Genmodifiserte organismer (GMO)

Med genmodifiserte organismer (GMO) menes enhver levende organisme (plante, dyr, bakterie osv.) som har fått sitt arvestoff endret ved hjelp av genteknologi. Genteknologi gjør det mulig å sette arvestoff (DNA) sammen på nye måter og overføre DNA mellom organismer. Genmodifiseringen kan bestå i at organismen får ekstra gener, at gener blir forandret eller at deler […]

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Med genmodifiserte organismer (GMO) menes enhver levende organisme (plante, dyr, bakterie osv.) som har fått sitt arvestoff endret ved hjelp av genteknologi. Genteknologi gjør det mulig å sette arvestoff (DNA) sammen på nye måter og overføre DNA mellom organismer. Genmodifiseringen kan bestå i at organismen får ekstra gener, at gener blir forandret eller at deler av eller hele gener fjernes. Informasjonsspråket i genene, den genetiske koden, er med få unntak lik i alle organismer.

Gennmodifisering kan forandre organismens egenskaper. Mennesker har i tusener av år foredlet planter og dyr for å få frem best mulig egenskaper. Med genmodifisering kan dette skje uten å avle over mange generasjoner. Helt nye egenskaper kan også fremskaffes. For eksempel kan man få en plante til å bli motstandsdyktig mot angrep fra enkelte insekter ved å sette inn et bakteriegen som koder for en spesiell gift, eller en plante kan gjøres selvlysende ved at den får et spesielt gen fra ildflue.

Genmodifiserte organismer lages nå innen mange felter: mat, fôr, tekstiler, legemidler osv. Det finnes en rekke genteknologiske firmaer som fremstiller genmodifiserte organismer for salg.

De viktigste mulige anvendelsesområdene for genmodifiserte organismer er:

  • Genmodifisert mat:

o Økte avlinger

o Sterkere avlinger

o Bedre næringsinnhold

o Bedre smak, konsistens eller utseende

  • Miljømessige faktorer:

o Økt motstand mot ugress og insektangrep; mindre bruk av sprøytemidler

o Lavere avhengighet av gjødselprodukter

o Produksjon av nye forbindelser, for eksempel vaksiner

o Bruk av mikroorganismer i opprenskning og kontroll av forurensning

  • Medisinske og veterinærmedisinsk bruk:

o Farmasøytiske proteiner i melk fra dyr

o Xenotransplantasjon (organtransplantasjon fra dyr til menneske)

o Dyr som modeller for menneskelige sykdommer

o Dyr som er motstandsdyktige mot egne sykdommer

Forskjellige typer GMO

Genmodifiserte mikroorganismer

Den hyppigste genmodifiseringen av mikroorganismer foregår i laboratoriet. Her brukes bakterier som et verktøy for å mangfoldiggjøre DNA-molekyler man studerer. Bakterier brukes også for å lage medisiner; allerede i 1980 begynte man å fremstille insulin til sukkersyke pasienter fra genmodifiserte bakterier. Virus er også et nyttig redskap, blant annet blir genmodifiserte virus nå utviklet som vaksiner, der de sykdomsfremkallende delene av virusene er fjernet ved bruk av genteknologi.

Genmodifiserte planter

Genmodifiserte planter benyttes nå blant annet til mat for mennesker, dyrefôr, tekstiler og for produksjon av legemidler. Sorter av genmodifisert mat og fôr er ofte laget så de er motstandsdyktige mot insektangrep eller at de tåler ugressmidlene som brukes på plantefeltene. Soya og mais er de vanligste sortene. I Europa er det stor motstand mot genmodifiserte matsorter, mens dette nå er vanlig på markedene i USA og i Asia.

Genmodifiserte dyr

Ett av hovedformålene med genmodifiserte dyr er som hjelpemiddel til å forstå menneskelige sykdommer og utvikle medisiner mot dem. Et eksempel på dette er «oncomusen» som er genmodifisert slik at den lett utvikler kreft. Disse musene brukes for å teste ut mulige nye behandlingsformer mot kreft.

