Galtungs metode for fred

KONFLIKTLØSNING: : Johan Galtung fyller 90 år på FN-dagen 24. oktober.

(Translated from Norwegian by Google Gtranslate)

[Vi har her lagt inn en nylig video med Galtuing. red.]

Norge har i høst stasjonert spesialstyrker for ørkenkrig i Jordan. Samtidig foregår en eskalerende opptrapping langs den russiske grensen – der NATO-øvelser inkluderer atomubåter og fly konstruert for atomraketter. NATO har påberopt seg retten til «å være først ut med å bruke atomvåpen», og Russland har svart det samme. Kina gjør seg klar for krig i Sør-Kinahavet.

Men hva hjelper verdens enorme krigsmaskin mot klimaendringer – eller overfor et mikroskopisk covid-virus? Skal vi bli sterkere i arbeidet for alternativer til denne militarismen, må vi forstå oss på fredsbygging og fredsbevaring. Vi må ha ord og begreper som kan settes opp mot strategi-tenkning fra krigsskoler verden over. Vi må ha teorier som viser hvordan konflikter kan overkommes uten bruk av vold. Kunnskap om konflikthåndtering og fredsbygging med fredelige midler må kunne bli allemannseie.

Konflikthåndtering på 500 læresteder

- annonse -

På FN-dagen 24. oktober fyller Johan Galtung 90 år. Fredsforskingens far har hatt en lang livsreise. Før ham fantes ingen fredsstudier. Med Galtungs 160 bøker og et vell av forskningsartikler finner vi nå i dag freds- og konfliktstudier på mer enn 500 læresteder verden over. Galtung tok selv initiativ og bidro til å forme institusjoner som PRIO (Peace Research Institute Oslo), SIPRI (Stockholm Institute of Peace Research International) og Transcend International.

Galtung har meglet i mange konflikter. I flere tiår har han poengtert en viktig erfaring: Det gjelder alltid, alltid, alltid å spørre – som for eksempel om hvordan ser det ekteskapet, den arbeidssituasjonen, eller det Afghanistan ut som du har lyst å leve i? Det dreier seg om å legge vekt på det positive, være konstruktiv, kreativ og konkret.

«Konflikthygiene» vil være for fred det personlig hygiene er for kroppen. Å innføre og alminneliggjøre en verktøykasse for fredelig konflikthåndtering kan minne litt om arbeidet med å innføre tannpuss som et av de viktigste forebyggende tiltak for tannhelse. At man kunne forebygge hull i tennene, hadde knapt slått noen for hundre år siden.

Slik leger har delt kunnskap om å vaske hender og pusse tenner som «hygiene», er tiden nå moden for konflikthygiene. I likhet med vår helsekultur tuftet på samfunnshygiene trenger vi nå en fredskultur tuftet på konflikthygiene. I likhet med å ta vare på egen helse er dette forebyggende.

For noen er en fredsvisjon en verden uten konflikt. Men livet er preget av spenninger og motsetninger – som i politikk, samfunn, natur og menneskelig samvær. Mennesker er forskjellige, og de har forskjellige mål. Mål kan og vil kollidere. Derfor er konflikter like naturlige som livet selv.

Det er ikke konflikter som er problemet. Galtung har lært tusenvis av studenter å unngå å blande sammen begreper som «konflikt» og «vold». Motsetninger er ikke et problem, men like gjerne en drivkraft til utvikling. Den beste måten å transcendere (det vil si over­skride) en konflikt på er gjennom å samarbeide om felles mål – med gjensidighet der oppmerksomhet på løsninger erstatter tanken om seier.

Sabona-skolen

I sin bok 50 Years – 100 Peace and Conflict Perspectives (2008) har Galtung kommet inn på mange konkrete konflikter han har meglet i. Men har vi også eksempler fra Norge på at teoriene kan brukes i praksis?

