Frihet fra privatskoler

Regjeringspartiet Høyre snakker gjerne varmt om både kommunal og personlig frihet, men utdanningsminister Kristin Clemet avslører nå at ordene er lite verdt. Det er i forslaget til ny friskolelov at regjeringen slår fast at «det skal mye til før en søknad om godkjenning vil bli avvist ut fra følgene for kommunen». Overfor Dagsavisen utdyper Clemet […]

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Regjeringspartiet Høyre snakker gjerne varmt om både kommunal og personlig frihet, men utdanningsminister Kristin Clemet avslører nå at ordene er lite verdt. Det er i forslaget til ny friskolelov at regjeringen slår fast at «det skal mye til før en søknad om godkjenning vil bli avvist ut fra følgene for kommunen». Overfor Dagsavisen utdyper Clemet sin holdning, og den går i korthet ut på at kommunene ikke skal kunne si nei til private skoler selv når opprettelsen av disse river bort grunnlaget for offentlige skoler i små lokalsamfunn.

Høyres holdning framstilles av utdanningsministeren som en beskyttelse av «en grunnleggende menneskerett – foreldrenes rett til å velge utdanningstilbud for barna sine».

Dersom dette var riktig, kunne det i og for seg være forståelig at det kommunale selvstyret måtte vike. Ingen ønsker at kommunene skal kunne bryte menneskerettighetene. Men realiteten i mange norske lokalsamfunn er at nettopp denne retten utfordres av privatskoler. Retten til å velge utdanningstilbud må jo også omfatte retten til å sende ungene til en god offentlig skole. Dersom den offentlige skolen forsvinner som følge av etableringen av friskoler, blir retten illusorisk.

Og da må det være lov å spørre om det ikke er et større overgrep å tvinge foreldre til å sende ungene til eksempelvis private, kristenfundamentalistiske skoler, enn å «tvinge» dem til å bruke den offentlige skolen.

Kristin Clemet lukker ikke døra helt for at privatskoler kan stanses dersom foreldrenes valgfrihet på denne måten begrenses. Men hun går heller ikke lenger enn å si at «deres innsigelser [vil] bli tillagt vekt». Og hun skal altså ikke ha noe av at kommunen, som er nærmest til å bedømme bygdas behov, skal være de som tar stilling til private skoler.

Det er ganske uforståelig, og bryter med viktige prinsipper for lokalt selvstyre. Dersom ikke kommunen skal kunne ha reell makt over skoletilbudet, reduseres deres muligheter til å gjøre kommunen til et inkluderende fellesskap.

I denne saken handler det om kommunenes mulighet til å beskytte egne innbyggeres velferd og valgfrihet. Men det vil Høyre altså ikke ha noe av.

---
DEL

Legg igjen et svar