Frigjøring av Iran

16. april ble artikkelen «Frigjøring må være folkets verk» i trykket Ny Tid. Det var en interessant artikkel om Irans fremtid sett fra forskjellige sider. Jeg er enig med Reza Rezaee i at krig ikke er løsningen på Irans krise, og at EUs dialog med regimet kun har styrket makthaverne og dermed ført til grove […]

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

16. april ble artikkelen «Frigjøring må være folkets verk» i trykket Ny Tid. Det var en interessant artikkel om Irans fremtid sett fra forskjellige sider. Jeg er enig med Reza Rezaee i at krig ikke er løsningen på Irans krise, og at EUs dialog med regimet kun har styrket makthaverne og dermed ført til grove brudd på menneskerettigheter. Etter 8 år med såkalt kritisk dialog fra EU har man opplevd en forverring av situasjonen. Amnesty og FN melder om økende bruk av tortur, dødsstraff og steining. Det eneste som har bedret seg, er EU-landenes svært lønnsomme, men umoralske handelsforbindelser i Iran. Jeg tror på et tredje alternativ for Iran, som verken innebærer krig eller dialog, men støtte til den demokratiske iranske opposisjonen.

Så til noe jeg er ganske uenig med Rezaee om. For 20 år siden hadde jeg kunnet støtte hans oppfatning om at «press mot Iran fører til at prestestyret klarer å samle folket mot en ytre fiende», men i dag er situasjonen en helt annen. Hvis det er en ting som de aller fleste iranerne kan samle seg om, er hatet mot det sittende regimet, og ønsket om å kunne leve i et fritt og demokratisk Iran. For en stund tilbake kom det frem under et konfliktfylt møte i nasjonalforsamlingen, at meningsmålinger viste at 94 % av befolkninga i hovedstaden Teheran ønsker et regimeskifte.

Videre sier Rezaee at Saddam Hussein gikk til angrep på Iran ved hjelp av motstandsgruppen Mujahedin i 1980. Dette er direkte feil. Både Mujahedin og den andre store venstreorienterte gruppen Fadai forsvarte sitt land mot det irakiske krigsmaskineriet sa lenge de fiendtlige styrkene stod på iransk jord. Senere når Irak trakk seg ut, og aksepterte en fredsskisse på Irans premisser fra NCRI, den største opposisjonelle gruppen, vedtok Mujahedin at krigen mot Irak ikke lenger var hensiktsmessig. Gro Harlem Brundtland var en av de første toppolitikerne som ga sin støtte til denne fredskissen.

Rezaee hevder også at Mujahedin er en lukket gruppe uten mye støtte i folket. Det er en merkelig betegnelse på en gruppe som i årevis har kjempet mot regimet, blant annet ved å arrangere de største demonstrasjoner som noen gang har blitt holdt i Irans historie. De er i løpende kontakt med parlamentarikere, fra høyre til venstre, i hele den demokratiske verden. Fra Norge har Mujahedin fått støtte fra majoriteten av stortingsrepresentantene hele 2 ganger, først i 1997 og så i 2004, blant annet på grunn av sin motstand mot islamsk fundamentalisme.

Avslutningsvis sier Rezaae: «Stortingsrepresentant Bjørn Jacobsen har deltatt i pressekonferanser på vegne av Muhjahedin og partiveteran Berit Aas er en av deres sterke støttespillere. Det er mange som lar seg blende av Muhjahedin, som er en organisasjon med masse penger». Mener han at det er en sammenheng mellom mye penger, og politisk støtte fra markante, prinsippfaste skikkelser innenfor SV?

Beroz Omid, Iranske akademikeres forbund.

---
DEL

Legg igjen et svar