Frykter nyliberalt SV

Klassekampen hardner til og det er jeg glad for, sier den nyvalgte SU-lederen.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Audun Herning (23) blir etter alt å dømme valgt til ny leder i Sosialistisk Ungdom denne helgen. Han tar over for Ingrid Fiskaa som har sittet i lederstolen i SVs ungdomsorganisasjon de siste to årene.

– Hvilke politiske områder vil du satse på?

– Det er opp til landsmøtet, men det ser ut som om EU, feminisme, faglig kamp og antirasisme blir hovedpunktene i arbeidsprogrammet, sier han.

– Er det noe av dette du mener er ekstra viktig?

– Det må i så fall bli faglig kamp og feminisme. Der er kampene harde og frontene tydelige.

– Dere er ikke alene om å være opptatt av feminisme om dagen. Hva skiller SUs feminisme fra alle de andre variantene?

– Maktperspektivet. Det har manglet i den feministiske debatten. Kroppsfokus for unge jenter handler om makt. Kvinnelige styrerepresentanter handler om makt. Likelønn handler om makt. Vi må starte i bunnen, med kjønnsrollene og den systematiske skjevfordelingen i alle relasjoner, slik at mekanismene blir synlige.

– Hva med den faglige kampen? Er det et marxistisk inspirert klasseperspektiv som ligger til grunn?

– Ja. Streikene i vår har vist at fagbevegelsen er i ferd med å plukke opp den hansken NHO har kastet. Klassekompromisses ligger for døden, plassert på sotteseng av arbeidsgiverne. Nå er også arbeiderbevegelsen på offensiven. Klassekampen er tydeligere enn på lenge. Det er gledelig å se.

– Og da mener du at SU må bidra til å styrke fagbevegelsen i denne kampen?

– De viktigste sosiale relasjonene skapes på arbeidsplassene. Derfor er faglig kamp sentralt i det politiske livet. Fagbevegelsen jobber for utjevning i samfunnet, og en sterk og offensiv fagbevegelse er også en forutsetning for likhet mellom kjønnene. Ved siden av idretten er fagbevegelsen dessuten vårt viktigste instrument for integrering. Det må vi bli mer bevisst på. Fellesskapet arbeidere i mellom må bli sterkere enn fordommene. Klarer vi ikke det, blir det ingen god antirasistisk offentlighet. For ikke å snakke om den rollen fagbevegelsen må spille i arbeidet med å bygge en bred folkefront mot nyliberalismen.

– Ja, dette ordet «nyliberalisme», som stadig går igjen i SUs retorikk. Hva legger du egentlig i det?

– To ting. På et økonomisk-politisk nivå handler det om stadig mer frihandel, markedstenkning og profittmaksimering, og mindre demokrati og velferdsstat. På et ideologisk plan handler det om et angrep på verdien av fellesskap og samfunnsnytte – som bege blir beskyldt for å være i utakt med tiden. I essens handler nyliberalismen om det anti-fornuftige – at alt er enkeltsaker og at det ikke finnes politiske sammenhenger. Den legger ut et røykteppe som gjør det vanskelig å se system i faenskapen, mens markedet fremstilles som naturtilstanden.

– For å spørre litt annerledes: Hva er nytt med den nye liberalismen?

– Det er ikke så mye nytt med den. Den representerer snarere et enormt tilbakeslag for vanlige folk. Tankegodset er gammelt, men at dette tankegodset igjen er på offensiven er nytt.

– Hvem er det som representerer denne trenden i dag? Hvem gjør dere til politisk hovedfiende?

– Unge Høyre er hovedfienden. De står for god gammeldags folkeforakt og elitisme – et syn på hva som motiverer mennesker som tilhører den tradisjonelle overklassen. Den ideologiske offensiven de for tiden står bak, kan føre til økt samfunnsdebatt. Det er bra, men vi liker ikke akkurat standpunktet deres.

– På landsmøtet i 1999 kulminerte en lang og hard intern strid i SU. For mange var det et bittert oppgjør. Hvordan synes du situasjonen ble taklet den gangen?

