GATS i krise?

GATS-forhandlingene er i krise, meldes det i europeiske media. U-land vil ikke åpne tjenestemarkedene sine for vestlige konsern.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Handelsministre fra et 30-tall medlemsland i WTO møttes nylig i Mombasa i Kenya for et såkalt «mini-ministermøte.» Hovedtema: å få GATS-forhandlingene i gang igjen.

Forhandlingene om å få fart på handelen med tjenester på tvers av alle grenser har kjørt seg fast. De har kjørt seg fast fordi alt for mange land ikke har gjort hjemmeleksa si. Den skulle de vært ferdig med allerede 31. mars 2003. Innen den datoen skulle alle WTO-land – unntatt de aller fattigste ministatene – ha gjort det klart hvilke tjenester de ville åpne for utenlandsk konkurranse.

To år etter svarfristen har de aller fleste WTO-land latt være å legge fram noen slike tilbud. Bare 47 har svart – hvis EU regnes som ett land.

Mange ønsker – få tilbud

Utgangspunktet har vært de ønskelistene som alle WTO-land skulle sette opp innen sommeren 2002, lister over hvilke tjenester de ønsker at andre WTO-land skal åpne for utenlandsk konkurranse. Etter det skulle alle land svare på disse ønskelistene med tilbud om å åpne seg for internasjonal konkurranse. Og så skulle forhandlingene starte, for å forlike ønsker med tilbud.

Det gikk ikke som planlagt. EU og USA har levert ønskelister så lange som et vondt år. Det gjorde Norge også, og en god del andre land. Men det kom få tilbud. Det kom så få tilbud at ingen reelle forhandlinger er kommet i gang.

Som EU og USA, så også Norge

Årsaken er enkel: Det er vestlige tjenestekonsern som har mest å vinne på åpen internasjonal konkurranse – og EU og USA vil gi dem fri adgang overalt hvor de står sterkt nok til å vinne markedsandeler. Det er nesten overalt!

EU har presentert 109 land for ønskene sine. De aller fleste er u-land. 30 av dem er såkalte MUL-land, land som FN definerer som de fattigste i verden. Flere MUL-land er det ikke som er medlem av WTO.

EU har stilt samme hovedkrav til alle: Alle tjenestemarkeder – foreløpig utenom helse og skole – må åpnes for full utenlandsk konkurranse. USA vil i tillegg inn på markedene for utdanning. Det vil også Norge.

De 109 ønskelistene til EU fyller et tredvetall sider, og hver liste er stappfull av krav om å rydde unna markedshindringer. Du finner listene på www.gatswatch.org.

Det var aldri meningen at du noen gang skulle få lese slike lister. Det er lekkasjer som har gjort dem kjent.

Hva kan Kenya kreve av Norge?

Norge har bedt Kenya om å åpne forsikringstjenester og miljøtjenester som vannforsyning, kloakkrensing og avfallstjenester for utenlandsk konkurranse. Det er naturligvis fordi det fins norske selskap som kan vinne markedsandeler i Kenya. Men hva skal Kenya kreve til gjengjeld som kan gi kenyanske selskap tilsvarende fordeler i Norge?

Slike avgjørelser kunne det være vanskelig nok å ta sjøl om det bare dreide seg om forholdet mellom Kenya og Norge. Men WTO-reglene er slik at hvis Kenya åpner vannforsyningen for konkurranse fra norske selskap, så skal selskap fra alle andre WTO-land ha nøyaktig samme rettigheter. Da er det ikke rart om regjeringen i Kenya har bruk for å tenke seg om – lenge og grundig.

For Kenya er det et særlig problem at Norge er i ferd med å ta opp igjen bistandssamarbeidet etter en pause på 15 år på grunn av det korrupte Moi-regimet. Kan bistandsmidler komme i fare hvis norske GATS-ønsker avvises?

