Game of Drones

Mens kampen mot atomvåpen alltid har fått stor medieomtale, går kampen mot drapsrobotene for seg i det stille. 

fredrikheldal

I desember i fjor besluttet statspartene til FNs konvensjon om forbud mot eller restriksjoner på bruk av visse konvensjonelle våpen (CCW), inkludert Norge, å sette i gang formelle samtaler om autonome våpensystemer, etter tre år med uformelle ekspertmøter. Håpet blant mange organisasjoner, og stadig flere land, er at disse samtalene kan lede til et internasjonalt forbud mot denne typen våpen.

Et helautonomt våpensystem er et våpensystem som kan velge ut og angripe mål uten direkte menneskelig innblanding. Autonomi, også i våpensystemer, er ingen konstant størrelse, men et spektrum fra ingen til full autonomi, og flere våpen har allerede en grad av autonomi. Et eksempel er det sørkoreanske kanontårnet Samsung SGR-1, som vokter den demilitariserte sonen mellom Nord- og Sør-Korea. Kanontårnet er utviklet for å kunne oppdage en inntrenger og automatisk skyte mot denne, men må foreløpig ha menneskelig godkjenning for å avfyre. Det viktigste spørsmålet for CCW er hvorvidt et våpensystem skal kunne ta beslutninger om å angripe mål, uten at det er menneskelig kontroll over denne beslutningen.

Pentagons nylige, vellykkede test av en sverm av mikrodronen Perdix anses av mange som et viktig skritt på veien mot utvikling av fullt autonome våpensystemer. Dronene er utviklet for å operere i en koordinert sverm og følge hverandres bevegelser og handlinger, og er i stand til å ta kollektive beslutninger og reparere hverandre. Mikrodronene er ikke mer enn 15 centimeter lange, men en dronesverm vil kunne overvelde et militært måls forsvarssystemer.

Dehumanisering. Det er mange grunner til at denne typen våpensystemer vil være problematiske. For eksempel er det svært vanskelig å se for seg at et autonomt våpen vil være i stand til å respektere folkeretten. Dette innebærer å kunne skille mellom stridende og sivile og forstå når en soldat er såret eller overgir seg, og krever evne til å tolke kroppsspråk, ansiktsuttrykk og toneleie i komplekse kontekster. I tillegg må et slikt våpensystem være i stand til å vurdere hvorvidt den militære fordelen som er oppnådd med et angrep, kan rettferdiggjøre de forventede skadene på sivile forårsaket av angrepet. Det er lite trolig at et våpensystem vil kunne skille mellom legitime og illegitime mål, spesielt i moderne konflikter hvor parter opererer uten uniformering og med skjult identitet. Folkerettens proporsjonalitetsprinsipp krever at angriperen må kunne vurdere et angreps innvirkning på alle personer, enheter og objekter i området rundt målet. En vurdering av militær fordel er vanskelig å programmere, blant annet fordi den er svært kontekstavhengig og må avgjøres på grunnlag av hver enkelt situasjon.

Selv om et autonomt våpensystem mot formodning skulle være i stand til å foreta gode vurderinger av hva som til enhver tid utgjør militær fordel, samt mulige skader på illegitime mål, er det usannsynlig at det skal kunne balansere disse to opp mot hverandre. Denne typen analyser avhenger av en type dømmekraft det er vanskelig å se for seg programmert i en maskin.

Skulle et autonomt våpen bli brukt, og begå et brudd på folkeretten eller internasjonale menneskerettigheter, er det uklart om noen vil kunne stilles rettslig til ansvar for et slikt overgrep.

Lyst til å lese videre?

Logg inn eller registrer deg her

---
DEL

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here