Gay i senkapitalismens tid

Bare anarkistene på venstresiden støttet dem. Men det var kapitalismen som frigjorde dem. Gaybevegelsen ble aldri en del av arbeiderkampen.

Lars Daniel Krutzkoff Jacobsen
Krutzkoff Jacobsen er nylig ansatt som kortfilmkonsulent ved NFI.

My Wonderful West Berlin

Jochen Hick

Tyskland

Schöneberg, Berlin, 1977. Urgamle og strenge athenske guder formaner en ung mann:

«Du! Du fortalte meg at du har vært på et offentlig toalett!»

«Jeg tror du kalte det et ’plukke-opp-sted’. Og du knulla en fremmed i ræva der! Og du fant det til og med ekstremt tilfredsstillende!»

«Jeg finner dette å være totalt objektiviserende og fremmedgjort.»

Gutten svarer gudene frekt:

«Har dere ikke en eneste gang fantasert om å bli knulla av en stor pikk uten all den vanlige preikinga først?»

De greske gudene tror ikke sine egne ører, og blir sikkert også litt misunnelige:

«Dette er totalt sjokkerende! Har du aldri hørt om ømhet og likestilte forhold mellom menn? Er det ikke dét dere homser krever?»

Publikum på utestedet Schwuz ler godt av gudemoralistene. Så er det heller ikke så lenge siden Summer of Love skapte varme ilinger i mangt et underliv i den vestlige verden – den gang venstresiden ennå ikke hadde rukket å bli til vår tids seksualpolitiske knipeonkler.

Det er den idealistiske teatergruppen Homosexuelle Aktion Westberlin som har laget teaterstykket scenen er tatt fra. De unge medlemmene i HAW møtes hver søndag ettermiddag for å diskutere homoseksualitet og kapi-
talisme, i troen på at det er mulig å nedkjempe dette urettferdige økonomiske systemet sammen med vanlige arbeidsfolk.

Gruppen stiller opp med egen gayseksjon i de mange demonstrasjonstogene venstresiden arrangerer i Vest-Berlin. Alltid rett foran eller rett bak anarkistene – de eneste som virkelig aksepterer dem. Mange av de andre «linksene» slår løpesedlene ut av hendene deres.

HAW ser snart at «forbundsfellene» deres er like fordomsfulle som høyrefolk og borgerskap: For streitinger av alle slag er det å være gay slettes ikke politisk, bare noe privat og perverst – slik også norske AKP-ml betraktet homoseksualitet som «et borgerlig avvik».

1950-tallets ungdomsgenerasjon fikk oppleve hva frihet er i sin essens: å kunne velge. 

Mein wunderbares West-Berlin er en filmatisk reise i det som ikke ble Hitlers drøm, Germania, men det stikk motsatte – Gaymania. Den tar oss med fra kåthet og glede på 60-tallet, via 80-tallets aidskatastrofe, til vår tids veltilpassethet. Regissør Jochen Hicks skildrer godt tiårene hvor homofili gikk fra å være en sykdom og et personlig problem til en kvalitet man er stolt av og gjerne forteller om på tv.

1950-tallets økonomiske vekst hadde skapte en ungdomsgenerasjon som ikke bare fikk utdannelse, men også muligheten til å lage seg et erfaringsrom hvor de i fellesskap kunne finne ut av hvem de egentlig var – og ikke hvem foreldrene mente de skulle være. De hadde penger mellom hendene og fikk oppleve hva frihet er i sin essens: å kunne velge. En helt ny verden ble skapt.

Du har nå lest 4 frie artikler denne måned.

Logg inn (krever online abonnement, 69kr) for å lese videre.

Legg igjen et svar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.