– Jeg var ikke tilstede på det landsmøte, og var først og fremst aktiv i andre organisasjoner på den tiden, men utviklingen i etterkant tyder på at organisasjonen er på vei i riktig retning. Vi har doblet medlemstallet og konsolidert organisasjonen. Det var nødvendig å ta et oppgjør med en del 90-tallstankegang den gang, men jeg hadde håpet at det kunne skje uten at vi mistet så mange sentrale og flinke folk som vi gjorde – vi måtte bygge opp mye av organisasjonen fra bunnen av igjen. 1999 er ikke lenger et viktig referansepunkt i SU. Det er få aktive medlemmer som har et forhold til det som skjedde da i dag. Fem år er lenge i en ungdomsorganisasjon.

– Ledervervet innebærer fast plass i SVs sentralstyre. Hva har du tenkt å bruke den plassen til?

– Jeg vil bidra til at SV ser ut over Stortingsvirkeligheten av og til. Skal SV være del av et større prosjekt, må man være mer enn et parti som pusher saker i Stortinget og i kommunestyrer.

– Hva mener du?

– Skal vi få til den politiske endringen vi ønsker i Norge, må vi jobbe utenomparlamentarisk og knytte oss sterkere til både nye og gamle sosiale bevegelser – både Attac og fagbevegelsen.

– Mener du og SU at SV bør søke regjeringsmakt sammen med Senterpartiet og Arbeiderpartiet etter valget dersom valgresultatet gjør det mulig?

– Det skal landsmøtet ta stilling til i helgen, men jeg synes spørsmålet er lite viktig. Vi må fokusere på å bygge partiet og bevegelsen rundt. Den er en forutsetning dersom vi skal unngå å administrere en nyliberal politikk. Arbeiderpartiet uten et sterkt press fra de brede bevegelsene oppfører seg ikke som et sosialistisk part – det så vi på 90-tallet. Skulle venstresiden tape valget, er det enda viktigere at vi har bygd en sterk bevegelse mot nyliberalismen.

– La oss likevel snakke parlamentarisk politikk et øyeblikk. Hva vil du si i landsmøtedebatten om dette spørsmålet?

– Prinsippielt er jeg verken for eller mot regjering.

– Men du mener at SV kan ende opp med å føre en nyliberal politikk?

– Greier vi ikke å bygge opp en sterk bevegelse mot nyliberalismen, vil enhver regjering føre nyliberal politikk – uavhengig av fargen.

– Regjeringssamarbeid betyr å gi og å ta. Er det noen saker SU vil motsette seg at SV kompromisser på?

– Å sitte i en regjering som sender EU-søknad, støtter USAs imperialisme, en forverret arbeidsmiljøloven eller en pensjonsreform som kvinner taper på, kan vi ikke under noen omstendighet støtte. Vi kan ikke være med på et prosjekt som bygger ned velferdsstaten.

– De siste ukene har SVs partisekretær sagt at Nato-motstand ikke lenger er viktig og flere sentrale personer – som dog er uten formelle posisjoner – har hatt samtaler med folk fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Det virker som om SV er i ferd med å bli mindre harde i de utenrikspolitiske kantene. Hva er din kommentar?

– Når det gjelder den såkalte «majorstuakanalen» er det ikke noe galt i at folk snakker sammen så lenge de folkevalgte organene i partiet bestemmer politikken. Når det gjelder Bård Vegar Solhjell må jeg si at jeg er uenig med ham. Jeg skjønner ikke resonnementet når han sier at Nato er en bremsekloss for USA. Jo, det er klart at Nato har endret seg – men fra å være en forsvarspakt vi ikke liker til å være en angrepspakt vi ikke liker.

– Til slutt: Hvordan bør SV forholde seg til en eventuell ny EU-kamp?

– Det er helt i orden at vi tar en åpen debatt for å finne ut hva som er nytt, men EU har grunnlovsfestet markedsliberalismen og er udemokratisk tvers igjennom. Et sosialistisk parti må være grunnleggende uenig i dette. Dersom EU-kampen kommer med full styrke, må SV være et kampanjeparti for Nei-siden og følge opp det overveldende nei-flertallet i organisasjonen, avslutter Herning.

---
DEL

Legg igjen et svar