Når ønsker blir krav

Slik er situasjonen for u-land etter u-land. Ønskelistene til EU har for eksempel en brodd som er skarp nok: Hvis vi skal slippe inn mer landbruksvarer, mer tekstiler og mer lærvarer fra dere, må dere åpne markedene for tjenester.

I GATS står ethvert land formelt fritt til å bestemme hvilke forpliktelser landet vil ta på seg når det gjelder å åpne seg for konkurranse fra utlandet. Men den friheten er ikke like reell for alle. Mange u-land kan vurdere det slik at det er viktigere å få solgt mer mat og mer tekstiler til EU enn å skjerme en tjenesteytende næring som nesten ikke har kommet i gang.

Mange u-land er dessuten på desperat jakt etter utenlandsk valuta. De kjøper mer enn de klarer å selge til andre land. Kortsiktig gevinst kan telle mer enn det som er mest skjebnesvangert ved GATS: det at et land som har åpna en tjenesteytende næring for utenlandsk konkurranse, i praksis aldri kan omgjøre et slikt vedtak så lenge landet er medlem av WTO.

Slik blir ønskelistene fra rike land fort til kravlister overfor de fattige.

En GATS-forpliktelse varer evig

Men foreløpig har ikke u-landa vågd å tilby særlig mye. Hamid Mamdouh, WTO-direktøren med ansvar for GATS-forhandlingene, røper at få land har fremma tilbud om å åpne seg for mer konkurranse enn den de alt har utsatt seg for. Mange tilbud går ikke en gang så langt.

Egentlig er det naturlig nok. For i GATS-sammenheng er det å åpne en tjenestesektor for utenlandsk konkurranse, noe som skal gjelde for all framtid. Et land som åpner en tjenestesektor for konkurranse, kan i praksis aldri omgjøre det vedtaket. Den eneste muligheten ville være å åpne en annen sektor av like stor verdi for andre WTO-land.

Det er derfor mange land ikke engang våger å forplikte seg til å opprettholde den markedsadgangen som utenlandske selskap faktisk har i dag.

Når presset ikke er sterkt nok

Samme WTO-direktør Mamdouh truer med at hvis ikke tjenestemarkedene kan åpnes, blir det vanskelig å nå fram til avtaler om landbruk og industri. Han har sterke forbundsfeller.

De store tjenesteselskapene har organisert seg både i Europa og i USA. I EU har de gått sammen i noe som kaller seg The Financial Leaders’ Group. Denne lobbyorganisasjonen tar nå direkte kontakt med regjeringene i land etter land med krav om at tilbudet må bedres. Eller som Hugh Savill i det britiske forsikringsforbundet forklarer det: I mange hovedsteder føler ikke beslutningstakerne presset om å «levere noe» når det gjelder tjenester.

Den tilsvarende organisasjonen i USA, The US Coalition of Service Industries, har lagt sitt eget reiseprogram for å oppsøke flest mulig hovedsteder i løpet av april og mai.

Ny sjanse for u-land?

U-landa er gitt en ny sjanse til å komme med sine tilbud. Det er satt en ny svarfrist ved utløpet av mai måned. Men de står overfor samme umulige dilemma som før.

De kan sjølsagt også ønske seg bedre adgang til tjenestemarkedene i et annet land, for eksempel i et naboland. Men hvis en da som WTO-land åpner seg for konkurranse fra selskap i dette landet, er konsekvensen at en må åpne seg for denne konkurransen fra samtlige WTO-land.

Samtidig kan markedsadgang for vestlige tjenestekonsern rive overende det som er gjort for å bygge opp et nasjonalt og lokalt næringsgrunnlag på de aktuelle tjenesteområdene. Fri konkurranse har aldri vært kamp på like vilkår mellom sterke og svake økonomier.

(dag seierstad) F:Dag SNy TidNy Tid 2004Ny Tid 41-04-GATSkrav.doc

---
DEL

Legg igjen et svar