Fryktens stengsler

GRENSEKONTROLL: Med eller uten gjerder vil Europa bli nødt til å ta del i verdenen utenfor som er i stadig endring.

I sin siste dokumentar, The Border Fence, framstiller den østeriske regissøren Nikolaus Geyrhalter nok en gang den europeiske frykten for «The Other». Hans film Abendland (2011) viste en serie scener som framstilte Europa om natten, der hovedmotivet var overvåkningskameraer og grensegjerder som holder de fremmede ute. I The Border Fence tar han pulsen på livet ved den
østerriksk-italienske grenseregionen Tyrol. Tidlig i 2016 annonserte østerrikske politikere sine planer om bygge et grensegjerde i Brennerpasset – som markerer en av de viktigste trafikkforbindelsene mellom Nord-Europa og Italia – for å stoppe illegale flyktninger fra Italia. Tyrol kan slik bli sett som et mikrokosmos som reflekterer Europa som helhet der ulike ideer og engstelser kolliderer.

Vil beskytte paradiset

Etableringen av Schengen-området og avviklingen av grensevaktholdet var et revolusjonerende steg for Europa. Takket være denne beslutningen har Europa blitt befridd for unødvendige gjerder og murer. Grensestasjonene er ikke lenger kontrollmekanismer, og men innretninger fra fortiden. Det har blitt raskere og behageligere å reise, og samtidig mer humant.

Den vestlige skyldfølelsen er høyst tilstedeværende i hele filmen.

Flyktningkrisen har imidlertid snudd opp ned på alt. Ungarn, Bulgaria, Makedonia, Slovenia og flere andre stater har nå begynt å bygge grensebarrierer og gjenopprette grensekontrollene. Ett av disse gjerdene skulle markere grensen mellom Østerrike og Italia i Alpene. Geyrhalters kamera registrerer alpelandskapet og dets beboere tålmodig og presist. Ulike beboere beskriver sin levemåte som svært god – nesten fullkommen. Samtidig er engstelsen for et mulig forfall høyst nærværende. …

---

Kjære leser. Du har allerede lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?

---