Geoff Dyer – en aristokratisk essayist

MEDFØLELSE? En blanding av hjelpeløshet og arroganse: Har Knausgård-fansen fått en de kan identifisere seg med?

Eivind Tjønneland
Idehistoriker.
Email: e-tjoenn@online.no
Publisert: 20.05.2019
           Vi er her for å dra et annet sted
Forfatter: Geoff Dyer oversatt av Bjørn Alex Herrman
Flamme Forlag, Norge

Flamme Forlag har utgitt en tredje bokmed essays av Geoff Dyer. Denne gangen får vi to bøker i ett, oversattereiseessays fra 2003 og 2016. Dyer er en rastløs sjel som har reist overalt. Iboken fra 2003 er dette kombinert med et stort inntak av rusmidler.Ruseksperimenter kan være interessante, fra romantikeren De Quincysopiumsdrømmer over Aldous Huxleys meskalininntak i Erkjennelsensporter til Hunter S. Thompsons gonzo-prosjekt Fear and loathing in Las Vegas – der Hunter dekket narkotikapolitiets kongress ved å innta etarsenal av forskjellige rusmidler. Disse bøkene har gått inn i kanon. Men ingenblir genial bare av å drikke alkohol, røyke hasj eller droppe LSD.

Dyer er et godt bevis på det. Hundre siderute i boken innser han det selv. Men for sent, leseren har for lengst trukketsamme konklusjon: «på et plan skjønte jeg at jeg hadde lurt meg selv: at allintellektuell disiplin og ambisjoner fra tidligere år hadde løst seg opp ihalvhjertet dopmisbruk, giddeløshet og skuffelse, at jeg manglet mål og retningog visste enda mindre om hva jeg ville ha ut av livet nå enn da jeg var tjue[…]»

Alt kan brukes

Selvopptattheten til Dyer gjør at man knapt husker noen av personene han treffer. Og kvinnene han fascineres av, reduseres til at de går i rød bikini, eller til at Dyer spekulerer over størrelsen på trusen deres under kjolen. Dyer framstår likevel som sosial og sympatisk: Han blir «venner» med folk i løpet av fem minutter.

Temaene han skriver om, husker man ogsådårlig etter endt lesning. Det som står igjen, er Dyers karakteristiskepersonlighet. Uansett hvor han reiser, møter han seg selv i døren: «Jeg haddebrukt de siste femten årene på å slepe den samme børen av frustrerteforventninger med meg fra det ene verdenshjørnet til det andre.» Dyer ergrunnleggende sett ikke et subjekt i postmoderne oppløsning som har valgt en«persona» eller en essayistisk maske han skjuler seg bak. Bak rollespilletgjentar Dyer et handlingsmønster som begrenser hans aksjonsradius som essayist:«Vi er her for å dra et annet sted.» For Dyer er gresset alltid grønnere på denandre siden av gjerdet.

Det imponerende ved Dyer er at han – somhan sier i et essay om Paul Gauguin – hele tiden prøver å snu svakhetene tilfordeler. Å være uforberedt, ikke å klare å skrive, å føle seg ulykkelig – altkan brukes. Uansett hvor jævlig Dyer har det, kan lidelsen forvandles tilessayistikk. Det er faktisk noe av det som selger ved Dyer, at han er så
… OBS. teksten fortsetter …


Kjære leser. NY TID trenger din støtte for å lage avisen. Derfor ber vi deg vennligst abonnere. Om du allerede gjør det, logg inn eller bare registrer deg som leser (inkluderer nyhetsbrev) for å lese mer gratis. (Du har allerede lest et par gratis artikler.)
Gratis prøve