Full forvirring i SV om Nato-vedtak

Det hersker full forvirring i SV etter det historiske NATO-vedtaket. – I forhold til folkeretten har USA rett til å slå tilbake, sier Kristin Halvorsen. – Vedtaket er helt vanvittig, sier Inga Marte Thorkildsen. – Dette er en alvorlig sak som jeg ikke kan synse noe om nå, sier Karin Andersen.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

På onsdag vedtok et samlet NATO at attentatene mot USA anses som et angrep på hele alliansen, hvis det viser seg at angrepet er «styrt fra utlandet». Dermed gjøres paragraf 5 for første gang gjeldende i NATOs historie.

En ringerunde til SVs gamle og nyvalgte stortingsrepresentanter viser at det hersker stor usikkerhet rundt hvordan partiet skal forholde seg til dette vedtaket. SV-lederen støtter prinsippielt NATO-vedtaket, selv om hun sier at det ikke gir USA blankofullmakt til militærtaksjoner, og at partiet forutsetter et FN-mandat.

Mange av de 17 SV-representantene Ny Tid har snakket med sier på sin side at de er imot NATO-vedtaket, mens fire av dem overhode ikke vil kommentere saken.

Disse er Heidi Grande Røys, Karin Andersen, Olav Gunnar Ballo og Heidi Sørensen.

– Ingen kommentar

– Jeg har ikke lyst til å mene noe som helst om NATOs vedtak, dette er for komplisert, sier Grande Røys, som kun vil si at terrorhandlingen i USA var forferdelige.

– Dette er en alvorlig sak som jeg ikke kan synse noe om nå. Det får du respektere og heller snakke med Kristin Halvorsen, sier Andersen.

– Vi er på ferie i Egypt, så dette må ledelsen i partiet kommentere, svarer Olav Gunnar Ballo og Heidi Sørensen på telefon fra Egypt.

Bortsett fra Sørensen, uttalte de tre andre representantene seg negativt om norsk utmeldelse av NATO til Klassekampen rett før valget.

Mange av de andre stortingsrepresentantene Ny Tid har snakket med er svært usikre på hvorvidt de er motstandere av NATOs vedtak, og hvordan paragraf 5 i NATO skal forstås.

– Nei, jeg synes det blir vanskelig å svare på telefon om dette, sier May Elisabeth Hansen.

– Jeg kjenner ikke saken mer enn flyktig fra media. Landsstyret bør innkalles slik at vi kan få en redegjørelse, mener Mangar Lund Bergo.

– Jeg har ikke oversikten og vil ikke uttale meg med en gang, sier Kjetil Bjørklund.

– Er du gal!

Bergo, Hansen og Bjørklund kommer imidlertid etterhvert fram til at de er motstandere av NATO-vedtaket, ikke minst når Ny Tid minner dem om SVs tidligere landsmøtevedtak om at det må foreligge et FN-mandat før NATO-aksjoner godkjennes. Andre representanter kommer umiddelbart med fordømmelser av vedtaket.

– Er du gal, vedtaket er helt vanvittig. De ansvarlige for terroraksjonen må straffes, men ikke ved å sende jagerfly og bombe uskyldige, sier Inga Marte Thorkildsen.

– Krigserklæringen fra president George W. Bush er et grep fra USA for å trekke flere nasjoner med i hevnen deres. SV er imot at NATO brukes enda mer som verdenspoliti, mener Hallgeir Langeland.

– Jeg er en klar motstander av at Norge skal engasjere seg i USAs hevn. Jeg støtter kampen mot terrorisme, men det må skje i andre kanaler, som i FN-systemet, sier Sigbjørn Molvik.

– Vi vet jo ikke en gang hvem som står bak angrepene. Et FN-mandat må være til stede dersom Norge skal støtte en militæraksjon, sier Geir-Ketil Hansen.

– Jeg er klart motstander av NATO-vedtaket, og er bekymret over at regjeringen på denne måten har gitt USA blankofullmakt, sier Audun Lysbakken.

– Jeg er imot at NATO går til krig uten et FN-mandat, sier Siri Hall Arnøy.

– Kommer an på

Heiki Holmås sier til Ny Tid at han ikke er ekspert på finjuss, men at han synes at det høres feil ut å bruke NATOs paragraf 5 i denne sammenheng.

