Genetisk menneskeproduksjon


Hvis vi mennesker kan omforme oss selv – burde vi da gjøre det? Filosofiprofessor Benjamin Gregg jobber med å finne svar på de sosiale, politiske og moralske spørsmålene forbundet med en ny form for genetisk modifisering av mennesker.

Aarseth er statsviter, og fast journalist i Ny Tid.
Email: tori.aarseth@gmail.com
Publisert: 2016-08-18

 

«Genetisk modifisering reiser veldig grunnleggende spørsmål om vår identitet som art,» sier Benjamin Gregg til Ny Tid. «Å forandre biologien vil være grunnleggende forvirrende – men vil det være dårlig for oss? Svaret gir seg ikke av seg selv, vi må konstruere det.» Ny Tid treffer Benjamin Gregg på Norsk senter for menneskerettigheter, der han har holdt et seminar om genmodifisering i et menneskerettighetsperspektiv. «Jeg blir slått av tempoet i utviklingen,» sier Gregg. «Jeg vil gjerne se bioteknologi som et verktøy for sosiale fremskritt, men det bærer også i seg en trussel om tilbakeskritt. Vi må lovregulere dette, men da må vi først bli enige om noen definisjoner. Jeg mener spørsmålet bør utformes på denne måten: Hva slags menneskelig natur bør vi ønske oss når målet er rettferdige samfunn? Vi må også være bevisst på at dette ikke er en samtale som føres på globalt nivå per i dag, selv om dette er teknologi som vil ha konsekvenser for alle mennesker.»

Raseforskning og klasseforskjeller. At menneskets biologi endrer seg, er ikke noe nytt – men med genmodifisering får vi en helt annen hastighet og presisjon i utviklingen enn før. Da blir også de politiske spørsmålene langt mer brennbare, påpeker Gregg. Det er ingen tvil om at fallgruvene er mange når genetisk modifisering av mennesker blir en realitet. «Vi vet fra historien at mennesker kan misbruke teknologi. For eksempel har vi en historie med eugenikk, så vi vet litt om hva farene er,» sier Gregg. «Genetisk determinisme, ideen om at vi er våre gener, kan ende opp med å aktualisere rasistisk diskriminering. For en gitt genetisk forskjell kan man alltids spørre hvorvidt de aktuelle genene er distribuert forskjellig hos forskjellige rasedefinerte grupper. Vi kan lett se for oss at enkelte vil utforske et slikt spørsmål på måter som kan rettferdiggjøre rasediskriminering – eller støtte en fatalistisk aksept av en observert forskjell på ett tidspunkt som en uforanderlig biologisk realitet.»

Tilgang til genbehandling blir også et vanskelig spørsmål. Gregg ser det som sannsynlig at de som allerede har best helse og er mest privilegerte, vil få enklest tilgang til den nye teknologien. Dersom disse kan velge ut embryoer med for eksempel høyere intelligens og mindre sykdom, vil deres etterkommere få enda flere fordeler. Slik kan teknologien forsterke klasseforskjeller. «Vi kan se for oss nærmest et …

Abonnement halvår kr 450

Kjære leser. Du har allerede lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?


Legg igjen et innlegg

(Vi bruker Akismet for å redusere spam.)