I Norge bruker Sabona-gruppen – med Åse-Marie Faldalen og Synøve Faldalen, Vigdis R. Faldalen Thyholdt og Lars Thyholdt – samt idéentreprenørene Melvær & Lien Galtungs transcendmetode. Her har vi noe annet enn anti­mobbing-kampanjer. Som Synøve Faldalen utrykker det: «Jeg ble forskrekket over hvor ‘feil’ jeg (og folk flest) tenker om konflikter, og hvor praktisk og nesten matematisk Johan Galtung rydder opp. For de fleste av oss er ‘konflikt’ synonymt med ‘vold’, og dermed rettes tiltakene mot å stoppe og slå ned på volden. Da går en glipp av mulighetene til å løse konflikten.». Hun er en av initiativtagerne til Sabona-gruppen og arbeider for at konfliktløsing kan (og må) læres – slik de bidrar med kurs i både skoler, barnehager og arbeidsliv.

Pilotprosjektet med den første Sabona-skolen kom i gang i 2005 på Sander skole i Sør-Odal kommune i Hedmark fylke. Sabona er et ord fra det afrikanske språket zulu som betyr «jeg ser deg og anerkjenner deg». Det er et verktøy for konflikthåndtering med mål om å unngå både fysisk og verbal vold – og skape fredelig, positivt samvær i barnehager, skoler og arbeidsplasser generelt. Hovedregelen er å unnlate å kjefte, men heller spørre: Hva er problemet? Det gjelder å hjelpe partene med å formulere dette for så å komme frem til positive løsninger basert på mest mulig samarbeid.

Sabona kan brukes til konfliktrydding på alle nivåer – fra forhold mellom enkeltmennesker til storpolitikk. Prinsippene baserer seg på FNs manual for meglere og konfliktarbeidere (se referanse under), utviklet av Johan Galtung. Stikkord er: positiv fremtid (drømmene), negativ fortid (sårene), positiv fortid (var noe bra tidligere?), og negativ fremtid (hva er det verste som kan skje?). Denne stegvise prosessen forbereder en idémyldring for å finne løsninger i felleskap.

Utdanningsdirektoratets nye læreplan for videregående skole fremhever tverrfaglige temaer som perspektivmangfold, samfunnskritisk tenkning, medborgerskap og bærekraftig utvikling. Gir det rom for Galtungs metode for fred på pensum? Korona-viruset har vist at det går an å stoppe verden for å oppnå et felles mål. Er derfor en annen verden mulig nå?

 

Se også NY TIDs to intervjuer med Galtung i Spania, av Jones og Lie, eller tekster av Galtung selv.

 


Urban har nylig gitt ut boken den lille populærvitenskapelig boken Galtungs metode for fred. Dette er en lavterskelinngang til fredsbygging, utgitt av
Hardangerakademiet for fred utvikling og miljø.
Se også transcend.

Susanne Urban
Leder for Internasjonal kvinneliga for fred og frohet (IKFF-Bergen).

Du vil kanskje også likeRELATERT
Anbefalte

En landbrugsklynge – et topmoderne industrielt kompleks

MAD: Problemet er adgangen til mad. Alle skal spise for at leve. Skal vi spise, må vi købe. For at købe, må vi arbejde. Vi spiser, fordøjer, og skider.

Dydens diktatur

KINA: Kinas kommunistparti praler i dag med, at det er i stand til at genkende enhver af landets 1.4 milliarder borgere inden for få sekunder. Europa må finde alternativer til den stigende polarisering mellem Kina og USA – mellem et statsligt overvågende diktatur og den liberalistiske individualismes hensynsløse selvudlevelse. Måske en form for anarkistisk samfundsorden?

Protest kan koste deg livet

HONDURAS: Nina Lakhanis farlige søken etter sannheten bak drapet på miljøaktivisten Berta Cáceres ender opp i flere spørsmål enn svar.

Det kulturelle bindemiddelet

ROMAN: DeLillo iscenesetter en slags allmenn, paranoid tilstand, en mistenksomhet som har global rekkevidde.

Kreativ ødeleggelse

SØPPEL: Norge er ikke rigget for tekstilsortering. Selv om vi sorterer søppel, er vi ikke i nærheten av steder i Japan, som kan resirkulere i 34 ulike kategorier. Der er målet at kommunene ikke sitter igjen med noe avfall – og uten søppelbiler!

Kontrollsamfunnet og det uregjerlige

SENMODERNE: Mennesker i dag får mer og mer kontroll over omgivelsene – men mister kontakt med verden. Hvor går grensen for målinger, kvalitetssikringer, kvantifiseringer og byråkratiske rutiner?