Genmodifiserte dyr kan også tenkes brukt til andre formål. For eksempel kan griser bli en kilde til organer for mennesker. Et annet eksempel er genmodifiserte sauer som produserer farmasøytiske proteiner i melken sin. Et slikt protein er alfa-1-antitrypsin som er viktig for behandling av cystisk fibrose hos mennesker.

Samfunnsmessige aspekter ved GMO

Når genmodifiserte organismer blir en del av miljøet er det en fare for at de kan overføre de nye genene de har fått til liknende organismer. For planter kan spredning skje via pollen, og for dyr kan krysning med ikke-modifiserte dyr føre til at de nye genene spres. Når gener kombineres på nye måter er det vanskelig å forutsi hvordan de vil fungere.

Enkelte gener som brukes i genmodifiserte organismer kan tenkes å innebære en helserisiko for mennesker. Gener for motstandskraft mot antibiotika er blant disse. Dette er gener som brukes mye i forskning fordi de gjør det mulig å skille de genmodifiserte bakteriene fra de andre.

På grunn av den mulige faren for miljøet har det vært stor motstand mot å sette genmodifiserte organismer ut i naturen. Blant forbrukere har det også vært stor motstand mot genmodifisert mat. Mange synes her at de mulige farene ikke oppveies av nytten.

Patenter

Mange genmodifiserte arter er utviklet for salg, og i denne sammenhengen er patenter et viktig virkemiddel for å sikre firmaenes inntjening. Når det er selve den modifiserte planten eller dyret som er produktet, kan det i mange tilfeller være vanskelig å trekke et skille mellom det som kan patenteres fordi det er en oppfinnelse og det som er naturskapt og derfor ikke er patenterbart. Patenter på genmodifiserte organismer kan også by på problemer i de tilfeller der genressursene er hentet fra planer og dyr i andre land. Dette er et sentralt problem i forholdet mellom utviklingsland, der mange av de interessante genressursene finnes, og rikere land som har råd til å utvikle medisinske og andre produkter basert på disse genressursene.

Utviklingen av genmodifiserte produkter påvirker også handelsmønstrene i verden. Dette gjelder både matprodukter og andre GMOer. Genmodifisert mat skaper også muligheten til å forbedre matsituasjonen i mange land, og Kina er blant land som satser stort på dette. Det er imidlertid omstridt i hvilken grad bruk av genmodifisert mat er hensiktsmessig for å bekjempe sult og feilernæring.

Regulering av GMOer

Norge har en egen lov om framstilling og bruk av genmodifiserte organismer, kalt genteknologiloven. (Les mer om genteknologiloven.)

Lovens formål er å «sikre at framstilling og bruk av genmodifiserte organismer skjer på en etisk og samfunnsmessig forsvarlig måte, i samsvar med prinsippet om bærekraftig utvikling og uten helse- og miljømessige skadevirkninger.» De fleste andre land legger utelukkende vekt på konsekvensene for helse og miljø. Den norske loven er dermed spesiell ved sin vektlegging av «samfunnsmessig nytteverdi» og «bærekraftig utvikling» (§10).

Regelverket i EU

I dag reguleres GMOer først og fremst av EU-direktivet 90/220/EØF. EU har imidlertid utarbeidet et nytt direktiv, 2001/18/EF, om utsetting av genmodifiserte organismer som skal implementeres av medlemslandene senest 17. oktober i år og erstatte direktiv 90/220/EOEF. Godkjenning av nye genmodifiserte organismer skal skje i tråd med føre var-prinsippet. En som søker om utsetting av en genmodifisert organisme må vise metoder for å spore organismen i naturen og ha en plan for å overvåke den modifiserte organismens virkninger på helse og miljø. Det kommer også til å bli felles regler for merking av GMOer i alle medlemslandene.

---
DEL

Legg igjen et svar