Frykter ikke Frp

Margreth Olin ønsker å motvirke frykten for det ukjente gjennom nettstedet ­nestekjærlighet.no og sin nye dokumentarfilm De andre.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

– Hvor fornøyd er du med responsen på nestekjærlighetskampanjen?

– Vi startet nestekjærlighet.no på ettårsdagen til den rødgrønne regjeringen. I høst, når regjeringen, med dissens fra SV, lanserte innstrammingstiltakene, relanserte vi kampanjen på en facebook-side og samlet inn flere underskrifter på nettsiden nestekjærlighet.no. Vi har bestemt å la dette gå fremover, å ikke sette en sluttdato, men la det gå videre inn mot valget så folk i Norge kan få sagt hva de mener om norsk asylpolitikk. Vi ønsker også å jobbe videre gjennom arrangementer som Utflukt09, et femdagers arrangement som ble avsluttet tirsdag denne uka, for å markere at vi ønsker en mer human asylpolitikk.

– Frp blir av mange karakterisert som innvandringsfiendtelige. Hvordan mener du nestekjærlighetsholdningen er blant den norske befolkningen nå, tatt i betraktning den store oppslutningen til Frp?

– For det første tror jeg ikke Frp kommer til å vinne valget. Men jeg er jo en ukuelig optimist. Jeg er ikke så sikker på at alle som stemmer på Frp, gjør det fordi de først og fremst slutter opp om innvandringspolitikken. Vi har en veldig streng flyktning- og asylpolitikk i Norge. Hvis velgerne visste hvor streng den egentlig er, ville de ikke støtte politikerne når de sier at den bør være enda strengere. Hvis vi var kjent med hvilken situasjon asylsøkere befinner seg i, ville vi fått en annen oppfatning. Det handler om å gi riktig og edruelig informasjon i stedet for å skåre politisk mynt på å skape et skremselsbilde av at våre grenser blir oversvømt av store flyktningstrømmer fra den tredje verden. Det skjer jo ikke. Flyktningstrømmene finnes i den fattige delen av verden, ikke ved de norske grensene. At antallet flyktninger varierer fra år til år, henger sammen sammen med den totale flyktningsituasjonen i verden. Flere har kommet det siste året, men det har også blitt tre millioner flere flyktninger i løpet av et år. Da vil man merke det. Særlig når Norge er involvert i Afghanistan. Vi er et land i verden, og må forholde oss til den globale situasjonen.

– Mener du at de fleste politikere står for meninger som velgerne kanskje ikke kan stå inne for i noen særlig utstrekning?

– Ja, det tror jeg faktisk. Og jeg tror at når Arbeiderpartiet legger seg veldig opp mot Frps politikk på dette området, skulle de gjort det motsatte. De skulle forsvart etiske grunnprinsipper i det norske samfunnet og beskyttet en humanistisk tradisjon og informert om hvor streng politikk vi faktisk har. I stedet for å stramme inn på områder som vi ikke bør stramme inn på, som rammer barn på en måte som vi ikke vil vedkjenne oss. Mange velgere har verken interesse eller anledning til å sette seg godt inn i flyktning- og asylpolitikken. Og det kan en jo heller ikke forvente, det er derfor en har politikere. Og da må politikerne evne å formidle hvordan dette faktisk er og stå opp for de verdiene man tror på.

– Det er kanskje et slikt opplysningsprosjekt du har til hensikt å igangsette med den nye dokumentarfilmen din, De andre?

– Ja, det er det. Jeg ønsker å skape et nærvær og en vedrørende film som spør: Hvem er det som kommer til oss? Hvorfor kommer de? Hvordan opplever de å komme hit? Folk som jobber innenfor feltet, har ofte andre holdninger enn det norske politikere tror er den gjengse oppfatningen i norge. Og det som er typisk i norske lokalsamfunn, er at når enkeltfamilier og enkeltpersoner står i fare for å bli kastet ut, så engasjerer hele lokalsamfunnet seg. Da betyr ikke politiske skillelinjer noe lenger. For da handler det om vårt barns venn eller klassekamerat eller en som spiller på fotballlaget. I slike situasjoner har ikke Frp-ere mindre hjertelag enn andre mennesker når man kommer tett på hva dette handler om. Derfor tror jeg det er et sprik mellom politikken slik den blir ført, og oppfatningen om den. Jeg ønsker at den sittende regjeringen vi har i dag sto opp og beskyttet verdiene de lovte oss å beskytte i Soria Moria- erklæringen. Frykt er den største trusselen mot et opplyst samfunn. Når enkeltpersoner, nasjoner eller folkegrupper handler ut fra frykt, så forsvinner rasjonell tankegang. Dialogen blir borte og folk griper til handlinger vi ellers ikke ville gjort. Både politikerne og mediene har et enormt ansvar for å demme opp mot frykt i et samfunn. Og det ansvaret er det dessverre ikke alle som tar på alvor

---
DEL