Gift-eksport satt i system

Vestlige selskaper dumper giftig avfall i fattige land. De bruker den ulovlige dumpingen som en sentral strategi for å bli kvitt giften.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Da tsunamikatastrofen i fjor vinter slengte rundt giftig avfall som var dumpet på somaliske strender, fikk vi en grell påminnelse om hvor varige og omfattende skadene av den omseggripende gift-eksporten kan være. Omtrent nitti prosent av alt giftig avfall produseres i vestlige land, og mengden øker for hvert år som går, uten at behandlingsmuligheter og -vilje øker tilsvarende. Men vestlige selskaper har visst råd: Somalia er et av mange fattige land som har mottatt utallige båtlaster med farlig avfall helt fra tidlig i 80-årene. Slik har vestlige selskaper i mange år brukt fattige land for å bli kvitt avfallet på billigste måte.

FN reagerer

FNs program for miljø og utvikling (UNEP) forteller i en rapport hvordan både radioaktivt avfall, bly, kvikksølv og andre tungmetaller, industriavfall, sykehusavfall og andre typer giftig avfall har blitt kastet langs Somalias kyst – det meste simpelthen dumpet på strendene i konteinere og tønner, uten hensyn til miljøet eller lokalbefolkningens helse.

Da tsunamibølgen rammet, ble konteinere og tønner ødelagt, noe som uansett hadde skjedd før eller siden, og avfallet spredt over store områder. Dette har skapt store helseproblemer i mange somaliske fiskerlandsbyer. Uvanlige sykdommer dukket opp etter hvert som vinden brakte noe av det giftige avfallet inn over innlandsområdene: Akutte lungebetennelser, blødninger fra munnen, blødninger i buken, ukjente hudutslett og brå død etter inhalering av giftig avfall. Både mennesker og dyr blir rammet, og enkelte viser til og med symptomer som likner dem man får etter radioaktiv stråling. Det radioaktive avfallet kan ha alvorlige, svært langvarige effekter. Forurensningen skal også ha nådd grunnvannet. Menneskers og dyrs helse kan bli truet over lang tid. Vinden bærer den giftige forurensingen i innlandet. Her gjelder ingen menneskeskapte grenser. Derfor utgjør situasjonen langs Somalias kyst etter tsunamien «en meget alvorlig miljøtrussel, ikke bare i Somalia men også i Øst-Afrika,» skriver UNEP. En trussel som må tas desto mer alvorlig er at kystområdene i Somalia har, i likhet med svært mange andre land, opplevd flere sykloner og store tidevannsbølger de siste årene. Den menneskeskapte globaloppvarmingen vil føre til enda mer ekstremvær i årene som kommer. Det stiller større krav til forsvarlig håndtering av giftig og farlig avfall.

«Frie markeder» og giftig dumping

«Produksjons- og forbruksmønsteret i den vestlige verden fører til store mengder farlig avfall som vi i de rike landene har et moralsk ansvar for selv å ta hånd om på en forsvarlig måte,» har en tidligere norsk miljøvernminister, Thorbjørn Berntsen, uttrykt. Det er meget godt sagt. Men fristelsen blir rakst for stor for en lang rekke vestlige selskap. Å behandle ett tonn avfall kan være omtrent hundre ganger dyrere i de vestlige landene der avfallet blir produsert, sammenlignet med transportkostnadene til fattige områder av verden.

Gift-eksporten er selvsagt strengt ulovlig ifølge internasjonale regler.

Baselkonvensjonen skal redusere transport av farlig avfall over grensene til et minimum. Spesielt skal den hindre at rike land kvitter seg med avfall i de fattigste landene — de landene som faktisk har færrest muligheter til behandle det på en forsvarlig måte. Men Baselkonvensjonen er ikke ratifisert av verdens største produsent av giftig avfall, USA, der «frie markeder» skal rå.

Avfallssmugling og skandaler

Like problematisk er imidlertid oppfølgingen av de internasjonale reglene i land som har ratifisert konvensjonen. Fra Europa kommer det stadig nyheter som tyder på at europeiske land i realiteten har blitt fullstendig avhengige av avfallssmugling for å bli kvitt all giften de selv produserer. Nederlandske myndigheter oppdaget nylig avfallsmugling i stor stil, blant annet har britisk avfall systematisk blitt dumpet i fattige land via Rotterdam. Dette er en av de største internasjonale avfallssvindlene som er oppdaget de siste årene, mener hollenderne. Avfallsselskap over hele Europa unngår på denne måten å betale kostnadene for å kvitte seg med eller resirkulere avfall. Regjeringen i Storbritannia sier at de nylig har stoppet flere titalls konteinere med ulovlig avfall på vei til Nederland. De etterforsker flere selskaper og krever nå av lokale myndigheter at de må vite hvor avfallet deres blir sendt. Miljøtilsynet har oppdaget «betydelige» mengder avfall som sendes til utlandet, tilsynelatende for å bli resirkulert. Metodene involverer gjerne flere selskaper og flere forskjellige havner. For eksempel dukket store mengder med irsk avfall opp i Rotterdam på vei til Indonesia og Singapore — falskt registrert som avfallspapir sendt til resirkulering på lovlig vis.

