(18.5.21): I går snakket jeg med vår kollega og venn dr. Khamis Essi, en lege som bor midt i Gaza. Han sa at det de opplever nå, er forferdelig skremmende. Da jeg lyttet til det han fortalte, tenkte jeg at i tillegg til skrekkopplevelsen ved å være i livsfare, eller bli skadet, kommer den psykologiske terroren når flyene kommer mot Gazastripen med lys, høye lyder og risting. Selvfølgelig påvirker dette alle, og barna i særdeleshet.
Vi opplevde det andre palestinske opprøret i 2000–2004, så jeg vet hvordan angrep påvirker barn – både vår egen tiåring og barna til slekt og venner som ble utsatt for dette.
Med tanke på alt som skjer nå, synes jeg det er urovekkende at mange vestlige medier – også arabiske medier – samt mange vestlige regjeringer fortsatt er opptatt av dagens hendelser uten å ta opp årsaken til problemet.
Boliger jevnes med jorden
Overraskende nok ser verden ut til å være mer sjokkert over Israels bombing og ødeleggelse av kontorbygningen i Gaza by der Associated Press holdt til, enn av bombingen og ødeleggelsen av folks hjem: Familier utryddes når fleretasjes boligblokker jevnes med jorden, og sivile flykter uten å ha noe sted å ta veien – noen søker beskyttelse i FNs UNRWA-skoler, som ikke er forberedt på å ta imot folk.
Hva slags maktforhold, interesser og hensyn ligger til grunn for måten vestlige
ledere og medier omtaler Palestina på?
Vestlige medier utelater også viktig bakgrunnsinformasjon, og bruker til og med bestemte ord for å tilsløre virkeligheten, heller enn å nevne de historiske årsakene til Palestina-spørsmålet. For eksempel leser vi at «23 er døde i Gaza, 8 israelere drept av Hamas-raketter»!
I tillegg fremstiller vestlige medier det som at palestinere og israelere er likestilt, selv om Israel er okkupant og kolonimakt, mens palestinere er okkupert og kolonisert og kontrollert av et israelsk apartheidregime.
Dette faktumet er fortsatt skjult, selv om enkelte medier begynner å heve stemmen om Apartheid-Israel og Israels koloniprosjekt, som en fremragende New York Times-kronikk nylig som forklarte at palestinske flyktninger fortjener å komme hjem. Tidligere ville dette vært uhørt. Kanskje er dette en ringvirkning av Black Lives Matter-bevegelsen i USA, som åpnet verdens øyne for urettferdigheter, strukturell og systemisk diskriminering og undertrykkelse ikke bare av svarte i USA, men av mennesker andre steder, inkludert palestinere.
Hva er det som skjer?
Følgende punkter kan hjelpe folk å forstå hva som egentlig skjer:
Følgende punkter kan hjelpe folk å forstå hva som egentlig skjer:
- Generelt ser det ut til at mange vestlige regjeringer og medier presenterer hendelsene uten å nevne årsaken til problemet: Den stammer fra 1948 med etableringen av Israel, oppløsningen av det palestinske samfunnet og tvangsflyttingen som gjorde to tredjedeler av den palestinske befolkningen til flyktninger uten rett til å returnere til sitt eget hjemland. Det er dette som er nakba (katastrofe på arabisk); den fant sted for 73 år siden og har vart til i dag.
- Selv om jeg forstår at det er en del av den britiske kolonimentaliteten, synes jeg fremdeles det er overraskende at britene tilbød Palestina til jøder fra Europa som led under antisemittisme og holocaust. Palestinerne hadde ikke noe med denne forferdelige og tragiske historiske fasen å gjøre. Kolonimaktens slagord «Et land uten folk for et folk uten land» for å rettferdiggjøre bosetting av jøder fra Europa og utvisning av palestinere fra deres land er rett og slett en løgn. Jeg og mange andre palestinere har slektstrær og andre dokumenter som viser at vi har bodd i Palestina i århundrer. Familietreet mitt går tilbake til 1636 og viser at vi har vært her i Palestina en god stund.
