Frontalangrep mot enhetsskolen

Kommer Høyre i regjering åpnes det for flere privatskoler og fritt skolevalg helt ned i grunnskolen.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

– Vi vil ta i bruk de store og ubrukte mulighetene som finne. Det er opplagt et behov for større mangfold i utdannings-Norge, sier Inge Lønning, som mener dette målet best kan nåes ved å sørge for konkurranse mellom ulike utdanningsinstitusjoner.

Høyres nestleder og utdanningspolitiske nestor har markert seg med flere utspil i valgkampen så langt. Tradisjonen tro er skole blitt et sentralt tema også denne gangen. Men hva som ville blitt konsekvensene dersom Høyre fikk kontroll i departementskorridorene etter valget er kanskje ikke viet tilstrekkelig oppmerksomhet.

– En endring i retning av større valgfrihet for foreldrene i barneskolen, og i retning av større grad av valgfrihet for elevene i ungdomsskolen og videregående skole er ønskelig, sier Lønning.

– Så dere vil ha fritt skolevalg allerede på barnetrinnet?

– Ja, det vil vi, men under den forutsetningen at alle skal ha rett til skoleplass ved sin nærskole. Utover dette skal foreldre ha anledning til å velge skole for sine barn, bekrefter Lønning.

Han kan imidlertid ikke svare på spørsmål om hvordan man i så fall skulle løse en situasjon hvor antall søkere til en spesielt populær skole overstiger de tilgjengelige skoleplassene.

Hva slags kriterier bør ligge til grunn når man skal avgjøre hvem som får skoleplassene i de mest prestisjetunge barneskolene?

– Den slags problemer finner vi en løsning på dersom det blir aktuelt, svarer Lønning.

Flere privatskoler

– Det er vel slik at konkurranse mellom institusjoner er et gode på dette område som på de fleste andre. Høyre vil at også private skoler skal konkurrere med de offentlige, sier Lønning. Han tror dette vil virke som et sterkt insinament for nytenking og kvalitetsutvikling begge steder.

– Vi vil fristille den enkelte skole og den enkelte lærer i mye større grad. I dag overstyres måten det læres bort på. På dette området bør hver enkelt lærer ha større handlingsrom, sier Lønning som mener flere privatskoler vil bidra til økt mangfold.

Høyre vil derfor gjøre det enklere å etablere nye privatskoler.

I dag kan man søke om godkjenning etter privatskoleloven dersom skolen representerer et pedagogisk alternativ, slik Steinerskolen og Montesoriskolen gjør. Man kan dessuten søke dersom skolen har en spesiell vektlegging av livsyn/religion, slik som i Oasen-saken hvor en kristen skole som opperer etter den såkalte ACE-pedagogikken foreløpig har fått avslag av Utdanningsminister Trond Giske.

Høyre vil i følge Lønning endre disse kriteriene for godkjenning av privatskoler slik de har gjort i Sverige. Der er kriteriene langt enklere å oppfylle enn i Norge.

– I dag må man underbygge at privatskolen er forskjellig fra den offentlige skolen, men den må heller ikke være for forskjellig. Behandlingen av søknadene tar gjerne flere år. Høyre ønsker en liberalisering og en forenkling av søknadsprosessen. Behandlingen burde ta maks et år, sier Lønning.

I Høyres skolepolitiske program understrekes det dessuten at man ønsker en finansiering som stimulerer til økt konkurranse mellom institusjonene. Man vil dele opp bevilgningene til skolene, slik at deler av disse følger elevene. Offentlige og private skoler skal sidestilles slik at private skoler nyter godt av den samme statlige finansieringen per elev som de offentlige dersom Høyre for det som de vil.

Private skoler skal også kunne velge å opperere uten statlig støtte, men med mulighet for å kreve skolepenger av elevene eller deres foreldre.

Karaterfast

– Dagens utdanningssystem representerer en anakronisme, og er i uttakt med resten av samfunet. Vi lever i en mer mangfoldig verden, og folk forvener å ha valgmuligheter, sier Lønning som selv beskyldes for å være gammelmodig i sin skolepolitikk etter uttalelser den siste tiden. Denne kritikken avviser han.

– Jeg vil ikke tilbake, jeg vil fremover. Kristin Halvorsens har rett i at verden er i stadig endring, men hun trekker gale konklusjoner utifra dette. Slik jeg ser det er behovet for en grunnmur av kunnskaper og ferdigheter heller forsterket enn svekket, sier Lønning.

