Frivillige vil overta patruljering

G4S er verdens største sikkerhetsselskap, det er støttet av Oljefondet og dypt involvert i Irak-krigen. Samtidig kontrollerer G4S Gardermoen og norske havner, hjem og gater. Natteravnene tilbyr seg nå erstatte kontroversielle sikkerhets­selskaper i bybildet.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

– Dersom lokalbefolkningen stiller opp, så vil det kanskje ikke være nødvendig å leie inn private vektere.

Det uttaler daglig leder for de landsdekkende Natteravnene, Lars Norbom, som svar på forrige ukes hovedoppslag i Ny Tid. Der kom det fram at blant annet Oslo kommune siden i sommer har leid inn det private sikkerhetsselskapet G4S for å patruljere gatene på Grünerløkka og Grønland. Samtidig ble det vist hvordan det multinasjonale selskapet G4S – som Oljefondet har investert 360 millioner kroner i – er inne som et kontroversielt privat sikkerhetsselskap i Irak.

Det britiske selskapet har, gjennom oppkjøpet i ArmorGroup, mistet minst 16 ansatte i Irak-krigen det siste året. G4S har det siste året gått forbi det beryktede Blackwater, som nå har måttet skifte navn, og er det største private sikkerhetsfirmaet i Irak.

Samtidig passer G4S på hundretusener av norske hjem, flyplasser, universiteter, veier, havner og lokalsamfunn.

– Det er trist at kommunen må leie inn private sikkerhetsvakter i stedet for politi. Vi skulle ønske at det hadde vært mulig å bruke politi til denne typen oppgaver, sier Norbom i Natteravnene.

Han leder Natteravnene, som er et sivilt voldsforebyggende tiltak opprettet i 1990 etter inspirasjon fra den svenske byen Karlstad. Etter starten i Oslo er det nå natteravngrupper i 300 byer og tettsteder over hele Norge. Grasrotbevegelsens grunntanke er at edru, sivile voksne menneskers tilstedeværelse motvirker konsekvenser av fyll og bråk kveldstid. Norbom vil at flere stiller opp for lokalmiljøet i Oslo.

– Vektertjenesten på Grünerløkka og Grønland har vært en grei løsning. Deres oppgave har vært å være synlige i bybildet og å ringe politiet om det skulle være noe. Altså akkurat den samme oppgaven som Natteravnene har, påpeker han.

– Burde Oslo kommune spørre Natteravnene om bistand i stedet for å gå til private vekterselskaper?

– Nå patruljerer sikkerhetsselskapene stort sett på dagtid, mens vi går våre runder nattestid. Aller helst skulle vi ønske at befolkningen i området stilte opp i større grad. Vi ønsker å bli mange flere i Natteravnene, uttaler Norbom.

Samtidig kommer det reaksjoner fra annet hold på den enorme makten som G4S og Securitas har fått i Norge de siste fem årene. I Ny Tid 23. oktober kom det fram at Datatilsynet var skeptisk til at ett eller to selskaper kan ha tilnærmet monopol på å bevokte sentrale institusjoner som flyplasser, havner og universiteter.

– Staten skal ha monopol på maktbruk – men det har de ikke. Funksjoner som politiet og forsvaret tradisjonelt har hatt, settes i større grad ut til private, uttaler forsker Åse Gilje Østensen.

Hun er doktorgradsstipendiat ved Universitet i Bergen og forsker på de private vaktselskapenes rolle både nasjonalt og internasjonalt.

I Oslo leier kommunen nå inn et sikkerhetsselskap for å passe på det offentlige byrommet – noe Østensen mener representerer noe helt nytt i Norge.

– Eksemplet med G4S på Grünerløkka i Oslo viser at et privat vaktselskap overtok klassiske politioppgaver: De tok over overvåkning av offentlige rom for å forebygge alvorlig kriminalitet, kommenterer Østensen.

Dette kan ses i sammenheng med at det internasjonale private sikkerhetsmarkedet er i vekst. Et lite antall store selskaper dominerer det internasjonale markedet. Men lokalt finnes det et mylder av mange små: Kenya har over 2000 private sikkerhetsselskap, Nigeria over 1200, opplyser Østensen. I Norge er all slik makt samlet på langt færre hender i sikkerhetsbransjen, noe som bekymret Datatilsynet: «Av og til skal vi være glad for at det er mange små aktører innen dette feltet,» uttalte informasjonsdirektør Ove Skåra.

Risiko for personvernet

I Norge får stadig flere montert overvåkningskamera hjemme. Sikkerhetsselskapene har en infrastruktur som gjør at de kan filme og ta bilder hjemme hos folk i en alarmsituasjon.

– Private sikkerhetsselskaper blir sittende med mye informasjon, det eksisterer en sikkerhetsrisiko om denne informasjonen kommer i feil hender: Vaktselskaper har ofte høy gjennomstrømming av arbeidskraft – det er mange mennesker som skal håndtere informasjonen, sier Østensen ved Universitetet i Bergen.

Torbjørn Røe Isaksen, stortingsrepresentant for Høyre, mener norske myndigheter må være klar over denne risikoen.

– Datatilsynet må styrkes, og det må ryddes opp i det som ofte kan virke som en ukontrollert utvikling av privat overvåkning, sier Isaksen.

– Har denne private sikkerhetssektoren endret samfunnet?

– Sannsynligvis er det en vekselvirkning: Sikkerhetsselskapene kommer fordi folk føler seg mer utrygge og det offentlige ikke klarer å løse alle problemer. Samtidig er tilstedeværelsen av sikkerhetsselskaper med på å skape et inntrykk av at samfunnet er utrygt, uttaler Isaksen.

I Norge er Securitas det største sikkerhetsselskapet med over 5000 ansatte. G4S har 2600 ansatte i Norge, men det er også verdens største sikkerhetsselskap, med 620.000 ansatte verden over. I fjor kom det fram at det norske Forsvaret brukte det private sikkerhetsselskapet Ronin til opplæring av spesialstyrker som skulle til Afghanistan.

– Dette er en praksis som er på vei inn i et moderne forsvar, en praksis der USA leder an som bruker. USA bruker disse selskapene for hva de er verdt, sier Åse Gilje Østensen.
Røde Kors på sin side krever at Norge må utarbeide et regelverk for å kontrollere den private sikkerhetsbransjen.

– Vi mener at denne virksomheten internasjonalt er ute av kontroll. Det er opp til den enkelte stat å regulere dette, og de norske myndighetene må nå sette ned et utvalg for å se på lover og regler for nordmenns deltagelse i vaktstyrker i krigssoner, avslutter Mads Harlem. ■

---
DEL