Genetisk menneskeproduksjon

Hvis vi mennesker kan omforme oss selv – burde vi da gjøre det? Filosofiprofessor Benjamin Gregg jobber med å finne svar på de sosiale, politiske og moralske spørsmålene forbundet med en ny form for genetisk modifisering av mennesker.

Tori Aarseth
Aarseth er statsviter, og fast journalist i Ny Tid.

 

«Genetisk modifisering reiser veldig grunnleggende spørsmål om vår identitet som art,» sier Benjamin Gregg til Ny Tid. «Å forandre biologien vil være grunnleggende forvirrende – men vil det være dårlig for oss? Svaret gir seg ikke av seg selv, vi må konstruere det.» Ny Tid treffer Benjamin Gregg på Norsk senter for menneskerettigheter, der han har holdt et seminar om genmodifisering i et menneskerettighetsperspektiv. «Jeg blir slått av tempoet i utviklingen,» sier Gregg. «Jeg vil gjerne se bioteknologi som et verktøy for sosiale fremskritt, men det bærer også i seg en trussel om tilbakeskritt. Vi må lovregulere dette, men da må vi først bli enige om noen definisjoner. Jeg mener spørsmålet bør utformes på denne måten: Hva slags menneskelig natur bør vi ønske oss når målet er rettferdige samfunn? Vi må også være bevisst på at dette ikke er en samtale som føres på globalt nivå per i dag, selv om dette er teknologi som vil ha konsekvenser for alle mennesker.»

Saken er åpen for Ny Tids abonnenter. Logg inn i toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

Kommentarer
DEL