– Bekjempelse av terrorisme er en oppgave for politiet internasjonalt. Det er sinnsykt hvis NATO bomber for eksempel Egypt og Saudi Arabia utifra at terroristene eventuelt kommer derfra. For meg høres ikke dette ut til å samstemme med internasjonal lov. NATO har ikke rett til å invadere et land uten et FN-mandat, sier Holmås, før han kommer på andre tanker.

– Ethvert land eller allianse har rett til å forsvare seg. Hvis det viser seg at terrorangrepet er foretatt av et annet land, gjelder dermed NATOs paragraf 5. Og da trenger ikke USA et FN-mandat. Hvis det derimot ikke er foretatt av et land, må USA og NATO ha et FN-mandat for å aksjonere, mener Holmås, som likevel understreker at han bøyer seg for partileder Kristin Halvorsen og nestleder Øystein Djupedal hvis de mener noe annet.

– Uklokt

På torsdag var SV-leder Kristin Halvorsen i møte i den utvidede utenrikskomitéen på Stortinget, hvor NATO-vedtaket ble drøftet. I media ble det umiddelbart vist til at en samlet komité støtter USAs rett til å straffe de ansvarlige for terroraksjonene. Halvorsen avviser imidlertid at SV på noen som helst måte har vært med på å gi USA blankofullmakt.

– Jeg kan ikke referere til det andre sa på møtet. Men NATO har ikke vedtatt noen aksjon, de har vedtatt en politisk støtte til kampen mot terrorisme. Hvis USA kommer til NATO for å be om støtte til en militæraksjon, må dette først opp i Stortinget for godkjenning. Jeg oppfatter ikke at USA og NATO har fått blankofullmakt, sier Halvorsen, som også benekter at det ble gjort noen vedtak i den utvidede utenrikskomitéen på torsdag.

Hun innrømmer et hvert lands rett til å forsvare seg mot et angrep, og mener at dette ikke er i strid med folkeretten. I henhold til NATO plikter isåfall andre medlemsland å stille seg solidarisk bak USA.

– Men vi vet ikke hvem som står bak terrorangrepet. Dessuten er det min mening at det er svært uklokt å bombe en stat som måtte stå bak angrepet eller eventuelt huse terroristene sønder og sammen. For SVs del er det også helt avgjørende at en eventuell aksjon har FNs sikkerhetsråd i ryggen, sier SV-lederen.

– Ikke krig

Rapportene etter møtet i den utvidede utenrikskomitéen går imidlertid ut på at alle partiene støtter Norges forpliktelser til å delta i eventuelle Nato-aksjoner etter terrorhandlingene i USA. Kristin Halvorsen har altså ikke tatt avstand fra NATO-vedtaket, ifølge NTB, slik mange av hennes partifeller gjør.

Utenrikskomiteens leder, Einar Steensnæs (KrF), støtter regjeringens handlemåte og vedstår seg Norges forpliktelser i NATO.

– Et bredt og samlet Storting står bak USA. Men vi forutsetter at USAs reaksjon vil være i samsvar med folkeretten, sier Steensnæs til NTB, men legger til:

– Hvis Norge blir bedt om å sende soldater, må regjeringen tilbake til Stortinget. Da får vi drøfte slike spørsmål. Men det blir eventuelt neste skritt.

Utenriksminister Thorbjørn Jagland sier følgende om saken:

– Dersom USA viser til de kollektive forsvarsforpliktelsene i NATO og ber om hjelp, må det først tas opp i NATOs råd. Deretter må regjeringen rådføre seg med Stortingets organer. Vi bestemmer selv hva vi kan bidra med, sier utenriksminister Thorbjørn

Jagland.

Jagland understreker sterkt at USA i henhold til folkeretten og FN-pakten har individuell rett til å gå til motangrep, men legger samtidig til at eventuelle gjengjeldelsesaksjoner må

holde seg innenfor folkeretten.

– Det viktigste nå er at NATO viser solidaritet med USA, sier utenriksministeren, som vegrer seg for å bruke ordet krig om situasjonen dersom norske soldater blir sendt for å bistå USA.

---
DEL

Legg igjen et svar