- Jeg synes også det er utrolig at FN bestemte seg for å dele Palestina. FN delte opp et land – et land organisasjonen ikke eide – for å gi over halvparten av dette landet til det som nå kalles Israel. Det førte til oppløsningen av det palestinske samfunnet, der to tredjedeler av befolkningen ble spredt som flyktninger til nabolandene, på Vestbredden, Gazastripen og over hele verden. Dette er roten til problemet, som ofte dekkes til, benektes og skyves til siden.
- Dette ble forsterket da Vestbredden, inkludert det palestinske Øst-Jerusalem og Gazastripen, kom under israelsk militærstyre og ble kolonisert som et resultat av den arabisk-israelske krigen i 1967, kalt naksa (tilbakeslag på arabisk).
- På Vestbredden betydde – og betyr fortsatt – denne koloniseringen ulovlig overtakelse av landområder, ulovlig politisk vold fra bosetterne og den israelske hæren, fragmentering av land, enklaver, kontroll av økonomien, kontroll over folks bevegelser så vel som varetransport. Det betyr kontroll over land, vann, luft, israelske kontrollposter overalt, og forbud mot samfunnsutvikling. Det betyr etablering av israelske bosetninger på Vestbredden, hvilket er ulovlig i henhold til Genèvekonvensjonene.
- Osloavtalen fra 1993 befestet Israels kontroll over Vestbredden og Gazastripen. Det førte til at 60 prosent av Vestbredden ble fullstendig kontrollert av Israel, 18 prosent ble under palestinsk kontroll..
- Fra 1990-tallet ble det en stadig mer omfattende beleiring på Gazastripen. I 2006 ble situasjonen forsterket som et resultat av det demokratiske valget av Hamas. Vesten og Israel nektet å erkjenne den demokratisk valgte regjeringen og tvang frem en splittelse mellom Fateh på Vestbredden og Hamas på Gazastripen. Dette førte til en deling av de to områdene og folket, slik vi kjenner det i dag.
- Israel har i mange år jobbet systematisk med å gjøre palestinsk Øst-Jerusalem jødisk. Metodene inkluderer annektering og tvangsutsending av palestinske familier. Den palestinske befolkningen blir innbyggere uten politiske eller andre rettigheter.
- Vi står nå overfor en annektering av J#ordandalen, rundt 30 prosent av Vestbredden, og hyppige angrep fra den israelske hæren og bosetterne mot palestinere på forskjellige tidspunkter. De ønsker landet uten dets nåværende innbyggere. Palestinerne er et truet folk.
Fremtiden?
Selv om det er tragisk, ser det ut til at disse hendelsene har forent alle palestinere, på Vestbredden, i Øst-Jerusalem, på Gazastripen, i Israel og i utlandet.
Vi får se hvordan ting utspiller seg. Situasjonen vil sannsynligvis roe seg ned, som de siste årene. Noen kaller dette en tredje intifada, selv om den er annerledes fra de tidligere opprørene.
Verden ser ut til å være mer sjokkert over Israels bombing og ødeleggelse av kontorbygningen der Associated Press holdt til, enn over bombingen og ødeleggelsen
av folks hjem.
Og spørsmålet er: Hva var bakgrunnen for det siste brutale angrepet?
Hvorfor erkjenner ikke verden årsaken til problemet: opprettelsen av staten Israel på bekostning av palestinere som ikke hadde noe med europeisk antisemittisme å gjøre, med millioner av palestinske flyktninger som med rette venter på å komme hjem, med israelsk militær okkupasjon og kolonisering av Vestbredden og Gazastripen inkludert Øst-Jerusalem, som ønsker landet uten dets folk; med apartheidregimet og en beleiring på Gazastripen?
Hva slags maktforhold, interesser og hensyn ligger til grunn for måten vestlige ledere og medier omtaler Palestina på?
se også: Intet sted er trygt
Oversatt fra arabisk til engelsk av A.Z. Foreman. Norsk oversettelse ved Iril Kolle. Deler av teksten er publisert i A Map of Absence: An Anthology of Palestinian Writing on the Nakba.
