Går i barndommen

Barndom. Regi: Margreth Olin

Margreth Olins nye dokumentar er stillferdig, søt og observerende, men like fullt preget av hennes syn på både aldersgruppen og institusjonen den skildrer. 

Huser er fast filmkritiker i Ny Tid.

Barndom.

Margreth Olin

Filmregissør Margreth Olin har ved flere anledninger trukket frem den amerikanske dokumentarfilmskaperen Frederick Wiseman som en av sine viktigste inspirasjonskilder. Wiseman er et sentralt navn innen den historiske «direct cinema»-tradisjonen, hvor man unnlot snakkende hoder og allvitende fortellerstemmer til fordel for en strengt observerende, «flue på veggen»-aktig tilnærming. Olins egne filmer har imidlertid sjelden benyttet seg konsekvent av denne stilen, men har isteden kombinerert observerende scener med en nokså sterk tilstedeværelse fra filmskaperens side – særlig gjennom voice over-narrasjon på lydsporet, men til tider også synlig foran kamera.

Her kan man muligens spore et visst slektskap med svenske Stefan Jarl og danske Lars von Trier, to andre filmskapere hun angivelig også har stor respekt for. Samtidig kan det virke som den brennende engasjerte Olin av og til har følt seg tvunget til å medvirke i sine filmer, som da hun vitnet i retten for noen av de mindreårige flyktningene hun fulgte i De andre (2012), eller da hennes egen samboer ble alvorlig syk mens hun arbeidet med å portrettere Joralf Gjerstad i fjorårets publikumssuksess Mannen fra Snåsa.

Saken er åpen for Ny Tids abonnenter. Logg inn i toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

Kommentarer
DEL