Fyrer opp Kina

Hvorfor viser Norge et rakettsystem til et kommunistisk diktatur vi ikke vil selge våpen til?

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

[kina] Den kinesiske forsvarssjefen og åtte av hans høyt dekorerte generaler har nettopp vært i Norge og diskutert «felles militære interesseområder». Liang Guanglie har inspisert HM Kongens Garde og studert raketteknologi fra Kongsberg våpenfabrikk. Alt har skjedd uten at noen av Stortingets forsvarspolitikere har visst om det. Og det skjer til tross for at Norge har våpenboikott av Kina.

For et par uker siden forsøkte kinesiske myndigheter å diktere Norges sammensetning av en delegasjon som skulle komme til landet. Det planlagte besøket var et ledd i en tolv år lang menneskerettighetsdialog mellom Norge og Kina. Kina ville nekte to representanter fra Amnesty International å være med i den norske gruppen.

Da det ble diplomatisk bråk av denne beslutningen, gjorde kinesiske myndigheter helomvending fordi de ikke ville «skade det gode forholdet til Norge». Det var derimot ingen diplomatisk krise da den kinesiske forsvarssjefen gjestet Norge noen uker før. Til tross for at det er over 50 år siden sist gang en kinesisk forsvarssjef besøkte Norge, ble det sjeldne toppmøtet dysset ned, og svært få ble informert om visitten. Norske aviser nevnte ikke Liang Guanglies besøk med ett ord.

Ikke bedre

4. juni 1989 ble studenter som demonstrerte for demokratisering på Den himmelske freds plass massakrert av det kinesiske militæret. Den blodige og brutale reaksjonen fra myndighetene ble møtt med sterk kritikk fra store deler av verden. EU og Norge sluttet å selge våpen til Kina, og i en periode var de utenlandske investeringene i landet lave.

Utover 1990-tallet åpnet Kina gradvis sin økonomi. Stadig flere utenlandske bedrifter

investerte i landet, og snart ville norsk næringsliv ha drahjelp fra politikerne for å få gjennomført sine satsninger i landet.

Enkeltstående møter om menneske-

rettigheter ble holdt med Kina på politisk nivå fra 1993. Flere ganger foregikk dialogen om menneskerettigheter i forlengelsen av mer tradisjonelle døråpner-delegasjoner som næringslivet deltok på.

Da menneskerettighetsdialogen mellom Norge og Kina hadde pågått i ni år, ble prosessen gjennomgått på bestilling fra Utenriksdepartementet. Konklusjonen i rapporten var at dialogen ikke hadde ført til noen bedring av menneskerettighetssituasjonen i landet.

«Spør man etter resultater, er det på området som døråpner at dialogen i dag har størst betydning,» var konklusjonen i rapporten som var forfattet av Njål Høstmælingen ved Norsk senter for menneskerettigheter. Han fortsetter:

«Næringslivet har for eksempel formulert det slik at menneskerettighetsdialog var en effektiv måte å komme i kontakt med og beholde kontakten med kinesisk næringsliv i perioden etter overgrepene på Den himmelske freds plass».

I dag investerer flere hundre norske bedrifter i Kina, eller har faste, viktige handelspartnere der.

Militære interesser

Forsvarskomiteens leder Jan Petersen (H), SVs forsvarspolitiske talsmann Bjørn Jacobsen og Fremskrittspartiet, som har hele tre av forsvarskomiteens åtte medlemmer, sier alle til Ny Tid at de ikke har mottatt noe konkret informasjon om Liangs besøk i mai.

– Dette hadde jeg ikke hørt noe om, gitt. Jeg stiller meg litt undrende til dette. Vi har jo nokså ulike syn på mye politisk, Norge og Kina. De har en konflikt med Taiwan, for eksempel … Og så er det Tibet, og menneskerettighets-situasjonen er ikke så bra. Nei, dette er overraskende, sier Frps Per Roar Bredvold til Ny Tid.

Formelt kan besøket forklares som en del av en menneskerettighetsdialog. Men forsvarssjef Liang Guanglie møtte verken Amnesty eller de andre i dialoggruppen da han og hans generaler var i landet.

Hva var det den kinesiske forsvarssjefen snakket med verten for besøket, forsvarssjef Sverre Diesen, om?

Noe av det som stolt ble vist fram under Liangs norgesbesøk, var Rygge Flystasjon. På Rygge Flystasjon brukte han tid på det høyteknologiske nye missilsystemet fra Kongsberg, Nasams II. Dette er et splitter nytt bakke-til-luft-våpensystem, som nettopp i mai ble prøve-

skutt og kvalifisert for Nato-bruk gjennom oppskytninger på Andøya rakettstasjon mot ubemannede fly.

Framvisningen var en rent rutinemessig sak, får Ny Tid opplyst fra forsvarsledelsen, fordi missilsystemet var på Rygge, og fordi Rygge er like utenfor Oslo.

