Geoff Dyer – en aristokratisk essayist

MEDFØLELSE? En blanding av hjelpeløshet og arroganse: Har Knausgård-fansen fått en de kan identifisere seg med?

Idehistoriker.
Email: e-tjoenn@online.no
Publisert: 20.05.2019
        Vi er her for å dra et annet sted
Forfatter: Geoff Dyer oversatt av Bjørn Alex Herrman
Flamme Forlag, Norge

Flamme Forlag har utgitt en tredje bok med essays av Geoff Dyer. Denne gangen får vi to bøker i ett, oversatte reiseessays fra 2003 og 2016. Dyer er en rastløs sjel som har reist overalt. I boken fra 2003 er dette kombinert med et stort inntak av rusmidler. Ruseksperimenter kan være interessante, fra romantikeren De Quincys opiumsdrømmer over Aldous Huxleys meskalininntak i Erkjennelsens porter til Hunter S. Thompsons gonzo-prosjekt Fear and loathing in Las Vegas – der Hunter dekket narkotikapolitiets kongress ved å innta et arsenal av forskjellige rusmidler. Disse bøkene har gått inn i kanon. Men ingen blir genial bare av å drikke alkohol, røyke hasj eller droppe LSD.

Dyer er et godt bevis på det. Hundre sider ute i boken innser han det selv. Men for sent, leseren har for lengst trukket samme konklusjon: «på et plan skjønte jeg at jeg hadde lurt meg selv: at all intellektuell disiplin og ambisjoner fra tidligere år hadde løst seg opp i halvhjertet dopmisbruk, giddeløshet og skuffelse, at jeg manglet mål og retning og visste enda mindre om hva jeg ville ha ut av livet nå enn da jeg var tjue […]»

Alt kan brukes

Selvopptattheten til Dyer gjør at man knapt husker noen av personene han treffer. Og kvinnene han fascineres av, reduseres til at de går i rød bikini, eller til at Dyer spekulerer over størrelsen på trusen deres under kjolen. Dyer framstår likevel som sosial og sympatisk: Han blir «venner» med folk i løpet av fem minutter.

Temaene han skriver om, husker man også dårlig etter endt lesning. Det som står igjen, er Dyers karakteristiske personlighet. Uansett hvor han reiser, møter han seg selv i døren: «Jeg hadde brukt de siste femten årene på å slepe den samme børen av frustrerte forventninger med meg fra det ene verdenshjørnet til det andre.» Dyer er grunnleggende sett ikke et subjekt i postmoderne oppløsning som har valgt en «persona» eller en essayistisk maske han skjuler seg bak. Bak rollespillet gjentar Dyer et handlingsmønster som begrenser hans aksjonsradius som essayist: «Vi er her for å dra et annet sted.» For Dyer er gresset alltid grønnere på den andre siden av gjerdet.

Det imponerende …

Kjære leser. Du har lest over 6 artikler denne måneden. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?


Abonnement halvår kr 450
       

Legg igjen et innlegg

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.