Abonnement 790/år eller 190/kvartal

Gaza: Årsakene må få oppmerksomhet

Rita Giacaman
Rita Giacaman
Giacaman is a professor of public health at the Institute of Community and Public Health, Birzeit University. Founder of the Institute, Rita has chronicled the effects of Israeli military occupation on the life and health of Palestinians under occupation.
ANGREP / Vestlig presse og regjeringers omtale av det siste brutale israelske angrepet på palestinerne er historieløs.

(18.5.21): I går snakket jeg med vår kollega og venn dr. Khamis Essi, en lege som bor midt i Gaza. Han sa at det de opplever nå, er forferdelig skremmende. Da jeg lyttet til det han fortalte, tenkte jeg at i tillegg til skrekkopplevelsen ved å være i livsfare, eller bli skadet, kommer den psykologiske terroren når flyene kommer mot Gazastripen med lys, høye lyder og risting. Selvfølgelig påvirker dette alle, og barna i særdeleshet.

Vi opplevde det andre palestinske opprøret i 2000–2004, så jeg vet hvordan angrep påvirker barn – både vår egen tiåring og barna til slekt og venner som ble utsatt for dette.

Med tanke på alt som skjer nå, synes jeg det er urovekkende at mange vestlige medier – også arabiske medier – samt mange vestlige regjeringer fortsatt er opptatt av dagens hendelser uten å ta opp årsaken til problemet.

Boliger jevnes med jorden

Overraskende nok ser verden ut til å være mer sjokkert over Israels bombing og ødeleggelse av kontorbygningen i Gaza by der Associated Press holdt til, enn av bombingen og ødeleggelsen av folks hjem: Familier utryddes når fleretasjes boligblokker jevnes med jorden, og sivile flykter uten å ha noe sted å ta veien – noen søker beskyttelse i FNs UNRWA-skoler, som ikke er forberedt på å ta imot folk.

Hva slags maktforhold, interesser og hensyn ligger til grunn for måten vestlige
ledere og medier omtaler Palestina på?

Vestlige medier utelater også viktig bakgrunnsinformasjon, og bruker til og med bestemte ord for å tilsløre virkeligheten, heller enn å nevne de historiske årsakene til Palestina-spørsmålet. For eksempel leser vi at «23 er døde i Gaza, 8 israelere drept av Hamas-raketter»!

I tillegg fremstiller vestlige medier det som at palestinere og israelere er likestilt, selv om Israel er okkupant og kolonimakt, mens palestinere er okkupert og kolonisert og kontrollert av et israelsk apartheidregime.

Dette faktumet er fortsatt skjult, selv om enkelte medier begynner å heve stemmen om Apartheid-Israel og Israels koloniprosjekt, som en fremragende New York Times-kronikk nylig som forklarte at palestinske flyktninger fortjener å komme hjem. Tidligere ville dette vært uhørt. Kanskje er dette en ringvirkning av Black Lives Matter-bevegelsen i USA, som åpnet verdens øyne for urettferdigheter, strukturell og systemisk diskriminering og undertrykkelse ikke bare av svarte i USA, men av mennesker andre steder, inkludert palestinere.

Foto: Ashraf Amra

Hva er det som skjer?

Følgende punkter kan hjelpe folk å forstå hva som egentlig skjer:

Følgende punkter kan hjelpe folk å forstå hva som egentlig skjer:

