Frihetens egentlige idé

Axel Honneth blander i sin nye bok sammen sosialisme og solidaritet, og mister dermed av syne frihetens egentlige idé.

odinlysaker
Lysaker er filosof og førsteamanuensis ved Universitetet i Agder. epost odin.lysaker@uia.no

Axel Honneth:
Die Idee des Sozialismus
Suhrkamp, 2015.

«Sosial frihet er sosialismens egentlige idé,» lyder det paroleaktig på det revolusjonært røde bokomslaget til Die Idee des Sozialismus av Axel Honneth. Spørsmålet melder seg: Hvorfor utgis en bok av den verdenskjente filosofen akkurat nå, med nettopp ordet sosialisme i tittelen? Etter endt gjennomlesning kan spørsmålet besvares på ulike vis. Det gjør boken leseverdig, men også problematisk.

Frihet gjennom andre. Ifølge Honneth har sosialismen mistet sin kraft – og derfor må dens egentlige idé aktualiseres: det han kaller «den franske revolusjonens etiske fordring, nemlig frihet, likhet og solidaritet». Honneth baserer dessuten «sosialisme» på sitt eget begrep om «sosial frihet». I boken defineres dette som «individuell frihet gjennom andre». Dermed kritiserer Honneth den negative frihetsforståelsen: fraværet av andres innblanding i eget liv, og som mange mener er dominerende i dag.
Dette gjør han gjennom å rekonstruere sosialismens idéhistorie fra tiden før den franske revolusjon og frem til i dag. Her trekker han veksler på så ulike tenkere som Karl Marx, John Stuart Mill og John Rawls, for bare å nevne noen. I løpet av tidsperioden Honneth tar for seg, hevder han at sosialismebegrepet endret innhold fra det naturrettslige til det politisk-ideologiske.

Urettferdighet. Siden klassikeren Kamp om anerkjennelse (1992, på norsk i 2008), har Hegels tanke om anerkjennelse vært Honneths ledemotiv. Han skiller mellom tre former for anerkjennelse: kjærlighet, respekt, og solidaritet – som alle gjensidig bekrefter individets personlighet.
Fra omkring 2000 supplerte Honneth sin begrepslige verktøykasse med frihet, som foreløpig kulminerte i boken Das Recht der Freiheit (2011, på engelsk i 2013). Årets bok videreutvikler altså dette perspektivet når sosialisme baseres på Honneths sosiale tapning av frihet.
De senere årene har Honneth gått fra å tenke om arbeid som en grunnleggende menneskelig aktivitet, til samfunnsmessig arbeidskraft. Denne rekonstruksjonen er ikke desto mindre på noe av sitt mest interessante når den viser til nettopp arbeidets verdi som både økonomisk inntjening og personlig utvikling. I et avisintervju i fjor uttalte Honneth at siden hans anerkjennelsesteori setter fokus på verdsettelsen av samfunnsmedlemmenes ytelse, bidrar dette til reduksjon av ulikheten Thomas Piketty problematiserer. Derved er den økonomiske analysen i Honneths sosialismebok interessant å lese opp mot bøker som Pikettys Capital (2014) og Anthony Atkinsons Inequality (2015).

Meta-politikk. Bokens målsetting er ifølge introduksjonen å gjenreise sosialisme som det forfatteren kaller «meta-politikk». Det betyr «en kilde til politisk-etisk orientering». Honneth mener at hans sosialismebegrep er «etisk-politisk nøytralisert».
Når Honneth endatil forsvarer liberale frihetsrettigheter som sosialismens vilkår, lyder han som et ekko av Rune Slagstad om forholdet mellom sosialisme og liberalisme i den norske diskursen: «Som politisk og rettslig teori er liberalismen marxismen overlegen, som økonomisk og sosial teori er marxismen liberalismen overlegen.»

Lyst til å lese videre?

Logg inn eller registrer deg her

---
DEL

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here