Full slakt av tjenestedirektivet

På en høring i EU-parlamentet ble forslaget til tjenestedirektiv slakta så ettertrykkelig som det går an. Men både Ministerrådet og EU-parlamentet er nå så mørkeblått at direktivet likevel kan bli vedtatt.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Det var stappfullt da jeg ville inn i den store høringssalen. To andre saler med lydoverføring var også fylt til trengsel. Så er det da også sjelden at et EU-direktiv er så omstridt.

Talspersoner for 20 høringsinstanser var innbudt, og kritikken mot direktivet var knallhard fra alle med unntak for de fire som representerte klare næringsinteresser.

Kontroll fra opphavslandet

Forslaget til tjenestedirektiv skal sørge for at det blir mer konkurranse om å yte tjenester på tvers av grensene i EU- og EØS-området. Det må – i følge EU-kommisjonen – ,til for å nå målet i den såkalte Lisboa-prosessen om å gjøre EU til verdens mest dynamiske og konkurransedyktige område innen 2010.

Forslaget til tjenestedirektiv bygger på to hovedprinsipp, prinsippene om gjensidig godkjenning og om opphavslandskontroll.

Det betyr at tjenester som er lovlige i ett EU- eller EØS-land, skal kunne tilbys i alle andre EU- og EØS-land etter hjemlandets standarder for lønns- og arbeidsvilkår. Og det betyr at ansvaret for å kontrollere selskap som yter tjenester i andre land, skal legges til det landet der selskapet har registrert seg – og ikke i det landet der tjenestene utføres.

To direktiv som kolliderer

Det sies i direktivteksten at det gjøres et unntak for EUs utstasjoneringsdirektiv. Det direktivet dreier seg om tjenester som ytes ved at et selskap tar med seg egne ansatte til å utføre oppdrag i andre EU- eller EØS-land.

Det er vanskelig å se at ikke utstasjoneringsdirektivet er i direkte kollisjon med tjenestedirektivet. Det første direktivet har som hovedregel at utstasjonerte arbeidere skal ha lønns- og arbeidsvilkår som svarer til standardene i det landet de er utstasjonert. Tjenestedirektivet åpner for det motsatte: at det er standardene i opphavslandet som skal gjelde.

Applaus fra næringsinteressene

Direktivet vil sette kraftige spor etter seg. En økonom fra Nederland mente at direktivet vil øke handelen over grensene med 15-30 prosent og investeringer over grensene med 20-35 prosent.

Den europeiske arbeidsgiverorganisasjonen UNICE hilste direktivforslaget velkommen fordi det ville føre til lavere kostnader og økt konkurranseevne – og hadde ingen kritiske kommentarer. Talspersoner for liberale yrker, for små og mellomstore bedrifter og for private helseforetak fulgte opp i samme retning.

Men ellers var kritikken så krass at hvis et lovforslag fra en norsk regjering hadde fått en slik medfart, ville det blitt en dundrende politisk skandale både for dårlig håndverk og for provoserende innhold.

Krass kritikk fra Euro-LO

Noen av jus-ekspertene la mest vekt på de oppsiktsvekkende mange gråsonene og kollisjonene i forhold til annen EU-lovgivning. De fleste andre la derimot vekt på virkningene av direktivet, virkningene for arbeidstakerne og for brukerne av tjenestene.

Catelene Passchier fra Euro-LO konkluderte med at direktivforslaget kan «øke farten på dereguleringene, alvorlig undergrave ansattes rettigheter og vern av ansatte – og ødelegge tilbudet av grunnleggende tjenester til europeiske borgere» .

– «Det truer med å undergrave eksisterende tariffavtaler, nasjonale arbeidslivsregler og den europeiske sosialmodellen. Av disse grunnene kan ikke ETUC (Euro-LO) støtte direktivforslaget.»

