Frykten for fugleviruset

Norge har forbudt burhønsdrift fra år 2012 for å få bedre dyrehelse. Men på grunn av fugle-influensaen tvinges friske økologiske fugler inn i lukkede haller. Norges linje er ekstrem, mener britisk øko-organisasjon.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).
[fugleinfluensa] Tabloidene og nyhetssendingene flommer over av frykt for fugleinfluensa. Barn kommer hjem fra barnehagen og har lært at det er farlig å mate endene i parken. Når politikerne skal vise handlekraft i en slik situasjon, må de ta litt i for å vise at de er rede til å beskytte befolkningen mot den forestående trusselen.

Norge har innført strengere tiltak for å bekjempe fugleinfluensaen enn våre naboland, selv om vi ikke har påvist smitten i landet. Taperne finnes blant annet i det økologiske landbruket.

– Velkommen inn! roper Runar Sørlie. Han er femte generasjons bondesønn på Skjeberg i Østfold, og har lagt om gården til økologisk drift. 7500 hvite verpehøns av typen Lomann kakler bak en vegg. Foran oss troner en rekke datamaskiner som kontrollerer det automatiske systemet for fôring og vanntilførsel, som måler hvert gram som spises og og drikkes, og snittberegner det hele per høne og per dag året rundt.

– Spiser hver høne 20 gram mer fôr om dagen, påvirker det marginen min med en kvart million årlig, konstaterer Sørli, og fjerner umiddelbart enhver mulig tvil: Her er ingen gammeldags drift og bonderomantikk. Det er ikke slik at dyra har egne navn selv om hele produksjonsanlegget bærer en stor Ø for økologisk drift på veggen.

24. februar sendte Mattilsynet ut en pressmelding for å si at det ikke er farlig å drikke vann fra springen – dersom du er tilknyttet offentlig vannforsyning. Den beryktede fugleinfluensaen har i skrivende stund ennå ikke kommet til Norge.

Vel, det vil si, her i landet har både fugler, mennesker og en rekke andre dyr hatt influensa i uminnelige tider. Nå har det dukket opp en ny variant av dette viruset, med navnet H5N1, som betegnes som ekstra smittsomt. Noen få mennesker er også rammet av denne sykdommen og har omkommet av det. Skjønt, ikke på langt nær så mange mennesker som årlig stryker med av menneskeinfluensa. Men rent hypotetisk kan denne aggressive fugleinfluensa-varianten altså mutere til en ny sykdom som bevarer den voldsomme smittefaren og også evner å smitte direkte fra menneske til menneske.

Denne sykdommen finnes riktignok ikke. Men folk er livredde. De frykter for kyllingkjøttet i butikken, for å mate ender på stranda, for drikkevannet sitt og sydenferien.

Og nettopp derfor står vi nå hos Runar Sørlie og hans 7500 Lomann-høner.

– Jeg elsker denne jobben! Utbryter Runar Sørli, og later til å mene det han sier.

Et anfall av klarsyn

Runar Sørli gjorde et heldig valg noen år tilbake. Da han skulle dimensjonere hønsehuset, ble han anbefalt å spare en del penger på å bygge mindre, ettersom driften skulle baseres på at hønene var mye ute. Sørli la en del ekstra investeringer inn, i tilfelle fremtiden ville bringe dårlige nyheter. Det kan man kalle et anfall av klarsyn. For noe har virkelig skjedd.

I oktober besluttet Mattilsynet for første gang at norske, tamme fugler måtte holdes innendørs på grunn av trekkfuglene fra Russland som kunne bringe fugleinfluensa med seg på sin vei sørover. Så kom snøen, forbudet bortfalt igjen, og avisen Nationen har siden den gang hatt en diskusjon gående om det er riktig eller galt av hobby-hønseeierne i Norsk Rasefjørfelag å nekte å offentliggjøre sine medlemslister.

Men allerede før politi og påtalemyndighet rakk å bestemme seg for å beslaglegge slike lister, med begrunnelse i at hønsehold ikke lenger er en privatsak, ble forbudet innført på nytt nå i februar. Denne gang er det landsomfattende, det gjelder både ‹‹kommersielle›› dyr og hobby-fjærkre og det finnes ingen unntak fra regelen. Fra nå av skal norske fugler holdes unna sol og frisk luft på ubestemt tid.

Rammes hardt

Aftenposten Aften 17. februar: ‹‹Mattilsynet i Oslo opplevde i går en telefonstorm fra oslofolk som frykter fugleinfluensaen. Samtidig eksploderer salget av medisinen Tamiflu.››

Bjørn Brynjolf Pedersen i Norheimsund har ingen grunn til å være optimistisk over signalene fra Mattilsynet i disse dager. Sammen med Cecilie Holm driver han Homlagarden Økologiske Bruk, hvor de har spesialisert seg på oppdrett og salg av økologisk livkylling og kjøttproduksjon av frittgående økologisk kalkun.

De skulle ligge langt utenfor ethvert kart over risikosoner i Norge der fugleinfluensaen eventuelt vil bryte ut. Men sykdommen har allerede rammet dem hardt – gjennom de norske reglene som skal bekjempe viruset.

Vanligvis når Bjørn Pedersen slipper kalkunene ut, får de ikke bare sol og frisk luft, men også et variert kosthold. Et godt beite kan utgjøre opp til 35 prosent av fôrmengden. Fuglene spiser blomster, gress, ville bær, urteplanter og insekter de finner ute. Inne tilbys økologisk kraftfôr, vann, hvile og vern mot rovdyr.