Høyre og Lønning vil ikke gjøre forsøk med karakterfri undervisning i ungdomsskolen.

– Vi har ingen tro på fjerning av karakterer i ungdomsskolen eller på videregående skole. På et tidspunkt må elevene få klare tilbakemeldinger om hvor de står i de ulike fagene. Vi vil imidlertid ikke innføre en lignende ordning lavere ned i skolesysteme. Evalueringsformene fungerer tilfredsstillende i barneskolen slik vi ser det, sier Lønning.

Hvordan fordelingen av skoleplasser på ungdomstrinnet skal foregå uten karakterer i barneskolen kan han imidlertid ikke svare på.

Lønning angriper dessuten Arbeiderpartiet.

– Nittitallets to store utdanningsreformer har vært kjennetegnet av at man gjennom politiske beslutninger forsøker å finne løsninger og gjennomfører reformene med ett omfattende grep. Denne ovenfra og nedad strategien representerer en siste rest av planøkonomi som sosialemokratiske partier har lagt bak seg på de fleste andre områder, sier Lønning.

Han peker på problemer som har fulgt i kjølevannet av begge reformene.

Reform 97 har store svakheter i følge Lønning, som hevder at mange går ut av grunnskolen uten skikkelige lese- og skriveferdigheter. Han poengterer at nye undersøkelser av leseferdighet på barnetrinnet tyder på at skolen på dette området virker mer forskjellsskapende nå enn tidligere.

Også reform 94 har mangler slik Lønning ser det.

– Det er alt for stort frafall i videregående skole nå. Samlet sett slutter 18 prosent før skolen er fullført. I yrkesfaglige studieretninger slutter så mange som 35 prosent, sier Lønning som mener for stor vektlegging av teori også på yrkesfag må ta skylden for dette.

– Det bør finnes alternative tilbud for de som er lei av teori, sier Lønning.

Studierådgivning

Du ble kanskje misforstått da du lanserte forslaget om en karaktergrense på 4 i snitt for å komme inn på høyere utdanning. Hva var det du egentlig mente?

– Når man har en ekstremt høy strykprosent ved flere studier, har man å gjøre med en systemfeil. Mitt hovedanliggende var at man bør kommunisere til de unge studerende at deres generelle studiekompetanse ikke uten videre gir tilstrekkelig kunnskap til å mestre ethvert fagstudium ved universitet eller høgskole, forklarer Lønning.

Lønning ble raskt imøtegått fra flere hold etter uttalelsen. I debatten som fulgte er påstanden om en sammenheng mellom lave intakskarakterer og lave prestasjoner i høyere utdanning betvilt og Lønning beskylt for å være arrogant akademiker og elitist.

Lønning understreker imidlertid at han ikke ønsker å innføre formelle krav til studentene, men mener at institusjonene har et ansvar for å fortelle studentene om deres realistiske muligheter til å gjennomføre studiet, og å sikre at studentene har nødvendig kompetanse.

– Jeg er enig i at det er demokratisk å åpne skolesystemet, men da må også systemet ta høyde for konsekvensene av dette, sier Lønning. Han peker på lærerutdanninga som et skrekkeksempel på hvordan det kan gå dersom studentmassen har for lavt kompetansenivå.

– Å lukke utdanninga er imidlertid heller ingen løsning. På lang sikt er vi avhengig av en god og fungerende lærerutdanning, sier Lønning.

:Frykter Høyreskolen

– En av de viktigste grunnstene i det sosialdemokratisek Norge står for fall. Skolepolitikk er ekstremt viktig fordelingspolitikk, og avgjørende for fremtiden, sier SVs parlamentariske leder Kristin Halvorsen.

Hun mener Høyres holdning til den offentlige skolen er den farligste siden ved deres skolepolitikk og frykter at flere vil velge private skoler dersom man ikke stopper forfallet i den offentlige skolen.

– Det er klart foreldre vil at poden skal få den beste tilgjengelige undervisningen. Konsekvensen av ikke å gi den offentlige skolen tilstrekkelig ressurser vil være økte forskjeller og sentralisering. Privatskolene vil først se dagens lys på østlandet, og vil nødvendigvis trekke til seg de beste lærerne i landet, sier Halvorsen.

Hun understreker skolens betydning som referansepunkt i mange lokalsmafunn, og frykter at mange distriktsskoler skal legges ned dersom Høyre får gjennomslag.

– Dette valget står om Høyre skal få privatisere store deler av skolen. Akkurat slik de gjorde i boligpolitikken under den forrige høyrebølgen, sier Halvorsen.