Militær organisering

«Besøket kom i stand etter forespørsel fra kinesiske forsvarsmyndigheter og var ledd i et bredere besøksprogram til flere europeiske land,» opplyser Forsvarsdepartementet i et brev til Ny Tid. Liang skal også ha hatt en «kort» samtale med forsvarsminister Anne-Grethe Strøm-Erichsen.

«General Liang vektla under sitt besøk at hensikten med å komme til Norge var å skape grunnlag for et samarbeid innen utvalgte områder knyttet til blant annet utdanningssektoren og modernisering av Forsvaret. Under de bilaterale stabssamtalene orienterte man fra norsk side om henholdsvis den pågående omstillingen av Forsvaret, norsk sikkerhetspolitikk, øvelser og trening samt norsk deltakelse i internasjonale operasjoner.

I forklaringen fra Forsvarsdepartementet heter det at kineserne viste interesse for den norske organiseringen av forsvarssektoren. I tillegg ble Norges erfaringer i fredsoperasjoner i FN-regi positivt mottatt. Kina har over for Norge gitt uttrykk for at landet vil øke sin deltakelse i FN-ledede operasjoner. Norge på sin side uttryker vilje til å vurdere et samarbeid med Kina langs de linjer som er skissert, opplyser departementet.

Raketteknologien fant Forsvarsdepartementet ikke det verdt å nevne i det hele i sin redegjørelse til Ny Tid. Krefter i våpenindustrien i de fleste europeiske land har tatt til orde for å åpne for våpensalg til Kina igjen, nå som landet i mange henseender er blitt Europas viktigste handelspartner.

«Stat i staten»

– Jeg reagerer ikke på besøket av en kinesisk forsvarssjef på prinsipielt grunnlag. Man skal ha kontakt med hverandre. Spørsmålet er hva man snakket om og hvorfor man ikke holdt en høyere profil rundt dette, sier Bjørn Engesland i Helsingforskomiteen til Ny Tid.

Han har vært engasjert i menneskerettighetsdialogen mellom Norge og Kina i mange år, og deltar i delegasjonen som besøker Kina denne uka.

– Det er helt påfallende at den kinesiske forsvarssjefen og åtte av hans generaler kan ha besøkt Norge uten at noen merker det, sier han.

Menneskerettighetsdialogen inngår som ledd i et norsk ønske om økt kontakt på høyt nivå med flere aktører i det kinesiske samfunnet. Dermed er det på sitt vis naturlig å ha kontakt med militæret, som av enkelte framstilles nesten som en «stat i staten», med sterke, egne økonomiske interesser. Og selvsagt som en viktig aktør i hendelsene som var bakteppet da Norge initierte sin dialog med landet – massakren på Den himmelske freds plass.

– Som sagt, det er pussig at vi ikke har hørt om dette før. Men det viktige er hva man snakket om.

Raketter mot Taiwan

Den kinesiske delegasjonen besøkte ved siden av Akershus festning også Rena leir, der de fikk lære om hvordan Norge forbereder sine styrker for internasjonale operasjoner. Og på Rygge flystasjon var programmet omfattende:

– Besøket til Rygge flystasjon inneholdt orientering om 717- og 720-skvadronen og deres kapasiteter og roller, med henholdsvis Jet-Falcon og Bell transporthelikoptre, og om norsk luftvernkapasitet og Nasams, med andre ord de operative enhetene som er lokalisert på Rygge, opplyser Christian Øverli i forsvarsstaben til Ny Tid.

Per Roar Bredvold i Fremskrittspartiet vil ikke mistro noen. Men han skjønner bare ikke helt hvorfor det var noe poeng å vise fram dette rakettsystemet til et kommunistisk diktatur som Norge har våpenboikott av.

– Det var jo denne konflikten med Taiwan, da, sier han.

– Og der er ikke raketteknologi helt uinteressant?

– Nei, akkurat. De har jo masse raketter som peker utover mot Taiwan. Jeg håper Forsvarsdepartementet har hatt en idé om hva de ville med dette. Forhåpentligvis vil de bare bidra til mer åpenhet om militære spørsmål, og til en fredeligere verden, sier Bredvold.

Tror ikke møtene blir skadelidende

[dialogmøter] Verken Amnesty eller Helsingfors-komiteen tror dialogmøtene mellom Kina og Norge denne uken blir skadelidende av konfliktene på diplomatisk nivå.

– Jeg tror den prosessen man har vært gjennom i forkant av møtene nå i juni har virket bevisstgjørende og klargjørende, sa Petter Eide til Ny Tid før han reiste til Kina.

På dagsorden for møtene står både generelle plenumsdiskusjoner om menneskerettigheter og arbeidsmøter i mindre grupper rundt temaene arbeiderrettigheter, varetekt/anholdtes rettigheter og fangenes situasjon i fengsler.

---
DEL

Legg igjen et svar