70 prosent av europeisk avfall dumpet i u-land?

Kommunalt avfall dumpes i stor stil etter at private selskaper har vunnet anbudene og skal hjelpe lokale myndigheter med «avfallshåndtering». Ulovlig trafikk er av gode grunner alltid vanskelig å tallfeste, men det ser ut til at omfanget av avfallsmuglingen har vært kraftig undervurdert. Da nederlandske myndigheter gikk systematisk til verks fant de ulovlig avfall i neste alle kontrollene. De regner nå med at hele 70 prosent av europeisk avfall kan være sendt til u-land, forteller The Guardian. Mengdene er med andre ord gigantiske.

Titusener av avfallscontainere sent fra Europa til Kina og sørøst-Asia kan være en del av denne kriminelle virksomheten, som i mange tilfelle vil påføre langvarige skader i de landene som er på bunnen av «søppelsjakta». Over to-tredjedeler av europeisk avfall virker kanskje usannsynlig, men det synes ikke å være noe tvil om at mengden i alle fall har vært kraftig undervurdert.

Avfallssmugling en del av systemet

Selv om tallet skulle være bare halvparten så stort som disse anslagene, betyr det at avfallsdumping ikke bare er en kriminell virksomhet ved siden av «det egentlige» eller «det ordentlige» systemet for avfallshåndtering, men at dumpingen har blitt en sentral del av selve systemet.

Og avfallsmengdene er større nå er de var i slutten av 90-årene, da det italienske parlamentet ba om en rapport om kriminell avfallsdumping etter en skandale som involverte italienske og sveitsiske firmaer. Rapporten, utgitt i 2000, beskrev det den kalte «Øko-Mafiaen», som skal ha kontrollert omtrent 30 prosent av Italias avfallsselskap. Det som gjorde aller størst inntrykk i Italia var imidlertid at radioaktivt avfall fra Italia, dumpet i Somalia, kunne ha affisert italienske FN-soldater som var basert der i midten av 90-årene.

Dumpes også i Asia

Fattige afrikanske land har lenge vært på bunnen av søppelsjakta. Men også asiatiske land er svært utsatte. Mengden avfall fra elektroniske produkter — e-avfall – har skutt i været: Både PC’er, mobiler, kjøleskap og så videre har fått mye kortere levetid, og det er som regel billigere å erstatte enn å reparere slike produkter. En vanlig PC inneholder over tusen forskjellige stoffer, noen av dem svært giftige. Mellom 50 og 80 prosent av det elektroniske avfallet som samles i USA sendes i konteinerskip til Pakistan, India og Kina, dekket under den beleilige etiketten «resirkulering», og med dem betydelige mengder med blant annet kvikksølv, bly og kadmium. Ingen har full oversikt hvor hva som skjer når dette avfallet når bestemmelsesstedet — noe blir brukt, noe blir resirkulert etter å ha blitt sortert for hånd av folk som jobber i svært helsefarlige forhold – og noe blir dumpet i åkrer, elver, våtmarker og så videre. (Se «Exporting Harm: The Techno-Trashing of Asia», 2002, utarbeidet av Basel Action Network, Silicon Valley Toxics Coalition, Pakistan’s Society for the Conservation and Protection of the Environment (SCOPE), Greenpeace China og Toxics Link India.)

Slik kan selskapene, som tar seg klekkelig betalt av lokale myndigheter og bedrifter for å fjerne avfallet, slippe alle avgifter og de fleste utgiftene for å gjøre sin skitne jobb.

Fullstendig uakseptabelt

«Ulovlige utsendelse av avfall til utlandet er fullstendig uakseptabelt, og vi tar den saken meget alvorlig. Dette er et problem i hele Europa,» sa den britiske miljøministeren Elliot Morley til The Guardian. Det er for øvrig høyst sannsynlig verre i USA, da USA ikke bare har unnlatt å ratifisere Basel-konvensjonen, men går imot EUs ønske om at produsentene skal være ansvarlig for produktet i hele dens levetid — inklusivt det siste, ofte svært giftig, stadiet.

Ikke eksempler til etterfølgelse

Smugling av giftig avfall får atskillig mindre oppmerksomhet enn for eksempel smugling av mennesker. Somalierne som har sett sitt levemiljø forgiftet etter tsunamien har få muligheter til å snakke om «å følge lover og regler» slik at selskapene hører etter. Og ingen kommer til å erstatte deres ødelagte levemiljø. Flytter de til Europa derimot, vil de ikke bare høre om å «følge lover og regler», de vil også bli utsatt for et hardt press slik at de kan integrere seg i det vestlige forbruksmønsteret — og bidra tilsvarende til produksjonen av giftig avfall. Men verken vårt forbruksmønster eller vår avfallshåndtering er eksempler til etterfølgelse.

---
DEL

Legg igjen et svar