Frykt som underholdning

Frykt som underholdning selger og er et velbrukt Hollywood-varemerke. Frykt som underholdning innenfor den samfunnskritiske politiske filmen, derimot, er en mangelvare.

Ellen Lande
Lande er filmskribent og regissør.

Scared Very Scared

Jay Rosenblatt

USA

Jay Rosenblatt bekjenner at angsten og frykten han opplever i Trumps USA er av en slik grad at han enten måtte gå i terapi eller lage en film. Resultatet ble Scared Very Scared, en kortfilm på syv minutter som skal ha premiere under 70-årsjubileet til Leipzig Dokumentarfilmfestival i forbindelse med Jay Rosenblatt Retrospektiv Homage.

Dobbel dose. Filmskaperen Rosenblatt klarer ikke å dy seg. Han leter i arkivmateriale til han finner sitt lett kamuflerte alter ego i en eldre undervisningsfilm. En indignert psykiater av jødisk utseende gir råd om pasienthåndtering. Det er en valgt rammefortelling som peker direkte mot ham selv. For ved siden av de mer kjente betegnelsene «provokatør» og «filmkunstner» er Rosenblatt også selv psykiater. Satt i sammenheng gir valget av ståsted som medisinsk ekspert en pekepinn om fortolkningsnøkkel. Grepet gir også en helt annen sublim kvalitet og et mye mer besnærende rom for ettertanke enn liknende filmer som omhandler Trumps Amerika.

Et feilbehandlet USA. Dr. Rosenblatt er glad i bruk av metaforer. Han levner liten tvil om hvem pasienten representerer – sårbare, angstfylte kvinner og guttebarn som hundses eller ikke tør å snakke. En kraftig gutt holder en spjæling nede med et strupetak. Den lille: «Jeg gjør hva som helst!» Bøllen løsner på grepet med de famøse ordene· «You’re on my side!»

Den valgte rammefortellingen er en indignert psykiater av jødisk utseende som gir råd om pasienthåndtering.

Tilbake til eksperten som stadig kommenterer hvor feil behandlet den plagede pasienten blir av den glatte legen. Samtidig tar Rosenblatt seg tid til å bygge opp filmen subtilt. Legerådet er å lære seg å slappe mer av. Ifølge undervisningsfilmen er dette ubrukelig hjelp – et personlighetsskifte er umulig. Smerte er til for å advare oss om det som skader oss før omfanget blir for alvorlig. Utsagnet blir illustrert med småstein som tas ut av en sko. Pasienten er på bristepunktet, men vil bare ha hjelp til å komme tilbake til sitt tidligere energiske jeg.

Worst-case-scenario. Marsjerende, flaggbærende amerikanere som hyller Trump kryssklippes med opptak av Hitlers unge nazister før andre verdenskrig. Nixon har rett før lent seg frem mot mik-
rofonen og avslørt jovialt at en anklaget politiker ignorerer eller benekter alt og sørger for å holde seg unna arresten. Reagan tas i ed til hyllesten av et folkehav; innklipp kommentator som sier at det er ikke er grenser for hva en mann med en slik rekkevidde kan få til.

Ku Klux Klan marsjerer også. Hovedfokuset er lagt på barna blant dem. Selv har jeg ikke sett opptak med barnemedlemmer av Ku Klux Klan før. Jeg er rystet. Fortellerstemmen messer og trekker meg videre: «Amerika was built on a gun.»

Filmgrepet gir en helt annen sublim kvalitet, et mye mer besnærende rom for ettertanke enn liknende filmer om Trumps Amerika.

Rekkefølgen i denne svart-hvitt- kortfilmen virker ikke poengtert. Er den gjennomarbeidet nok? Et par av mine film- og litteraturslukende venner på sen kveldsvisitt får en rask kikk. Begge savner en strammere start og spissere tilnærming. Rett på Hitler-hilsen akkompagnert av veiving med amerikanske flagg i starten er mer etter deres smak. Samtidig blir de som meg underholdt.

Du har nå lest 4 frie artikler denne måned.

Logg inn (krever online abonnement, 69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.