Frølager og fiskeoppdrett

Denne uka skriver Aljazeera om Svalbards internasjonale frøbank og utrydningstruet torsk.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).
[bergen] I Norge skjer det ting som bør etterfølgelse av andre nasjoner med interesser innen fiskeoppdrett. Da særlig når det gjelder truede arter, som for eksempel torsk. Norge ønsker nemlig å sikre at torsken forblir «folkets fiskerett,» som den kalles her.

Nedgangen i villbestanden og stigende priser gjør akvakultur og fiskeoppdrett veldig interessant, og det er forventet at Norge i løpet av et par år kommer til å bli hovedleverandør av oppdrettstorsk til ulike markeder som Storbritannia, Portugal og andre områder.

For ikke lenge siden varslet det internasjonale rådet for havforskning om en mulig utrydding av torskestammen om overfisket fortsatte. Selv om akvakultur og torskeoppdrett i Norge er blitt introdusert som løsningen på problemet, er den nødvendige produksjonen av torsk ikke forventet å bli tilstrekkelig i den nærmeste framtid, på grunn av manglende lønnsomhet.

Imsland fiskeoppdrett utenfor Stavanger var de første til å etablere seg her, selv om prosessen har vært lang og kronglete. Enkelte torsk vokste seg svært store i oppdrettsanleggene, noen ganger over 5 kilo, og kannibalisme og bakteriesykdommer truer torsken i merdene.

Nå spekulerer imidlertid fiskeeksperter i om Norge i 2010 kan komme til å eksportere rundt 120 000 tonn produkter av oppdrettstorsk. Andre eksperter gir uttrykk for overdreven optimisme når de anslår at 400 000 tonn er mulig innen år 2020, bare fra Norge.

Nå når mange andre land, som Storbritannia, Brasil, Portugal og andre, har etterliknet det norske eksperimentet, blir det store spørsmålet om oppdrettsfisken faktisk kan bli et alternativ til den villfangete når det gjelder smak. Det er det opp til forbrukerne å avgjøre.

Frølager

[svalbard] Norges formål med å opprette et frøhvelv på Svalbard, er å sikre verdens jordbruk mot framtidige katastro fer som atomkrig, kollisjon med asteroider og klimaendringer. Prislappen for frøbanken er på over fem millioner dollar, betalt av den norske stat. Hvelvet kan romme tre millioner frøprøver og er bygget 120 meter inne i et fjell på øya Spitsbergen. Nordmennene har valgt denne lokaliteten fordi det var svært langt fra fastlandets nordligste punkt. På forhånd ble strålingsnivåer i fjellet og valg av geografisk område testet grundig. Forskerer modellerte klimatiske endringer i en drastisk form for 200 år inn i framtiden, og tok en mulig nedsmelting av islaget på begge polene med i beregningene. Siden hvelvet er plassert inni fjellet, vil den omliggende permafrosten kunne opprettholde en naturlig nedkjøling hvis det mekaniske anlegget skulle svikte. Hvelvet er altså ment som et dommedagshvelv med vidtrekkende fordeler.

---
DEL