Gaza fungerer ikke som noe annet enn et stort fengsel, eventuelt som en vei til selvmord

Gaza har gjennomlevd tre kriger i løpet av et så kort tidsrom at selv ti år gamle barn kan huske alle tre. Likevel lever menneskene her i et vakuum av internasjonal glemsel etter et tiår med blokade.

Ahmad al-Kabariti

Hisham Abu Muammar stirrer på en tom notisbok han nettopp kjøpte i den lille bokhandelen i Gaza by. Han kjøpte den til tross for at fine notisbøker går under kategorien unødvendige luksusvarer. I ti års tid har byen hans vært under okkupasjon.
Like lenge har livet hans vært uten retning. Han kan ikke reise til noe annet land i verden. Han kan ikke engang reise til byene i de palestinske territoriene på Vestbredden. Sidene i notisboken kommer neppe til å fylles av viktige milepæler.
Hisham er 31 år, utdannet ingeniør fra Institutt for byplanlegging, men han tror ikke at han noensinne vil få muligheten til å utøve yrket sitt. Notisboken han har kjøpt, er trukket i sort skinn og har en tittel på forsiden: Dagbok 2016. Den kommer til å havne i samme bunke som de andre ni dagbøkene han har kjøpt siden han bestemte seg for å skrive ned alt han opplever, og som nesten utelukkende er vonde erfaringer.

FOTO: Ashraf Amra
FOTO: Ashraf Amra

En likning som aldri går opp. I januar i år inngikk Gaza en avtale om den israelske blokaden, men avtalen drukner i økonomiske, humanitære og politiske kriser. Blokaden ble gradvis innført etter at Hamas vant lovlige valg i 2006. Israel var raskt ute med å erklære Gaza for fiendtlig territorium, og førte deretter tre ødeleggende kriger mot området.
For Hisham, som tilbringer mye av tiden ved stranden med venner fra høyskolen, er emigrasjon til Europa den eneste muligheten til reell endring i livet. En nokså urealistisk, men høyst levende drøm.
«Vi prøver å få til det umulige,» sier Hisham til Ny Tid. «Vi vil reise til Egypt så snart grensen som ble stengt for flere måneder siden, åpnes igjen. Derfra vil vi dra til Tyrkia for å komme oss videre til et hvilket som helst europeisk land, sånn at vi kan realisere drømmene våre. Gaza fungerer ikke som noe annet enn et stort fengsel, eventuelt som en vei til selvmord.»
Han tenker seg om, og legger til: «Det er ikke plass til drømmer i Gaza. Vi som bor her, lever som ofre for knyttneven til atter andre ofre – fra tiden før Hamas, som sloss for å få kontroll over Gaza. Livet her er som å løse en uforståelig likning som aldri går opp. Vi lever i en villrede som er konstant.»
I henhold til uoffisiell statistikk som har kommet Ny Tid i hende fra reisebyråer og turistagenter i Gaza, har omtrent 2000 personer i alderen 24–33 år registrert seg for utreise, i håp om å kunne emigrere til Europa.
Sami Abd al-Malik (40), som holder oppsyn med de hemmelige tunnelene som forbinder Gaza med Egypt, forteller at mange unge mennesker prøver å forhandle med ham om å bli smuglet til Egypt. Selv er han for redd for å få problemer med myndighetene i Gaza og bli arrestert, så han involverer seg ikke. Smugling har uansett blitt ekstremt vanskelig etter at Egypt strammet inn vaktholdet over tunnelene, og oversvømte deler av dem med vann, sier Sami. «Fortvilelsen de unge lever i her, får dem til å betale opptil 5000 dollar bare for å bli smuglet ut i den egyptiske ørkenen,» forteller han. «I tillegg må de betale for å bli fraktet til Hellas eller Tyrkia, og deretter til Europa.»

Farlig situasjon. På denne trange stripen av Middelhavets østkyst bor nærmere to millioner mennesker. 40 prosent av dem lever under fattigdomsgrensen. Halvparten av befolkningen er dessuten helt avhengig av internasjonal bistand. I tillegg regnes det at 43 prosent av familiene opplever kjønnsbasert vold i hjemmet. Minst halvparten av barna har behov for psykologhjelp som ikke er tilgjengelig.

Du har nå lest 4 frie artikler denne måned.

Logg inn (krever online abonnement, 69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.