneste årti forsøgt at løse landets politiske problemer med domstolene, hvilket blot har forværret situationen. I en ny bog advarer Duncan McCargo mod «retsliggørelse».
Surrealistisk / The Seven Lives of Alejandro Jodorowsky (av Samlet og kuratert av Bernière og Nicolas Tellop)Jodorowsky er en mann full av kreativt overmot, grenseløs skapertrang og helt uten ønske eller evne til å gå på kompromiss med seg selv.
Journalistikk / «Stinkjournalistikk» mot varslereProfessor Gisle Selnes skriver at Harald Stanghelles kronikk i Aftenposten 23. februar 2020 «ser ut som en støtteerklæring, [men] ligger som en ramme rundt det forterpede angrepet på Assange». Han har rett. Men har Aftenposten alltid hatt dette forholdet til varslere, som for eksempel i tilfellet Edward Snowden?
Om Assange, tortur og straffNils Melzer, FNs spesialrapportør om tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling og straff, sier følgende om Assange:
Med ryggrad og etisk kompass intaktVARSLING Vi trenger en mediekultur og et samfunn bygget på etterrettelighet og sannhet. Det har vi ikke i dag.
- Advertisement -

Du vil kanskje også likeRelaterte
Anbefalte