  1. Generelt ser det ut til at mange vestlige regjeringer og medier presenterer hendelsene uten å nevne årsaken til problemet: Den stammer fra 1948 med etableringen av Israel, oppløsningen av det palestinske samfunnet og tvangsflyttingen som gjorde to tredjedeler av den palestinske befolkningen til flyktninger uten rett til å returnere til sitt eget hjemland. Det er dette som er nakba (katastrofe på arabisk); den fant sted for 73 år siden og har vart til i dag.
  2. Selv om jeg forstår at det er en del av den britiske kolonimentaliteten, synes jeg fremdeles det er overraskende at britene tilbød Palestina til jøder fra Europa som led under antisemittisme og holocaust. Palestinerne hadde ikke noe med denne forferdelige og tragiske historiske fasen å gjøre. Kolonimaktens slagord «Et land uten folk for et folk uten land» for å rettferdiggjøre bosetting av jøder fra Europa og utvisning av palestinere fra deres land er rett og slett en løgn. Jeg og mange andre palestinere har slektstrær og andre dokumenter som viser at vi har bodd i Palestina i århundrer. Familietreet mitt går tilbake til 1636 og viser at vi har vært her i Palestina en god stund.
  3. Jeg synes også det er utrolig at FN bestemte seg for å dele Palestina. FN delte opp et land – et land organisasjonen ikke eide – for å gi over halvparten av dette landet til det som nå kalles Israel. Det førte til oppløsningen av det palestinske samfunnet, der to tredjedeler av befolkningen ble spredt som flyktninger til nabolandene, på Vestbredden, Gazastripen og over hele verden. Dette er roten til problemet, som ofte dekkes til, benektes og skyves til siden.
  4. Dette ble forsterket da Vestbredden, inkludert det palestinske Øst-Jerusalem og Gazastripen, kom under israelsk militærstyre og ble kolonisert som et resultat av den arabisk-israelske krigen i 1967, kalt naksa (tilbakeslag på arabisk).
  5. På Vestbredden betydde – og betyr fortsatt – denne koloniseringen ulovlig overtakelse av landområder, ulovlig politisk vold fra bosetterne og den israelske hæren, fragmentering av land, enklaver, kontroll av økonomien, kontroll over folks bevegelser så vel som varetransport. Det betyr kontroll over land, vann, luft, israelske kontrollposter overalt, og forbud mot samfunnsutvikling. Det betyr etablering av israelske bosetninger på Vestbredden, hvilket er ulovlig i henhold til Genèvekonvensjonene.
  6. Osloavtalen fra 1993 befestet Israels kontroll over Vestbredden og Gazastripen. Det førte til at 60 prosent av Vestbredden ble fullstendig kontrollert av Israel, 18 prosent ble under palestinsk kontroll..
  7. Fra 1990-tallet ble det en stadig mer omfattende beleiring på Gazastripen. I 2006 ble situasjonen forsterket som et resultat av det demokratiske valget av Hamas. Vesten og Israel nektet å erkjenne den demokratisk valgte regjeringen og tvang frem en splittelse mellom Fateh på Vestbredden og Hamas på Gazastripen. Dette førte til en deling av de to områdene og folket, slik vi kjenner det i dag.
  8. Israel har i mange år jobbet systematisk med å gjøre palestinsk Øst-Jerusalem jødisk. Metodene inkluderer annektering og tvangsutsending av palestinske familier. Den palestinske befolkningen blir innbyggere uten politiske eller andre rettigheter.
  9. Vi står nå overfor en annektering av J#ordandalen, rundt 30 prosent av Vestbredden, og hyppige angrep fra den israelske hæren og bosetterne mot palestinere på forskjellige tidspunkter. De ønsker landet uten dets nåværende innbyggere. Palestinerne er et truet folk.

Fremtiden?

Selv om det er tragisk, ser det ut til at disse hendelsene har forent alle palestinere, på Vestbredden, i Øst-Jerusalem, på Gazastripen, i Israel og i utlandet.

Vi får se hvordan ting utspiller seg. Situasjonen vil sannsynligvis roe seg ned, som de siste årene. Noen kaller dette en tredje intifada, selv om den er annerledes fra de tidligere opprørene.

Verden ser ut til å være mer sjokkert over Israels bombing og ødeleggelse av kontorbygningen der Associated Press holdt til, enn over bombingen og ødeleggelsen
av folks hjem.

Og spørsmålet er: Hva var bakgrunnen for det siste brutale angrepet?

Hvorfor erkjenner ikke verden årsaken til problemet: opprettelsen av staten Israel på bekostning av palestinere som ikke hadde noe med europeisk antisemittisme å gjøre, med millioner av palestinske flyktninger som med rette venter på å komme hjem, med israelsk militær okkupasjon og kolonisering av Vestbredden og Gazastripen inkludert Øst-Jerusalem, som ønsker landet uten dets folk; med apartheidregimet og en beleiring på Gazastripen?

