Frykt som underholdning

Frykt som underholdning selger og er et velbrukt Hollywood-varemerke. Frykt som underholdning innenfor den samfunnskritiske politiske filmen, derimot, er en mangelvare.

Lande er filmregissør og -kritiker.

Scared Very Scared

Jay Rosenblatt

USA

Jay Rosenblatt bekjenner at angsten og frykten han opplever i Trumps USA er av en slik grad at han enten måtte gå i terapi eller lage en film. Resultatet ble Scared Very Scared, en kortfilm på syv minutter som skal ha premiere under 70-årsjubileet til Leipzig Dokumentarfilmfestival i forbindelse med Jay Rosenblatt Retrospektiv Homage.

Dobbel dose. Filmskaperen Rosenblatt klarer ikke å dy seg. Han leter i arkivmateriale til han finner sitt lett kamuflerte alter ego i en eldre undervisningsfilm. En indignert psykiater av jødisk utseende gir råd om pasienthåndtering. Det er en valgt rammefortelling som peker direkte mot ham selv. For ved siden av de mer kjente betegnelsene «provokatør» og «filmkunstner» er Rosenblatt også selv psykiater. Satt i sammenheng gir valget av ståsted som medisinsk ekspert en pekepinn om fortolkningsnøkkel. Grepet gir også en helt annen sublim kvalitet og et mye mer besnærende rom for ettertanke enn liknende filmer som omhandler Trumps Amerika.

Et feilbehandlet USA. Dr. Rosenblatt er glad i bruk av metaforer. Han levner liten tvil om hvem pasienten representerer – sårbare, angstfylte kvinner og guttebarn som hundses eller ikke tør å snakke. En kraftig gutt holder en spjæling nede med et strupetak. Den lille: «Jeg gjør hva som helst!» Bøllen løsner på grepet med de famøse ordene· «You’re on my side!»

Den valgte rammefortellingen er en indignert psykiater av jødisk utseende som gir råd om pasienthåndtering.

Tilbake til eksperten som stadig kommenterer hvor feil behandlet den plagede pasienten blir av den glatte legen. Samtidig tar Rosenblatt seg tid til å bygge opp filmen subtilt. Legerådet er å lære seg å slappe mer av. Ifølge undervisningsfilmen er dette ubrukelig hjelp – et personlighetsskifte er umulig. Smerte er til for å advare oss om det som skader oss før omfanget blir for alvorlig. Utsagnet blir illustrert med småstein som tas ut av en sko. Pasienten er på bristepunktet, men vil bare ha hjelp til å komme tilbake til sitt tidligere energiske jeg.

Worst-case-scenario. Marsjerende, flaggbærende amerikanere som hyller Trump kryssklippes med opptak av Hitlers unge nazister før andre verdenskrig. Nixon har rett før lent seg frem mot mik-
rofonen og avslørt jovialt at en anklaget politiker ignorerer eller benekter alt og sørger for å holde seg unna arresten. Reagan tas i ed til hyllesten av et folkehav; innklipp kommentator som sier at det er ikke er grenser for hva en mann med en slik rekkevidde kan få til.

Ku Klux Klan marsjerer også. Hovedfokuset er lagt på barna blant dem. Selv har jeg ikke sett opptak med barnemedlemmer av Ku Klux Klan før. Jeg er rystet. Fortellerstemmen messer og trekker meg videre: «Amerika was built on a gun.»

Filmgrepet gir en helt annen sublim kvalitet, et mye mer besnærende rom for ettertanke enn liknende filmer om Trumps Amerika.

Rekkefølgen i denne svart-hvitt- kortfilmen virker ikke poengtert. Er den gjennomarbeidet nok? Et par av mine film- og litteraturslukende venner på sen kveldsvisitt får en rask kikk. Begge savner en strammere start og spissere tilnærming. Rett på Hitler-hilsen akkompagnert av veiving med amerikanske flagg i starten er mer etter deres smak. Samtidig blir de som meg underholdt.

Min 11-årige datter er begeistret. Spesielt over rikdommen og variasjonen i arkivmaterialet. Rosenblatt er en mester i bruk av denne type materiale, som han baserer alle sine filmer på. Han vet å utnytte den familiære gjenklangen dette materialet gir. Nylig ble han hyllet med den prestisjetunge æresprisen på Camer-Image-festivalen i Polen.

Hva er regissørens egentlige agenda denne gangen? Havner denne typen film for raskt i den endimensjonale båsen der det narrative blir for enkelt?

Mange har takket Trump for at han med sitt presidentskap har reaktualisert kunst som motsvar i en situasjon mange finner uholdbar. Kunst er igjen blitt viktig. Mange vil si noe. Hvordan få til noe som blir mer enn en døgnfluekommentar eller politisk pamflett?

The Usual Suspects. Rosenblatt vever de flere lagene mesterlig sammen. Ja, han fristes til å gå innom en del standardtemaer. De faste anklagene mot motparten i denne type filmer er stereotypier, som ikke overrasker eller får folk til å skifte standpunkt. Mange vil gå så langt som å si det er verk laget for menigheten. Hva skal til for å engasjere videre?

Barnehagebarn har bygget en mur av pappesker; du får ikke komme inn – «Gå vekk!» Ordene får en ny, krassere klang. Unger i situasjonen gir et uvant engasjerende stikk. Hårfint tangerer Rosenblatt platthet. Bruken av kvinnelig og mannlige genitalia fra en annen undervisningsfilm er elegant i sin kontekstuelle plassering. Kommentatoren sier at det ikke finnes noen indikasjon på at dette sensitive temaet må utforskes på gjeldene tidspunkt. Denne bruken av snedig humor som sleivspark til de mange og stadige vulgarismer fra Trump, er befriende. Humoren ligger aldri langt unna.

Men Rosenblatt lar oss ikke hvile i den. Brått rykker han oss tilbake til vold og uro. En scene lar oss få se et lite barn som får hjelp av sin far til å få på boksehansker. I neste øyeblikk blir barnet slått brutalt av den samme faren. Et møblert hjem blir invadert av skytende nazister. Men det er ikke de åpenbare grepene beskrevet over som fenger meg – det er det legens nedlatende holdning til pasienten som gjør. Ikke bare villeder og ødelegger legen systematisk all tillit, men også pasientens mulighet for legende egenfortelling. Valget av dette materialet er oppsummerende. Den rene og uavbrutte egenfortellingen er terapeutisk. Det er i dette filmens essens ligger.

Rosenblatt har skapt et verk større enn en politisk pamflett – et verk som våger å jobbe langt dypere, et mini-epos om hva som rører seg i Amerikas psyke, uavhengig av regime. Rosenblatt har ved hjelp av kulturarven, via arkivmateriale, fått henne i tale. Fortellingen er blitt fullstendig.

 

---
DEL