Når det gjelder fritt skolevalg mener Halvorsen at man må ha en vis fleksibilitet, slik at elever som ikke trives har anledning til å bytte skole. Men ikke mer.

– Jeg har til gode å møte en eneste mor eller far som mener ungene bør sendes på kryss og tvers for å gå på de beste skolene, sier Halvorsen.

Hun understreker at den eneste måten en kan hindre en utvikling mot stadig større press for liberalisering av privatskolloven er ved å ruste opp den offentlige skolen.

– At Høyre ikke lover penger til skole er modig og klargjørende for velgerne. Men det er samtidig oppsiktsvekkende fordi høyrefolk jeg kjenner vet at kvalitet koster. Dette gjelder også i skolepolitikken, sier Halvorsen.

Etterlyser innhold

Halvorsen etterlyser debatt om skolens innhold i valgkampen og mener at Høyre og Inge Lønning har lite å fare med på dette punktet.

– Jeg er rystet over hvor gammeldags Inge Lønning er i synet på læring. Høyres viktigste innholdsforslag dreier seg om flere obligatriske prøver og eksamener. Dette er ikke riktig måte å lære bort på, sier Halvorsen.

Til Lønnings kommentar om at hun tar feil når hun reagerer på hans uttalelser om at «behovet for en grunnmur av kunnskap og ferdigheter er større nå en tidligere», svarer hun at det er SVs skole som er den krevende kunnskapsskolen.

– Lønning avslører her hvor smalsporet syn Høyre har på kunnskap. Vi skal ha råd til å ta med ungene i fjæra slik at de blir våte og kalde og har sett både krabber og fisk sammen med en kunnskapsrik lærer. Dersom boka er eneste inspirasjonskilde sitter ikke kunnskapen. Det vet alle, sier Halvorsen, som også mener at skolen i større grad må bruke de metoder man bruker i arbeidslivet, slik at elevene blir bedre forbredt på det som møter dem når de skal ut i jobb.

– Jeg blir stadig mer overrasket over Høyre. At de, som tradisjonelt har vært på parti med næringslivet, ikke ser behovet for dette, er forunderlig, avslutter Halvorsen.

Høyre vil:

1. Gjøre det enklere å etablere privatskoler

2. Gi foreldre anledning til fritt å velge skole for sine barn allerede i småskolen

3. Ikke gjøre forsøk med å fjerne karakterer i ungdomsskolen

4. Gi utdanningsinstitusjonene ansvar for å sikre at studenter har tilstrekkelig kompetanse når de begynner studieløpet.

AP frir til Krf i skolepolitikken

Krf vil etter all sansynlighet sitte i vippeposisjon etter valget. Derfor er både Arbeiderpartiet og Høyre ute etter å vinne Bondeviks gunst. LO leder Gerd Liv Valla mener Arbeiderpartiet bør søke regjeringssamarbeid med Krf etter valget dersom dette hindrer at Høyre og Fremskritsprtiet kommer i regjering, i følge Dagsavisen på onsdag.

I mandagens Dagblad inviterer utdanningsminister Trond Giske Krf til felles kamp mot Høyre i skolepolitikken for om mulig å danne en allianse mot det han mener er et stadig mer ekstremt Høyre. Giske sier til avisen at forskjellen mellom de to partiene i skolepolitikken egentlig ikke er stor, og at Arbeiderpartiet er åpne for livsynsbaserte alternativer til den offentlige skolen. I onsdagens Aftenposten fikk Giske støtte av statsminister Jens Stoltenberg.

Foreløpig hindres imidlertid et slikt samarbeid av Giskes steile holdning mot å godkjenne kristne privatskoler som oppererer etter den omstridte ACE-pedagogikken.

– Godkjenn Oasen, så får vi se, sier parlamentarisk leder i Krf, Einar Steensnæs til Aftenposten. Steensnæs innrømmer imidlertid at han er skeptisk til frislipp av privatskoler slik Høyre tar til orde for, men vil ikke ut med hvilke regjeringsalternativer som er aktuelle for Krf dersom sentrum sprekker.

Høyres nestleder Inge Lønning tror Giskes utspill kan tolkes som et ledd i Arbeiderpartiets kampanje for å stemple Høyre som et ekstremt parti.

Hva er din reaksjon på utdanningsminister Trond Giskes uttalelse?

– I beste fall er dette en interessant omvending. I verste fall en taktisk manøver i valgkampen, sier Lønning, som understreker at Giske her går imot det han har sagt tidligere.

---
DEL

Legg igjen et svar