Gandhi

Gandhis metode

AVISENS LEDER I OKTOBER

Truls Lie
Ansvarlig redaktør i Ny Tid
Email: truls@nytid.no
Publisert: 01.10.2019

Vitsen lyder slik: Den nervøse pasienten spør kirurgen om hvorvidt inngrepet er farlig, og kirurgen svarer at han har gjort operasjonen 100 ganger allerede. Pasienten puster lettet ut, mens kirurgen sier: «Så én gang må den bli vellykket.»

Vel, å kjempe for fred og forsoning er ikke lett. For vitsen fra professor Henrik Syse kom i anledning av 150-års markeringen av Gandhi (2.10.1869) på Bjørknes Høyskole nylig.

Blant de celebre gjestene møtte vi indiske Neelakanta Radhakrishnan, en av de fremste Gandhi-forskerne i verden. Han fortalte om hvordan Martin Luther King og japanske Daisaku Ikeda har ført Gandhis ikkevoldslinje videre. De har alle basert seg på at religion er en frigjørende lære der kjærlighet omsettes i handling. Slike menn har en drøm, en visjon, om å se en verden av likestilte, der etniske skillelinjer tolereres, der mennesker er likeverdige borgere. Om ikke i dag, så i det minste noe vi ønsker for våre barnebarns framtid.

Idealet om en enhetlig og likestilt verden kan synes fjernt. Og Gandhi selv måtte dessverre se India oppdelt med Pakistan, Bangladesh og Myanmar. Kampen mellom hinduer og muslimer opphørte ikke.

Fiendebilder er forførende mekanismer – der de andre «fortjener å bli
straffet».

India, verdens såkalt største demokrati, har en statsminister som omtales som «fascist» av Pakistans statsminister Imran Khan. Indias statsminister Modi favoriserer hinduene. I februar valgte han å bombe i Kashmir- området, for første gang på et halvt århundre, med påfølgende kamphandlinger. Som Khan nettopp uttrykte overfor FNs generalforsamling i New York, står de to atomvåpenstatene nå på randen av en mulig storkonflikt – mobiltelefonlinjer og internett er sperret i området for å stagge kontroversene.

Ny Tid i julegave

Nå over 70 år siden Gandhi sto i spissen for Indias frigjøring, lever gamle fiendebilder mellom hinduer og muslimer i beste velgående. Så var det egentlig en naiv forsamling vi hørte på under markeringen i Oslo, der kjærlighet, enhet, brorskap, samarbeid og andre fyndord ble fremmet av Gandhis etterkommere – fredsforkjemperne?

For på et annet seminar i september beskrev Iver B. Neumann ut fra boken The Steppe Tradition in International Relations. Russians, Turks and European State Building 4000 BCE–2017 CE en
hierarkisk og krigersk kultur ut fra hele 6000 års historie. Først der noen av steppenes mer vellykkede kvegdrivere hjalp andre, som forgjeldet endte som deres undersåtter. Senere ridende krigere som tilegnet seg territorier. Imperier ble bygget og utkonkurrert av andre. Ikke akkurat noen fredsommelig horisontal gandhisk delingskultur. Som Neumanns medforfatter påpekte, har herre–klientforhold eksistert i flere tusen år. Det vil si et fåtall undertrykkere og mange undertrykte.


… OBS. teksten fortsetter …
Kjære leser. NY TID trenger din støtte for å lage avisen. Derfor ber vi deg vennligst abonnere. Om du allerede gjør det, logg inn eller bare registrer deg som leser (inkluderer nyhetsbrev) for å lese mer gratis. (Du har allerede lest et par gratis artikler.)

Legg igjen en kommentar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.