Fritidssysselsetting og borgerlønnsomhet

Den tyske filosofen Richard David Precht ønsker å skape en utopi for det digitale samfunn der opplysning og dannelse står i sentrum.

Eivind Tjønneland
Idehistoriker.
Email: e-tjoenn@online.no
Publisert: 03.12.2018
Jäger, Hirten, Kritiker. Eine Utopie für die digitale Gesellschaft
Forfatter: Richard David Precht
Goldmann Verlag, Tyskland

Richard David Precht (f. 1964) er tidligere oversatt til norsk med Hvem er jeg – og i så fall hvor mange? (2011). Hans siste bok Jäger, Hirten, Kritiker. Eine Utopie für die digitale Gesellschaft («Jeger, gjeter, kritiker. En utopi for det digitale samfunn») har vært inne på bestselgerlistene i Tyskland det siste halve året og har allerede gått i et halvt dusin opplag. Han er en av Tysklands absolutt mest kjente filosofer, men blir av mange avfeid som et mediefenomen.

Forfatteren beklager at det langsiktige perspektivet har forsvunnet fra politikken – taktikk har erstattet strategi. Han vil gjenvinne den digitale kontrollen fra de store gigantene, samtidig som han regner det som sikkert at automatiseringen vil skape stor arbeidsløshet. Borgerlønn er løsningen.

Når man begynner å lese boken, retter man ryggen. Endelig en filosof som på en allment forståelig måte setter dagsorden og prøver å tenke alternativt slik at det kan ha konsekvenser for fremtiden! Men etter en stund blir man skeptisk.

Fritidsparadiset

Precht har en tendens til å idealisere dannelsen (Bildung). Den består ifølge ham i å skape evnen til et tankerikt og forhåpentligvis fullverdig liv, men ikke i en rigid tilpasning til arbeidslivet. Han krever en betingelsesløs basislønn (bedingungsloses Grundeinkommen) på 1500 euro i måneden for alle borgere for å realisere dette. Det er en venstreorientert fiksjon at mennesket trenger å arbeide!

Richard David Precht zu Gast in der “Markus Lanz” (ZDF) Show am 12.10.2016 in Hamburg | Verwendung weltweit

Et fritidssamfunn der opplysning og dannelse står i sentrum, passer bra for akademikere og filosofer, men dårligere for folk som ikke er vant til å disponere tiden selv og ikke har anlegg eller interesse for et teoretisk liv. Tendensen fra filosofenes side til å holde et teoretisk liv for det beste, slik Aristoteles hevdet, er en narsissistisk projeksjon.

Flest mulig av dem som ikke er i lønnet arbeid, skal altså bli livskunstnere i denne fremtidsutopien. Ikke alle tekniske fremskritt forbedrer livskvaliteten, mener Precht. Utdanningsinstitusjonene må skape mennesker som ikke er like late og utålmodige, slik markedsføringen av stadig nye produkter krever. Med formuleringer som lyder som et ekko av Frankfurterskolen, vil Precht at vi skal gjenvinne autonomien og bekjempe den instrumentelle fornuft.

… OBS. teksten fortsetter …


Kjære leser. NY TID trenger din støtte for å lage avisen. Derfor ber vi deg vennligst abonnere. Om du allerede gjør det, logg inn eller bare registrer deg som leser (inkluderer nyhetsbrev) for å lese mer. (Du har allerede lest 3 gratis artikler.)


Gratis prøve
Kommentarer