Gaza: En silketråd skiller liv fra død

ISRAEL-PALESTINA: For folk på Gazastripen er håpet i ferd med å renne ut.
FOTO: NADIA OTHMAN
FOTO: NADIA OTHMAN
Avatar
Othman er fast korrespondent for Ny Tid, bosatt i Gaza.
Email: othman@nytid.no
Publisert: 02.05.2019

Hvis du en dag skulle befinne deg på den 40 kilometer lange gaten Al-Rasheed i Gaza, noen meter unna de illeluktende middelhavsbølgene, ville alt, med mindre dette var en fredag, se fredfullt ut – unge menn spiser nudler eller jogger forbi med schæferhundene sine. Nattestid er roen vanligvis brutt av vestlig musikk som dunker høylytt fra en lang rekke kafeer på venstre side av trefeltsgaten i denne kystenklaven som nå har vært beleiret i 13 år, mens besøkende nyter kvelden – røyker smaksatte vannpiper og spiller kort, særlig på torsdagskvelder.

Ukentlige demonstrasjoner

De utelukkende mannlige besøkende (kvinner har ingen adgang grunnet sosiale restriksjoner) betrakter disse kafeene som det eneste stedet hvor de kan søke tilflukt fra tilværelsen i Gaza. De anser seg som «viljesvake og i dårlig psykisk forfatning» siden de fortsatt lever under regionens politiske rivalisering og en streng israelsk blokade, enda den siste israelske soldaten trakk seg ut av Gaza i 2005.

Men hver fredag klokken tolv er det en annen type kaos som snur opp ned på den «falske nytelsen» i kafeene langs muren som skiller Gaza fra Israel. Ropene fra tusenvis av sinte demonstranter iblandet sirenene fra ambulanser med skadde israelske snikskyttere som retter skudd og kaster tåregass mot demonstrantene.

«Vår generasjon er dypt preget av konflikten med Israel etter å ha opplevd tre store kriger eller militære eskaleringer i form av rakettoppskytinge fra begge sider.»

Det har gått over et år siden «Den store marsjen hjem»-demonstrasjonene brøt ut på grensen mellom Gazastripen og Israel. Siden 30. mars har demonstranter i Gaza forlangt å få komme tilbake til hjemmene og landsbyene sine i det historiske Palestina og krevd en slutt på Israels 13 år lange blokade av Gazastripen, som har uthult kystenklavens økonomi og frarøvet områdets om lag to millioner innbyggere en rekke grunnleggende livsnødvendigheter. Mer enn 250 palestinere har blitt drept under de pågående demonstrasjonene, deriblant 6 kvinner.

Mot kollaps?

Nærmere to millioner palestinere er fanget på Gazastripen, holdt tilbake av restriksjoner på reise og handel som er påført av Israel, Egypt og den palestinske selvstyremyndigheten for å legge press på Hamas, som styrer området.

Esra’a Abu Tahoun, en 27 år gammel telefonapp-programmerer fra Gaza by, beskriver territoriet slik: «En silketråd skiller liv fra død i Gaza.» Hun tilhører en generasjon som har levd hele livet i det inngjerdede 360 kvadratkilometer store territoriet. Til forskjell fra foreldregenerasjonen, som husker en tid da tusenvis av mennesker fra Gaza jobbet i Israel, har svært få av hennes generasjon møtt en israeler. «Vår generasjon er dypt preget av konflikten med Israel etter å ha opplevd tre store kriger eller militære eskaleringer i form av rakettoppskytinger fra begge sider», forteller Esra’a til Ny Tid.

FOTO: NADIA OTHMAN
FOTO: NADIA OTHMAN

15. mars angrep israelske krigsfly 100 mål langs Gazastripen. Dette skjedde etter at raketter angivelig ble skutt fra Gaza mot et område utenfor Tel Aviv. «Selv om det endte opp uten sivile tap, tenner det nye gnister mellom palestinske fraksjoner (Fatah og Hamas)», fortsetter hun.

Esra’a, som jobber for et kuwaitisk softvareselvskap, ser på sin generasjon som «en dråpe i havet» i en økonomi med mer enn 70 prosent arbeidsledighet blant unge, et kollapset helsesystem og et samfunn hvor folk drikker forurenset vann og må leve med stadig strømmangel.