Nå er det ikke lenger noen kalkunflokk å ta bilde av på Homlagarden. Dyra som ble slaktet før jul har ikke blitt erstattet av nye. Det ser håpløst ut å starte opp årets produksjon. Kalkunhuset er ikke dimensjonert for å holde hele flokken inne gjennom hele sesongen. Med omfattende reduksjon i produksjonen vil driften på bruket gå i minus. Bare i kalkun- og hønsedriften på Homlagarden har paret investert et par millioner kroner de siste årene.

Ber om erstatning

Pedersen er fortvilt over forbudet mot utegående fjærkre, og har søkt dispensasjon fra Mattilsynet og bedt om å få slippe dyra ut. I alle fall inntil smitte av fuglevirus blir påvist i landet.

– Jeg mente vi hadde en god sak. Vi driver sunt og fornuftig. Flokken har kontinuerlig tilsyn og er lett å følge opp med eventuelle tiltak. Vi befinner oss ikke i en risikosone for utbrudd av sykdommen. Likevel fikk vi blankt avslag med begrunnelse at forbudet gjelder hele landet og uten unntak og at det ikke kan gis dispensasjoner.

Han er skuffet, men skjønner at myndighetene ønsker å håndtere utbruddet av fugleinfluensa i Europa på best mulig måte.

– Vi rammes av forbudet på en rekke måter, forklarer han.

– For det første utgjør salg av liv-kylling en viktig del av inntekten på gården. Privatkunder har kjøpt fire uker gamle kyllinger på Homlagarden i 30 år. Men dette får en brå slutt nå i vår ettersom fuglene ikke lenger kan holdes ute. Da er det ingen som kjøper kyllinger.

Det andre problemet er et omfattende forklarings- og markedsføringsproblem. Over lang tid har Pedersen forklart forbrukerne at den gode smaken og kvaliteten på økologisk kalkun kommer av at den er utegående. Når alt fôret inntas innendørs, må beitet erstattes av dyrt innkjøpt fôr.

For det tredje må, i tilfelle inneproduksjon, all emballasje, brosjyrer og kataloger, priskalkyler og lister endres. All slakting og pakking foregår i eget foredlingshus.

– Uten kyllingsalg og uten et fullverdig økologiske kalkunprodukt å selge ser jeg ikke hvordan vi skal kunne drive denne sesongen, oppsummerer Pedersen fortvilet.

– Hvis vi ikke får en erstatning for avbrudd og tap vi lider som følge av dette regelverket er driftsgrunnlaget borte.

Pedersens krav til Mattilsynet og landbruksmyndighetene er derfor at man sikrer de gårdene som nå rammes gjennom et politisk vedtak om økonomisk kompensasjon.

– Det er ikke etisk korrekt at noen få næringsdrivende skal lide store økonomiske tap som en følge av at myndighetene ønsker å helgardere samfunnet mot fuglevirussmitte. Her har norske myndigheter et ansvar.

– En presse-pandemi

Aftenpostens hovedoppslag 2. Mars: ‹‹Man kan bli smittet av fuglen, ikke sant mormor?››

– Dette er en overreaskjon fra norsk side, når den kommer før det overhodet har blitt påvist noe virus. Det Norge har gjort er ekstremt, utbryter Robin Maynard, kommunikasjonssjef i den mektige britiske økomat-organisasjonen Soil Association.

I Storbritannia er økologisk mat og dyrehelse saker som står høyt på den politiske dagsorden.

– Fugleinfluensaen har utviklet seg til en presse-pandemi. Alle har fryktet en pandemi. Nå har vi en, men den eksisterer bare i pressen, konstaterer Maynard.

Han er opptatt av å understreke at også britiske øko-produsenter og forbrukere tar sykdommen alvorlig. Det han stiller spørsmålstegn ved i noen land, er tiltakene som treffes for å møte trusselen.

– Det er en alvorlig sykdom. For fugl. Tiltakene for å bekjempe sykdommen bør ikke begrense det vi vet gir god dyrehelse, som å bevege seg utendørs.

Maynard fortelller at den britiske landbruksministeren har akseptert at øko-fugler har høyere helsestandard og at fortsatt økologisk drift forutsetter at fuglene får sol og frisk luft. Netting på utearealer er varslet som et mulig tiltak dersom det blir et utbrudd i Storbritannia.

Men Soil Association har først og fremst gått inn for et ring-vaksineringsprogram, hvilket innebærer at man rundt hvert eventuelle utbrudd av sykdommen vaksinerer all fugl i en radius på tre kilometer.

– Dette er et sivilisert svar på sykdommen. Heldigvis har vår regjering ikke gått til slike tiltak som i Norge, avslutter Maynard.

Klarer seg

– Jeg klarer meg nok. Jeg er veldig glad jeg bygde stort nok, så jeg nå kan ha hønene inne så lenge som det trengs, sier Runar Sørlie før vi skal forlate ham på gården i Østfold.

Vi har fått smake på eggene og på gårdsproduksjonen av økologiske bringebær. Sørlie håper han snart kan slippe hønene ut i sola igjen.

– De blir så glade da. Det er godt for humøret og helsa og alt. n

22. februar innførte Mattilsynet jaktforbud i en sone på ti kilometer rundt hvert eneste funnsted av smittet fugl. Altså foreløpig ingen steder.

---
DEL

Legg igjen et svar