Én gang gaucho, alltid macho

The Centaur’s Nostalgia er et nærgående portrett av en livsstil på den argentinske landsbygda som er i ferd med å forsvinne.

Willemien w. Sanders
Sanders er kritiker, bosatt i Rotterdam.

The Centaur’s Nostalgia

Nicolás Torchinsky

Argentina

Et eldre ektepar, Alba Rosa Díaz og Juan Armando Soria ifølge rulleteksten, lever i ingemannsland i Argentina; nærmere bestemt i Tucumán-provinsen i den nordlige delen av landet. Dagene deres er fylt av langsomme rutiner med uforanderlige dagligdagse gjøremål og minner fra en svunnen tid. Som seere blir vi introdusert til en verden temmelig fjern fra den de fleste av oss kjenner: et beskjedent husvære, aldri så lite rotete, i et nedbørfattig landskap. Busker, kaktuser, høydedrag i bakgrunnen. En nattehimmel så full av stjerner at du knapt vil tro den er virkelig. Geitene de holder, synes å være deres eneste selskap, og lydene fra de lekende dyrene bryter stillheten og ubevegeligheten. Brekingen er blitt et ustanselig lydbilde på dagtid, som akkompagnerer parets stillferdige liv, og særlig Albas.

Gaucho-liv. I en observerende og inderlig stil portretterer regissøren Nicolás Torchinsky disse menneskene og deres omgivelser med en ekstrem tålmodighet, der han streifer omkring huset og inne i det. Han etablerer personlighetene til sine protagonister gjennom bilder heller enn dialog. Gjenstander fra fortiden og hesterelaterte ting (en gaucho er en argentinsk cowboy) tilkjennegir Juans karakter, mens hjemlige gjøremål og gjenstander definerer Albas.

I denne ytterst stillferdige verdenen dreier hele livet seg om dyr.

The Centaur’s Nostalgia er en fin skildring og en implisitt feiring av et liv og en livsstil som går mot slutten. Alderen har gjort Juan til mer av en tilskuer enn en deltaker: Han ser på sine yngre gauchokolleger når de arbeider – når de øremerker geiter eller feirer en eller annen anledning blant hester og med grillmat. Juans historier akkompagneres av en slags argentinsk gauchoblues og dikt. Denne ytterst stillferdige verdenen, der livet dreier seg om dyr, holder på å forsvinne – her i Argentina som ellers på kloden. Frem til dette punktet får filmen deg varsomt til å fundere over livene til Juan og Alba, så vel som ditt eget, og ikke minst over forskjellene mellom dem.

Lyst til å lese videre?

Logg inn eller registrer deg her

---
DEL

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here