Hva slags maktforhold, interesser og hensyn ligger til grunn for måten vestlige ledere og medier omtaler Palestina på?

se også: Intet sted er trygt


Oversatt fra arabisk til engelsk av A.Z. Foreman. Norsk oversettelse ved Iril Kolle. Deler av teksten er publisert i A Map of Absence: An Anthology of Palestinian Writing on the Nakba.

- egenannonse -

Siste kommentarer:

Siste artikler

Vår skjebnesvangre skjebne (ANTI-ØDIPUS OG ØKOLOGI)

FILOSOFI: Kan en værenstenkning hvor tilblivelse, vekst og forandring er grunnleggende, åpne for nye og mer økologisk fruktbare forståelser av og holdninger til verden? For Deleuze og Guattari begynner ikke begjæret med mangel og er ikke begjær etter det vi ikke har. Gjennom fokus på begjær som tilknytning og kobling – en forståelse av identitet og subjektivitet som grunnleggende knyttet til det mellomliggende som tilkoblingen utgjør. Det de får frem ved å påpeke dette, er hvordan det ødipale begjæret og kapitalismen er knyttet til hverandre, og til konstitueringen av en bestemt form for personlig identitet eller subjektivitet. Men i dette essayet av Kristin Sampson, knyttes Anti-Ødipus også opp til førsokratikeren Hesiod, til noe helt pre-ødipalt. NY TID gir leseren her et filosofisk dypdykk til ettertanke.

En kærlighedsaffære med livets stof

MAT: Denne bog kan beskrives slik: «En fest af historier, poesi og kunst, der udforsker madkulturen i en tid med konvergerende økologiske kriser – fra den fortærende landbrugsmaskine til den genopbyggende gærende krukke.»

Om forholdet mellom diktning og filosofi

FILOSOFI: Stefán Snævarr går i boken The Poetics of Reason mot et for stramt begrep om rasjonalitet: Å leve rasjonelt er ikke bare å finne de beste midlene til å realisere ens mål, men også å gjøre livet meningsfullt og sammenhengende. Deler av dette arbeidet bør inn i alle fagområder som er opptatt av modeller, metaforer og fortellinger.

Utopiens glød

FILOSOFI: roblemet med en håbefuld optimisme er, at den ikke tager tidens klimakrise tilstrækkelig alvorlig og ender med at acceptere tingenes tilstand. Men findes der et håb og en utopi der gemmer på en skabende og kritisk kraft? NY TID ser her nærmere på tyske Ernst Blochs håbsfilosofi. For tyske Ernst Bloch må man genopdage den ild i vores konkrete erfaring der foregriber mulige fremtider i det virkelige her og nu.

Gjensyn med virkelighetens maskinrom

AGORA: Snaue 50 år etter publikasjonen av Anti-Ødipus av Gilles Deleuze og Félix Guattari har ikke verket mistet sin relevans ifølge det norske tidsskriftet AGORAs nye temanummer. Anti-Ødipus har snarere vist seg som en profetisk og høyt anvendelig begrepslig verktøykasse til granskningen av en finans- og informasjonskapitalistisk samtid. I dette essayet henvises det også til bokens påstand om at det ikke finnes noen økonomi eller politikk som ikke i høyeste grad er gjennomsyret av begjær. Og hva med det fascistiske der noen ledes til å begjære sin egen undertrykkelse som om det innebar frelse?

Selviscenesettelsen som kunstnerisk strategi

FOTO: Frida Kahlo var midtpunktet i en sofistikert internasjonal krets av kunstnere, skuespillere, diplomater og filmregissører. I Mexico var hun tidlig en tehuana – et symbol på en myndiggjort kvinne som representerer et annet kvinneideal enn det som er forankret i den tradisjonelle marianismo. Men kan vi også her se de kvinnelige stereotypiene ‘skjøge’ og ‘madonna’ i én og samme person?

