Ganske enkelt komplisert

Det er like typisk norsk å røyke hasj som å spise brunost.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Mantra. – Lille Norge og den store verden er to sider av samme sak. Det er typisk norsk å være mye forskjellig, sier Hans Erik Næss.

Ny Tid-spaltistens nye bok Planet Norge (Aschehoug 2011), som har Næss faste globografi-spalte i Ny Tid som utgangspunkt, tar sikte på å gjøre fortellingen om Norge mer komplisert, for derved å gjøre den lettere å forstå.

– Debatten har stort sett stått mellom kosmopolittene på den ene siden, som hevder at ingenting egentlig er norsk, og nasjonalistene på den andre siden, som mener at alt norsk er særnorsk. Begge sider viser til en framstilling av Norge som er ufullstendig og svært forenklet, mener Næss.

Hans mantra er at enkle forklaringer gjør verden mer komplisert, og gir grobunn for misforståelser. Skal man komme til bunns i hva som er typisk norsk, må man søke etter andre eksempler enn brunost og hardingfele.


Ryggmargsrefleks

– Jakt, svartmetallmusikk, cannabisbruk og fiskerikultur finnes alle i den gryta vi kaller det kulturelt norske, men de brukes ikke nødvendigvis som eksempler på hva som er typisk norsk. Vi kunne sagt at det er typisk norsk å bruke cannabis, fordi mange nordmenn gjør det. Eller at svartmetallmusikk er mer typisk norsk enn Bjørn Eidsvåg og andre visesangere. Det er mange måter å se det norske på. Det typisk menneskelige er det typisk norske.

Var reaksjonen etter 22. juli, der man kalte på mer demokrati, åpenhet og kjærlighet framfor hevn, typisk norsk?

– Kanskje. Jeg vet ikke hvorfor det ble som det ble, jeg må innrømme at det har forbløffet meg litt. Det er mulig dette var noe som lå latent i Norge, det at vår ryggmargsrefleks ikke var hevn, men nasjonal solidaritet. Samtidig mottok Norge massiv støtte for denne reaksjonen fra hele verden. Det viser at dette er verdier som er større enn den norske stat, det er verdier som deles over hele verden.

Hvor går Norge etter dette?

Jeg håper vi klarer målet om mer åpenhet. Jeg håper alle tar til seg hvor lite det betyr, i det store bildet, de småtingene vi krangler om til hverdags. Jeg håper vi kan innføre litt mer dannelse i den offentlige debatten, i stedet for å henfalle til den vanlige barnehagekranglingen. Jeg håper vi kan begynne å se på Norge som en del av noe større, og dermed få en mer inkluderende nasjonalisme, som tar opp flere i det norske fellesskapet. Kanskje vi da vil innse at det verken er militante miljøvernere eller niåringer i hijab som er fienden.


Et dannelsesprosjekt

At lille Norge er en del av verden, og verden er en del av Norge, er noe Næss mener mange nordmenn har lett for å glemme. For eksempel når vi raser over høye strømpriser og krever lokalpolitikernes hode på et fat, uten å forstå at strømprisene reguleres av langt mer komplekse og internasjonale mekanismer enn hvor mye det regnet på Vestlandet sist sommer.

– Norge og nordmenn er innvevd i verden, i spennet mellom storpolitikk og hverdagsliv. Det er dette vi må prøve å forstå, at hele verden er en del av vår hverdag. Det er alt for lite fokus på dette blandingsforholdet. Hele verden finnes i nabolaget ditt, du merker det bare ikke, poengterer Næss, og utdyper:

– Klærne vi går i, er sannsynligvis laget i Kina. Det er en del av puslespillet som utgjør dagens Norge.

Det kan være sunt å løfte blikket litt, mener Næss. Å lære seg hvordan verden henger sammen, er et dannelsesprosjekt. Folk flest vet at verden henger sammen, men hvor omfattende den globale veven er, og i hvilken grad det påvirker vårt hverdagsliv, blir vi sjelden fortalt.

– Litt pompøst sagt er Planet Norge et dannelsesprosjekt. Alt jeg skriver er en del av det samme ønsket om å forklare at Norge er i verden og verden er i Norge. Jeg har ingen politisk agenda og har aldri tilhørt noe politisk parti. Jeg ser saker fra flere sider uten å bekymre meg for hvilket parti som måtte være enig eller uenig med meg. Min agenda er intellektuell.

Hans Erik Næss

  • Planet Norge. Det norske samfunnet i en globaliserende verden.Aschehoug, 2011. 208 sider.
  • Hans Erik Næss er Ph.D.-stipendiat ved forskningsprogrammet KULTRANS: Kulturelle transformasjoner i globaliseringens tidsalder, ved Universitetet i Oslo, og spaltist i Ny Tid. Hans neste globografi-spalte trykkes i Ny Tid 2. september.
  • Andre bøker av Hans Erik Næss: Kulturell kompleksitet i det nye Norge. (Red., med Thomas Hylland Eriksen) Unipub, 2011. Små nøkler – store dører. Invitasjon til sosiologi. Universitetsforlaget, 2010. A New Agenda? The European Union and Cultural Policy. Alliance Publishing Trust, 2009.

(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 26.08.2011. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid – klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)

---
DEL