Når arbeid og kapital er enig

Wilhelm Küchler, presidenten i FIEC, Den europeiske bygningsindustriføderasjonen, beklaga at bygningsarbeiderføderasjonen (EFBWW) ikke var invitert til høringa. Han hadde derfor samsnakka med dem slik at han uttalte seg både for arbeidsgivere og ansatte!

– Begge parter var enige om at tjenestedirektivet «vil redusere virkningen av utstasjoneringsdirektivet til praktisk talt null» . For oss er det utstasjoneringsdirektivet som er viktig og som vi vil forsvare både mot andre direktiv og mot avgjørelser i EF-domstolen.

Küchler kunne ikke godta at det ikke kan kreves at selskapet som yter tjenester i et annet land skal ha noen som representerer selskapet i det landet der tjenestene ytes. Like skarpt kritiserte han at det er forbudt for en medlemsstat å kreve dokumentasjon over hvem som er ansatt til å yte tjenester på vegne av et selskap i et annet land – og at det til og med ikke kan kreves at dokumenter som viser at selskapet drives i samsvar med reglene i opphavslandet, skal oversettes.

Særlig negativt i Norden

Professor Niklas Bruun fra Arbetslivsinstitutet i Stockholm var skarp i kritikken av direktivforslaget. Det vil virke særlig negativt i land som Danmark og Sverige der arbeidslivet i så stor grad reguleres ved tariffavtaler og ikke av lovgivning.

Bernadette Ségol fra UNI-Europa, fagforbundet for mange viktige tjenestenæringer, krevde at utleiefirmaer måtte holdes helt utafor direktivet. Ellers vil det føre til utbytting og sosial dumping. Skruppelløse cowboy-selskap må ikke få slippe til!

Samling i bonn

Talspersonen for en europeisk organisasjon for brukere av sosiale tjenester (European Social Platform) konkluderte med at når opphavslandet skal føre kontroll med tjenestene kan det føre til et «race to the bottom» (samling i bonn) når det gjelder kvaliteten på tjenestene. Det er for eksempel så forskjellige standarder når det gjelder tjenester for funksjonshemmede i EUs 25 medlemsland, at direktivet vil virke helt ødeleggende.

Når det er opphavslandet som skal kontrollere, vil medlemsstatene miste muligheten til å overvåke utenlandske tjenesteytere – «samtidig som det er tvilsomt om opphavslandet vil være motivert til å stå for slik overvåking» .

Når lav standard blir standarden

Jim Murray fra Den europeiske forbrukerorganisasjonen (BEUC) pekte på at når tjenestene skal kontrolleres fra opphavslandet, vil det ikke være mulig for en medlemsstat å opprettholde strenge krav til innenlandske selskap. Da vil de ikke klare seg i konkurransen med de utenlandske.

En nederlandsk jurist, B.J.Drijbe, var helt enig: Det kan være fint å gi opp egne regler hvis en får fellesregler til gjengjeld. Men når det ikke fins fellesregler, vil landet med lavest standard sette standarden for alle. Når nasjonale regler ikke lenger kan brukes på utenlandske tjenesteytere, blir det umulig å bruke dem også på innenlandske.

Truer en samfunnsmodell

Mange kritiserte EU-kommisjonen for at den bare la vekt på økonomiske forhold og fullstendig overså de sosiale og menneskelige virkningene av en konkurranse på tjenestedirektivets premisser. En av innlederne viste til høringsuttalelsen fra den britiske regjeringen. «Det fins ingen passende modell for å anslå virkningene av den liberaliseringen som direktivet foreslår.»

Raoul Jennar fra bistandsorganisasjonen Oxfam i Belgia tok hardest i: Direktivforslaget er farlig. Det truer en samfunnsmodell som har vært bygd opp skritt for skritt i løpet av to hundre år. Det setter i praksis utstasjoneringsdirektivet ut av kraft – «og det raserer all innsats som er satt inn for å bekjempe trafficking, svart arbeid og de nye formene for slaveri!»

---
DEL

Legg igjen et svar