Genetisk menneskeproduksjon

Hvis vi mennesker kan omforme oss selv – burde vi da gjøre det? Filosofiprofessor Benjamin Gregg jobber med å finne svar på de sosiale, politiske og moralske spørsmålene forbundet med en ny form for genetisk modifisering av mennesker.

Tori Aarseth
Aarseth er statsviter, og fast journalist i Ny Tid.

 

«Genetisk modifisering reiser veldig grunnleggende spørsmål om vår identitet som art,» sier Benjamin Gregg til Ny Tid. «Å forandre biologien vil være grunnleggende forvirrende – men vil det være dårlig for oss? Svaret gir seg ikke av seg selv, vi må konstruere det.» Ny Tid treffer Benjamin Gregg på Norsk senter for menneskerettigheter, der han har holdt et seminar om genmodifisering i et menneskerettighetsperspektiv. «Jeg blir slått av tempoet i utviklingen,» sier Gregg. «Jeg vil gjerne se bioteknologi som et verktøy for sosiale fremskritt, men det bærer også i seg en trussel om tilbakeskritt. Vi må lovregulere dette, men da må vi først bli enige om noen definisjoner. Jeg mener spørsmålet bør utformes på denne måten: Hva slags menneskelig natur bør vi ønske oss når målet er rettferdige samfunn? Vi må også være bevisst på at dette ikke er en samtale som føres på globalt nivå per i dag, selv om dette er teknologi som vil ha konsekvenser for alle mennesker.»

Raseforskning og klasseforskjeller. At menneskets biologi endrer seg, er ikke noe nytt – men med genmodifisering får vi en helt annen hastighet og presisjon i utviklingen enn før. Da blir også de politiske spørsmålene langt mer brennbare, påpeker Gregg. Det er ingen tvil om at fallgruvene er mange når genetisk modifisering av mennesker blir en realitet. «Vi vet fra historien at mennesker kan misbruke teknologi. For eksempel har vi en historie med eugenikk, så vi vet litt om hva farene er,» sier Gregg. «Genetisk determinisme, ideen om at vi er våre gener, kan ende opp med å aktualisere rasistisk diskriminering. For en gitt genetisk forskjell kan man alltids spørre hvorvidt de aktuelle genene er distribuert forskjellig hos forskjellige rasedefinerte grupper. Vi kan lett se for oss at enkelte vil utforske et slikt spørsmål på måter som kan rettferdiggjøre rasediskriminering – eller støtte en fatalistisk aksept av en observert forskjell på ett tidspunkt som en uforanderlig biologisk realitet.»

Tilgang til genbehandling blir også et vanskelig spørsmål. Gregg ser det som sannsynlig at de som allerede har best helse og er mest privilegerte, vil få enklest tilgang til den nye teknologien. Dersom disse kan velge ut embryoer med for eksempel høyere intelligens og mindre sykdom, vil deres etterkommere få enda flere fordeler. Slik kan teknologien forsterke klasseforskjeller. «Vi kan se for oss nærmest et genetisk våpenkappløp for dem som har midlene til å delta,» sier Gregg. «Fattige folk har som regel dårligere helse, og vil antakelig få dårligere tilgang til den nye teknologien. Dersom en betydelig minoritet får tilgang til disse forbedringene, vil det gjøre resten av befolkningen enda mer utsatt for menneskerettighetsbrudd.» Dersom vi en gang i fremtiden finner en måte å forlenge levetiden vår på ved hjelp av genmodifisering, kan vi også se for oss at eksisterende maktrelasjoner mellom klasser, kjønn og etnisiteter vil forsteines og ta lengre tid å bryte løs fra.

«Det er noe umiddelbart autoritært ved det å skulle lage mennesker i sitt bilde.»

Benjamin Gegg (FOTO: privat)
Benjamin Gegg (FOTO: privat)

Lyst til å lese videre?

Logg inn eller registrer deg her

---
DEL

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here