Geriljalederen som ble merkevare

Hva er igjen av Che Guevara? På Cuba vil han bestandig være en helgen, men i Vesten tok logoen og merkevaren Che Guevara over for den politisk opposisjonelle.

Henning Næss
Litteraturkritiker i Ny Tid. epost henning.ness@getmail.no

Che Guevara ble født i Rosario, Argentina,,14. juni 1928, og het egentlig Ernesto Guevara. Han viste tidlig fremragende intellektuelle evner. Han kunne blitt lege, forfatter, ingeniør eller profesjonell sjakkspiller, men valgte isteden å bli geriljaleder. Han døde i jungelen i Bolivia i 1967.

Feilslått. Hvordan endte han opp i Sør- og Mellom-Amerika? Jo: Cubas leder Fidel Castro hadde argumentert for at situasjonen lå godt til rette for organiserte revolusjoner i nettopp disse landene. Etter de cubanske omveltningene gikk derfor Che Guevara i bresjen for en geriljagruppe med navnet «Bolivias Nasjonale Frigjøringshær», men som besto av bare rundt 50 personer. Opprøret slo feil, og det er gode grunner til å kalle Che Guevaras forsøk på å skape en boliviansk revolusjon for mislykket. Argentineren hadde blant annet ikke forventet å møte motstand fra CIA og andre enheter.
«Che» møtte også sterk motstand fra US Army Rangers, som var eksperter på jungelkrigføring. Støtte fra bolivianske opposisjonelle fikk han heller ikke.
Che Guevara ble ikonisk da fotografen Alberta Korda tok et bilde av ham under en minneseremoni i mars 1960. Dette bildet ble ikke offentliggjort før etter hans død, og førte da til utviklingen av Che Guevara som merkevare.

Kompromissløs. Det kan være vanskelig å nærme seg fenomenet Che Guevara på en fordomsfri måte, da personen nesten er umulig å skille fra denne merkevaren. At mannen var et lysende eksempel på intelligens og mot, er det vel ingen som kan bestride. Che Guevara tok på høyeste alvor det Karl Marx skrev: «Tidligere har filosofer fortolket verden forskjellig – men det det kommer an på er å forandre den.»
Che, My Brother er en bok som ikke bare handler om Che Guevaras geriljavirksomhet. I stedet prøver den å gi et varmere og mer familiært portrett av hans liv, sett fra den mindre kjente broren Juan Martín Guevaras synspunkt. Broren skildrer blant annet hvordan Che Guevara kritiserte Sovjetunionen for å bedrive kapitalisme under en falsk sosialistisk fane. Dette var selvsagt politisk uklokt, da Cuba var alliert med Sovjetunionen, og skapte uenighet mellom Fidel Castro og Che Guevara, da førstnevnte kom under politisk press. Det førte også til at Che Guevara forsvant ut av rampelyset. Uansett forsterker dette bildet av en modig opposisjonell, som sjelden eller aldri tok strategiske hensyn.

Respektfull. Man må se Che Guevaras politiske utvikling i sammenheng med den blodige utnyttingen av det latinamerikanske folket. Gjennom reiser på motorsykkel i ungdomstiden på kryss og tvers av kontinentet, ble han overbevist om at kun en revolusjon kunne skape likhet og fred i regionen. Det var disse reisene, kjent gjennom filmen Motorsykkeldagbøkene, som skapte det offentlige bildet av Che Guevara som politisk opposisjonell.

Dette er historien om et menneskes politiske oppvåkning, der siktemålet etter hvert blir total politisk omveltning etter marxistiske prinsipper.

Brorens bok er skrevet i dyp kjærlighet, beundring og respekt for Che Guevara. Den handler om savnet og lengselen etter et høyt elsket søsken – savnet også mens han var i live, siden han hadde så liten tid til å oppholde seg hjemme hos familien. Men det hendte faktisk at han ringte hjem – sånn en gang hvert femte år, skal vi tro denne boken.

Oppvåkning. Che, My Brother begynner med at broren omsider, etter 47 års utsettelse, endelig bestemmer seg for å besøke gravstedet til sin berømte bror. Skildringen er rørende og komisk, da merkevaren Che Guevara også treffer broren midt i ansiktet.
Men dette er først og fremst en sterk historie om et menneskes politiske oppvåkning, der siktemålet etter hvert blir total politisk omveltning etter marxistiske prinsipper, med vold som nødvendig virkemiddel. Hadde han levd lenger, ville Che Guevara trolig kjempet for det samme i Afrika. Che Guevera var hatet av hele den bolivianske armeen – ja, kanskje av hver eneste statlig støttede militære gruppe i Latin-Amerika – og selvfølgelig av USAs regjering. Han ble drept av den bolivianske soldaten Maria Terán Salazar, som for øvrig måtte drikke seg til mot før han maktet å utføre ordren. Helten Che Guevara døde stående, forteller broren, men det behøver ikke være den endelige sannheten. Mange versjoner florerer. Ingen kunne føle seg helt sikker på at «Che» faktisk var død. Faren tvilte. Den andre broren, Roberto, ble sendt til stedet for å identifisere liket, men kom sjokkert og forvirret tilbake: Kroppen hans var umulig å oppspore.

Che Guevara kritiserte Sovjetunionen for å bedrive kapitalisme under en falsk sosialistisk fane.

En vinner. For en som alltid har tilhørt den politiske venstresiden, er det vanskelig ikke å beundre enn mann som Che Guevara. Bildet av helten forsterkes og forgylles i denne boken. Han representerer egentlig alt det et menneske ønsker å være: modig, vakker, rettferdig og klok. Når broren Juan Martín Guevera ankommer retterstedet etter 47 år, er boken på sitt sterkeste. Han skriver: «I sat down, or rather slumped down where he had sit. I can still see his handsome face, his hypnotic, inquisitive gaze, his mischievous smile. I can hear his infectious laughter, his voice, his indifinable inflection …»
I boken møter vi først og fremst medmennesket Che, den morsomme og kjærlige broren, han som var så god til å fortelle historier, og ikke minst den gode kameraten. Han var ikke spesielt interessert i politikk i ungdomsårene, men ellers lyktes han med nesten alt. Heldigvis klarer Juan Martin å sette broren liv opp mot de politiske hendelsene i tiden, noe som gjør boken både personlig og politisk interessant.
Foreldrene tryglet mange ganger sønnen om å fortsette sin medisinske karriere, men Che hadde viktigere planer. Han hadde to valgmuligheter: å undersøke verden som oppdagelsesreisende, eller å forandre den. Alle vet vi hva han valgte.
På Cuba vil Che Guevara for alltid bli stående som et lysende eksempel på det «nye, sosialistiske og uselviske menneske».

Les også: Den Falske Freden

---
DEL