VIETNAM. Søket etter mening i noe så meningsløst som krig vil uvegerlig måtte påkalle poesiens evne til meningsdannelse. En dokumentarfilm som tok 30 år å lage. Og med musikk av Philip Glass.

The General and Me

Tiana Alexandra Silliphant

USA/Vietnam

Regissør, skuespiller og lyriker Tiana Alexandra Silliphant er født i Saigon, Vietnam, men måtte som lite barn flykte med familien til Virginia på grunn av Vietnamkrigen. Familien ble delstatens aller første vietnamesiske innvandrere. Gjennom oppveksten ble Silliphant hetset av barna rundt seg, som ga henne skylden for at uskyldige amerikanere døde i krigen. Som beskyttelse valgte hun å lære seg karate, og ble etter hvert Bruce Lees eneste kvinnelige lærling. Gjennom karatemesteren ble hun introdusert til den Oscar-belønnede manusforfatteren Stirling Silliphant, og slik startet hennes karriere, eller rettere sagt liv, som dokumentarfilmskaper. For når hun bruker over 25 år på å lage sin dokumentar om Vietnam, blir den uunngåelig også en film om hennes eget liv. Tianas dypt personlige ønske om å forstå Vietnamkrigen gir en fullstendig unik fremstilling av landets moderne historie.

Unikt perspektiv. Blant de mange forbløffende momentene i denne fortellingen, står Silliphants vennskap med «Generalen» i sentrum. Den tilbaketrukne general Vo Nguyen Giáp, også kjent som den røde Napoleon for sin innsats og betydning for Vietnams frigjøringskamp, tar aldri imot besøk fra journalister. Det fikk i hvert fall Silliphant beskjed om da hun oppsøkte ham, men hun ga seg ikke. Hun sendte ham et dikt hun hadde skrevet om landets krigslidelser, og til alles overraskelse ble hun deretter invitert hjem til krigshelten. Slik får dokumentaren et perspektiv som aldri har vært sett i tidligere fremstillinger av emnet, når Silliphant og Giáp innleder et vennskap som skal vare resten av livet.
Vi presenteres for det nasjonale narrativet i Vietnam per i dag, som innebærer at landet i 1954 frigjorde seg fra fransk undertrykkelse gjennom intelligent taktikk i regi av nettopp general Giáp. I et intervju forteller Giáp at han studerte Napoleon og den franske revolusjonen grundig – han hadde nærmest tatt formelen fra franskmennene og brukte den nå mot dem. Da landet var i ferd med å bli overtatt av kommunister, intervenerte amerikanerne. USA fikk mange kritikere som mente å kunne se en kynisk opportunisme; at USA kun ville vise muskler overfor kommunistene etter å ha tapt i Cuba, og at deres posisjon i Vietnam egentlig var en liten brikke i det store spillet som kalles den kalde krigen. Men Vietnamkrigen ble fort for langvarig og for blodig til at den kunne anses som vellykket, både på et strategisk og et symbolsk nivå. Dessuten bidro den til å fremavle en generasjon av intellektuelle via 68-opprøret i Paris, som ytterligere svekket USAs integritet i verden og tydeliggjorde for alle deres imperialistiske motivasjoner. Mens Frankrike ble én av flere nasjoner som sakte, men sikkert ga opp sine drømmer om kolonivelde, kjørte USA fremdeles frontalangrep. Dokumentaren blir gjort aktuell av at USA i dag fremdeles er langt fra å ha tonet ned sin aggressive imperialisme, selv om den er rettet mot andre deler av verden. Kanskje er det som filmskaperens ektemann sier: «Vietnameserne vil helst glemme krigen, mens amerikanerne er fremdeles besatt av den.»

Tianas dypt personlige ønske om å forstå Vietnamkrigen gir en fullstendig unik fremstilling av landets moderne historie.

Du har nå lest 3 gratis artikler denne måned. Er du abonnement, logg inn i
toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.