Vi lever i en kollektiv drømmeverden

ESSAY: Bibelen, ifølge Erwin Neutzsky-Wulff: Testamentene i Bibelen er relatert til en «besynderlig blanding av babylonsk mytologi, myter, og historieforfalskning». For ham har ingen religion som kristendommen frembrakt like mange uhyrlige påstander, og ingen har i samme grad tatt det samme for innlysende sannheter. Neutzsky-Wulff behersker ti språk flytende og påstår at ingen ytre verden står i motsetning til den indre. Dessuten at med et såkalt subjektivt ‘jeg’ er vi fanger i et somatisk fengsel. Mulig å forstå?

Hvorfor spør vi alltid om grunnen til at menn begår voldsgjerninger, istedenfor å spørre hvorfor de ikke lar det være?

FEMICID: Drap på kvinner skjer ikke bare strukturelt og ikke bare ut fra kvinnefiendtlige motiver – de blir også i høy grad bagatellisert eller går ustraffet.

Jeg var helt ute av verden

Essay: Forfatteren Hanne Ramsdal forteller her hva det vil si å bli satt ut av spill – og komme tilbake igjen. En hjernerystelse fører blant annet til at hjernen ikke klarer å dempe inntrykk og følelser.

Når man i stillhet vil disiplinere forskningen

PRIO: Mange som reiser spørsmål om legitimiteten til USAs kriger, synes å bli presset ut fra forsknings- og mediainstitusjoner. Et eksempel er her Institutt for fredsforskning (PRIO), som har hatt forskere som historisk sett har vært kritiske til enhver angrepskrig – som neppe har tilhørt atomvåpnenes nære venner.

Er Spania en terrorstat?

SPANIA: Landet får skarp kritikk internasjonalt for politiets og sivilgardens utstrakte bruk av tortur som aldri straffeforfølges. Regimeopprørere fengsles for bagateller. Europeiske anklager og innvendinger ignoreres.

Er det noen grunn til å juble over koronavaksinen?

COVID-19: Fra offentlig hold ytres det ingen reell skepsis til koronavaksinen – man anbefaler vaksinering, og folket er positive til vaksinen. Men er omfavnelsen av vaksinen basert på en informert beslutning eller et blindt håp om en normal hverdag?

De militære sjefene ville utslette Sovjet og Kina, men Kennedy sto i veien

Militært: Vi tar for oss amerikansk strategisk militærtenkning (SAC) fra 1950 til i dag. Kommer den økonomiske krigen å bli supplert ved en biologisk krig?

Hjemlengsel

Bjørneboe: Jens Bjørneboes eldste datter reflekterer i dette essayet over en mindre kjent psykologisk side ved sin far.

Arrestert og satt på glattcelle for Y-blokka

Y-BLOKKA: Fem demonstranter ble ført vekk i går, blant dem Ellen de Vibe, tidligere direktør i Oslos plan- og bygningsetat. Samtidig havnet Y-interiøret i containere.

En tilgitt, lutret og salvet korgutt

Tangen: Finansnæringen tar kontroll over norsk offentlighet.

Michael Moores nye film: Kritisk til alternativ energi

MiljøFor mange er grønne energiløsninger bare en ny måte å tjene penger på, hevder regissør Jeff Gibbs.

Pandemien vil skape en ny verdensorden

Mike Davis: Ifølge aktivisten og historikeren Mike Davis ligger det i ville reservoarer, som blant flaggermus, opptil 400 typer koronavirus som bare venter på å smitte over til andre dyr og mennesker.

Sjamanen og den norske ingeniøren

SAMHOLD: Forventningen om et paradis fritt for moderne framskritt ble til fortellingen om det motsatte, men mest av alt handler Newtopia om to svært ulike menn som støtter og hjelper hverandre når livet er som mest brutalt.

Hudløs eksponering

Anoreksi: Ublu bruker Lene Marie Fossen sitt eget forpinte legeme som lerret for sorg, smerte og lengsel i sine serier av selvportretter – aktuelle både i dokumentarfilmen Selvportrett og i utstillingen Gatekeeper.