På den andre siden av Gazas grense i sørvest pågår en egyptisk militæraksjon i Sinai mot IS og militante salafister. Egypterne forsøker å avverge smugling av våpen inn til Gaza. Samtidig foreligger det forslag om å utvide Gazastripen til den egyptiske halvøya, å bosette millioner av Gazas befolkning på den egyptiske halvøya og igangsette økonomiske prosjekter – i tråd med de regionale endringene som er foreslått av amerikanerne for å få slutt på konflikten i Midtøsten.
Adnan Abu Amer, som leder instituttet for statsvitenskap og mediefag ved Umma-universitetet i Gaza, husker godt dokumentet som Israels tidligere sikkerhetsrådgiver Giora Eiland skrev tidlig i 2010. Det omfattende, detaljerte dokumentet inneholder et forslag der amerikanerne ville at arabiske land skulle gi fra seg enkelte landområder for å bedre forholdet til Israel.
Det eneste arabiske land har, og som Israel og Palestina så sårt trenger, er landområder. Hvis disse landene ga fra seg mindre områder, ville det være gunstig for alle parter. Et bytte av territorier er basert på en forutsetning om at Egypt må gi fra seg 720 kvadratkilometer av Sinaihalvøya til en framtidig palestinsk stat. Til gjengjeld skal Egypt få den sørlige delen av Negev, som var Israel-okkupert territorium i 1948.
Gavepakke
I henhold til denne planen kan den palestinske befolkningen bosette seg i Sinai-områdene som vil bli annektert til Gazastripen, og de ville få muligheter til å bygge en havn og en internasjonal flyplass. Jordan vil få en fordel av prosjektet gjennom havnen i Gaza mot Middelhavet, med transitt for importerte europeiske varer og eksport til golfen og Irak. Jordan vil også få lov til å repatriere 70 000 flyktninger til den «utvidede stripen». Israel på sin side vil annektere alle bosetninger på Vestbredden og alt som faller innenfor atskillelsesmuren.
Det eneste arabiske land har, og som Israel og Palestina så sårt trenger, er
landområder.
Ifølge Abu Amer vil en slik løsning være en gavepakke for Israel. Israelerne kan trekke seg tilbake fra sitt ansvar i Gaza, og palestinerne vil få en gulrot som holder dem i sjakk, siden de vil være opptatt av egen utvikling.
I øyeblikket håndterer Egypt og Hamas krisen i Gaza uten at det skjer noen folkevandring mot Kairo eller Tel Aviv, sier Abu Amer til Ny Tid. En evigvarende splittelse er et mål for Israel hvis drømmen om å annektere Gaza til Egypt blir realisert.
I denne sammenhengen bør det nevnes at FN i 2012 og 2015 advarte om at forholdene i Gaza var så alvorlige at området vil være ubeboelig innen 2020. Det er bare få måneder til. Imidlertid forkaster den politiske analytikeren Talal Okal spådommen: «Gaza kan vise seg å klare seg til tross for sine begrensede ressurser, men den kalkulerte utarmingstaktikken fra Israel og Egypt vil kunne oppfylle FNs profetier.»
Protester
På vei mot grensen i øst som skiller Gaza og Israel, pågår det fortsatt protester etter 72 uker. Vi møter Aisha Abu Rahma (31), en av tusenvis av demonstranter. Hun holder en liten plastpose fylt av stein som hun deler ut til demonstrantene, som kaster steinene mot de israelske soldatene som er gjemt på den andre siden av gjerdet.
Frisøren Aisha er usikker på hvor lenge demonstrasjonene vil pågå: «Et konkret scenario er uforutsigbart i Gaza. Gaza er som kvikksand. Hver dag er det et uventet scenario som kan velte eventuelle forventede scenarioer.»
Protestene startet 30. mars 2018, med et krav om at palestinske flykninger skulle få vende hjem, og krav om et opphør av den 13 år lange israelske blokaden.
FN advarte i 2012 og 2015 at forholdene i Gaza var så alvorlige at
området vil værubeboelig innen 2020.
Talal Okal støtter de kvinnelige demonstrantenes syn: «Israelsk støtte til Hamas vil kunne gjenopptas, Trumps plan vil kunne gjennomføres, og Gaza vil bli bevilget milliarder av dollar i støtte fra giverland. FNs profeti kan gjøres om til et speilbilde der Gaza er en del av en ny stat, et nytt Palestina med en ny valgt regjering, der Hamas må overlate alle våpen til egyptiske myndigheter, og alle grenser gjenåpnes for handel – noe som ser ut til å være hensikten med beleiringen og krigen mot Gaza.
Hamas er en del av dette planlagte scenarioet. Å holde den islamske bevegelsen under beleiring med hjelp fra Qatar hjelper ikke Gaza. Å øke intensiteten i konfrontasjonene i de ukentlige protestene kan føre til en ødeleggende krig, og det ønsker ikke Hamas; de vil heller bedre levevilkårene i Gaza og har ingen andre alternativer – de venter på fundamentale endringer. Men Hamas vil ikke gi fra seg kontrollen over Gaza. Det ser ut til at de prøver å manøvrere med både Israel og den palestinske selvstyremyndigheten mens de kjøper seg tid i påvente av omfattende endringer i regionen.
De unge forlater Gaza
Asmaa Yonus’ (52) yngste sønn vil emigrere til Belgia, og hun klarer ikke å overtale ham til å bli. Hun er fortvilet, overbevist om at hun aldri vil få se igjen sine tre sønner. Ingeniøren Raouf klarte å flykte til Sverige, Tawfeeq har migrert til Tyrkia. Nå venter yngstemann Nezar (28) på at det skal bli hans tur til å krysse grensen til Egypt. «De siste årene har vært tøffe, og jeg har forandret mening om at Gaza vil kunne tilby unge mennesker en framtid. Hele familien er frustrert over hvor ille dagliglivet er blitt», sier Nezar til Ny Tid. «Unge mennesker i Gaza vokser opp under beleiring, militær opptrapping og fattigdom og blir bare stående ved gjerdet for å protestere. Det orker vi ikke mer, hva er framtiden i det?» spør han. Brødrene er ikke unntaket. Ifølge en undersøkelse gjennomført av Palestinian Center for Policy and Survey Research emigrerer 50 prosent av voksne i Gaza av politiske, økonomiske eller sikkerhetsmessige årsaker. Gaza sliter med økende arbeidsledighet – den høyeste i verden – og mer enn to tredjedeler av befolkningen lever i fattigdom. Man kan forlate Gaza på to måter: enten via Erez og inn i Israel, noe som krever en tillatelse det er vanskelig å skaffe, og som gis dem som passer inn i kategorier definert av israelerne – som eksempelvis godkjente forretningsmenn eller alvorlig syke, eller via Rafah og inn i Egypt. Rafah er den eneste muligheten for majoriteten av palestinerne som lever i Gaza.Les også: Barn på sultegrensen
