Gammeldags journalistikk

Alt for mange politiske journalister har et gammeldags, utdatert syn på politikk, og får ikke øye på de nye debattene. Aller verst er Kyrre Nakkim, politisk redaktør i NRK.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

[skylapper] 20. november kom kvartalstallene som viser at oljefondet (formelt Statens Pensjonsfond – Utland) nå er 2008 milliarder kroner. Dagen etter, 21. november, la Verdens Handelsorganisasjon (WTO) fram sin gjennomgang av «Aid for trade»-programmet, og 24. november kommer «kjøpefri dag» til å skape debatt om etikken bak logoene verden over.

Disse hendelsene viser hvor tett, hvor inni hampen tett, Norge er vevd inn i den globale økonomien. Debattene om dette er buldrende fraværende i mainstream-mediene.

Flere av plaggene du og Nakkim har på dere akkurat nå er produsert i land der arbeiderne ikke en gang kan fagorganisere seg. Er samfunnsansvar løsningen? Hvis ikke, hvem kan håndheve de globale arbeidstakerrettighetene?

Norges handelspolitikk er dobbelt urettferdig, og spriker mellom liberalisme på fisk og proteksjonisme på landbruk, mener Fellesrådet for Afrika, Framtiden i våre hender og Kirkens Nødhjelp. De har forsøkt å innta en interessant mellomposisjon i handelsdebatten, men den polariseres fullstendig vekk i mainstream-mediene.

Og hvorfor diskuterer ikke vi som skummer fløten på toppen av den globale økonomien om kaka kunne fordeles mer rettferdig gjennom globale skatter, Nakkim? Ikke bare oljeformuen, men hele «the Norwegian way of life» eksisterer nettopp fordi vi er en del av den stadig mer integrerte verdensøkonomien. Og pengebingen vår, oljefondet, er plassert ut igjen i store multinasjonale selskaper. Debatten om etikken i oljefondet handler bare om hvordan Norge kan unngå et dårlig omdømme.

Kyrre Nakkim har, som politisk redaktør i allmennkringkasteren NRK, et ansvar for å kjøre debattene om hvorvidt den norske rikdommen henger sammen med andres fattigdom. Men for Nakkim er politikk er det som foregår på Løvebakken og i regjeringskvartalet. At eldre politiske journalister tenker slik er mer forståelig, det var mindre feil i gamle dager. Men at Nakkim har arvet denne definisjonen uten å reflektere mer over om den passer i vår tid, er uforståelig.

I stedet prioriterer Nakkim debatter om hvem som skal inneha den temmelig lite viktige posisjonen som ordfører i Oslo, hvem den avgåtte lederen i FrP kaller «drittsekk» og, selvfølgelig, klassikeren, et hvert tilløp til nestlederstrid i Venstre. Det er ikke galt å gi disse sakene en viss oppmerksomhet. Problemet er at disse sakene dekkes så mye at det ikke blir plass til de nye politiske debattene.

Inne i hodene på konservative, politiske journalister som Kyrre Nakkim sitter det noen mentale strukturer, mentale murer, som sier at det som faller utenfor en nasjonalstatlig ramme er uinteressant. Nakkim forveksler politisk makt med politiske institusjoner. Makta flytter på seg. Nakkim henger ikke med.

---
DEL