«Til og med havet har blitt en grå dam på grunn av kloakkutslippene. Gazas eneste pusterom har også blitt et offer.» En infrastruktur i forfall, kroniske strømbrudd og drivstoffmangel som følge av Israels blokade av området har forstyrret vannrensingen og kloakkanlegget.Tilbake på stranden i den vestlige delen av Gaza sier arbeidsledige Murad al-Jarajwa (29) at han hver dag må velge «å leve livet sitt blant bombeangrep – jogge med hunden sin langs stranden, lete etter en jobb som sjelden er betalt, tilbringe kvelden på en fest hos en venn eller ta turen til en av de ukentlige protestene».

FOTO: NADIA OTHMAN
FOTO: NADIA OTHMAN

For det kan Murad måtte betale en høy pris. «Jeg kan bli skutt og miste en arm eller et bein. I tillegg har jeg ingen reell kontroll over livet mitt, ettersom beseiringen påvirker alt ned til den minste detalj», utdyper han på en sjelden konsert i byen.

Muligheten til å kunne arrangere en konsert i Gaza byr seg ikke ofte; kulturtilbudet har stupt siden Hamas tok over makten i 2007.

Edward Said-konservatoriet, som sponset konserten, viste stolt fram Gazastripens eneste flygel. Instrumentet ble nesten ødelagt av israelske luftangrep som førte til store ødeleggelser i konservatoriet både i krigen i 2008 og i 2014. Senere sendte en belgisk veldedighetsorganisasjon utenlandske eksperter til Gaza for å renovere instrumentet.

«Verdens største fengsel»

Analytikeren Fathi Sabbah, som skrive for den London-baserte avisen al-Hayat, bekrefter overfor Ny Tid at akkumuleringen av disse livstruende forholdene i Gaza har fått titusener til å protestere langs grensen hver fredag i over et år, og til å kaste molotovcocktails og stein på israelske snikskyttere. Sabbah legger til at Gaza har blitt forvandlet til en «et håpløst, hjelpeløst og maktesløst område hvor mennesker er innestengt i verdens største fengsel».

FOTO: NADIA OTHMAN
FOTO: NADIA OTHMAN

«Folk føler seg fanget. De føler seg lammet og ute av stand til å endre situasjonen», uttalte Hasan Ziyada, direktør for Gaza Community Mental Health Program til Palestine Daily sist juni. «Resultatet er mye psykisk stress og traumer.»

WHO har anslått at opptil 20 prosent av Gazas befolkning sannsynligvis har alvorlige psykiske helseproblemer. I 2017 hadde antallet pasienter ved psykiatriske helseklinikker i statlig regi steget hele 70 prosent fra året før.

Gaza har lenge vært ensbetydende med vold og usikkerhet. Men den verste konfliktperioden har vært det siste tiåret, hvor mer enn 4000 palestinere har blitt drept i løpet av 3 år med krig mellom Hamas og Israel ifølge den israelske menneskerettighetsorganisasjonen B’Tselem.

Flere timer før rakettoppskytingene på 15. mars ble det arrangert fredelige protestaksjoner i tre av Gazas flyktningeleirer med appeller fra «Ungdomsbevegelsen» om bedre levevilkår. Hundrevis av sivile samlet seg etter at bevegelsen publiserte oppfordringer på sosiale medier om å delta i fredelige demonstrasjoner under slagordene: «La oss bygge det opp – De sultnes revolusjon – Ned med de høye prisene.»

Sikkerhetstjenestene oppløste protestaksjonene etter å ha utløst skudd og banket opp enkelte demonstranter. De arresterte også flere av demonstrantene, også noen av dem som sto bak organiseringen.

I en toetasjes thairestaurant nord i Gaza By møter jeg Wafa’a Abu Maraka (30) og ektemannen Mansour (34), som er regnskapsfører. «Før blokaden hadde vi en økonomisk krise. Vi hadde samfunnsutfordringer. Men nå har ting forverret seg kraftig», sier Wafa’a, som er mor til fire barn. «Folk hadde et visst håp om bedre tider i Gaza. De kunne leve et komfortabelt liv, de kunne reise rimelig til Kairo», sier Mansour. «Nå leter familiene på nettet etter land i Europa de kan søke asyl i. De har ikke lenger noe håp for framtiden.»

Kommentarer