– Fri innvandring helt ok

– Vi bør åpne de norske grensene for fri innvandring, men vi må samtidig tilby innvandrerne de samme betingelser som vi har i Norge i dag, sier SU-leder Audun Herning.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Redaktør i tidsskriftet Minerva, Nikolai E. Astrup, mener at norske politikere er flinke til å snakke om solidaritet og om bistand, men det hjelper ikke med ord, det krever handling. Dette skriver han i kronikken på side 2-3 i ukens utgave av Ny Tid. Vi har spurt leder i Sosialistisk Ungdom, Audun Herning, om han kan støtte synspunktene til Astrup.

– Er du enig med Nicolai E. Astrup i at vi bør åpne grensene for fri innvandring?

– Ja, jeg støtter et slikt utspill. Jeg ser ingen grunn til at Norge ikke skal ha åpne grenser.

– Men er du enig i begrunnelsen til Astrup?

– Nei. Jeg er grunnleggende uenig med ham i hans virkelighetsoppfattelse. Han kan ikke ha satt seg inn i den debatten som har pågått her i landet. Det er også tydelig at han ikke har satt seg skikkelig inn i hva som ligger i både fri innvandring og hva Norge og norske organisasjoner faktisk gjør for å hjelpe folk i andre deler av verden til.

– Hva legger du i det?

– Vi bør åpne grensene for alle som vil komme til Norge, men de må sikres samme rettigheter som nordmenn har. Vi kan ikke tilby innvandrerne dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det som er fremforhandlet mellom arbeidslivets parter. Vi kan ikke la innvandrerne få dårligere betalt for den jobben de gjør enn det nordmenn ville fått for samme jobben. Slik Nikolai E. Astrup legger det fram, er det bare å åpne grensene og ikke stille noen krav til hvordan vi skal behandle de som kommer.

Det skal ikke være slik at fri innvandring skal bety at det blir fritt fram for sosial dumping her i landet.

– Hvor langt er norsk venstreside villig til å strekke seg for verdens fattige?

– Svært langt. Norsk venstreside har aldri vært en bremsekloss for å sikre de fattige landene bedre kår. Tvert imot har den norske venstresiden sammen med fagbevegelsene vært pådrivere for en mer rettferdig verden gjennom en rekke samarbeidsprosjekter med mange land i den tredje verden. Du kan se på alle de prosjektene som LO og SV er engasjert i.

– Men har Astrup ikke rett i at det er tollmurer som hindrer fattige land i å eksportere til Norge?

– Løsningen som Nikolai E. Astrup skisserer, fokuserer utelukkende på økonomi. Vi kan ikke snakke om en fri verdenshandel uten tollbarrierer så lenge vi har den skjeve fordelingen mellom verdens fattige og verdens rike land. Jeg kan ta et eksempel som Malawi, som vi nylig har besøkt. Vi spurte om hva de synes om at Norge ikke har toll på varer derfra. Folkene i departementet hadde ikke hørt om at denne muligheten finnes. For som de sa, så kjente de ikke noe til at de kunne eksportere på slike betingelser. Men, understreket de, vi er en landbruksnasjon, og de produktene vi kan produsere er det umulig å sende til Norge, fordi dere stiller krav til produksjonen som gjør det umulig for oss å levere.

– Du er ikke redd for at det vil strømme på med innvandrere hvis vi åpner grensene?

– Ikke i det hele tatt. For det første er innvandrere positivt i utgangspunktet, og det er ikke sikkert at det vil komme så veldig mange. Og sørger vi for å behandle de som kommer på en skikkelig måte, så kommer de inn på vårt arbeidsmarked på lik linje med norske arbeidstakere – på samme vilkår. I dag er det flere hinder i veien. Den norske regjeringen gjør alt for å få innvandrere til å føle seg uønsket gjennom sine kampanjer. Dessuten er det langt og dyrt å reise til Norge.

– Hva er det som får deg til å tro at det kanskje ikke kommer så mange?

– Det er langt å reise, og for arbeidere i mange land er det en utopisk drøm å håpe på et overskudd som kan brukes til å reise til Norge for. Du må huske på at i mange land er en dagsinntekt til vanlige arbeidere kun rundt én dollar. Da må de jobbet i minst seks måneder for å få tak i en billett med danskebåten fra Frederikshavn.

– Astrup påpeker at for den norske venstresiden og fagbevegelsen er norske arbeidsplasser mer verdt enn arbeidsplasser i Afrika, Asia og Sør-Amerika?

– Han snur problemstillingen på hodet. Igjen fokuserer han kun på økonomi, og ikke på virkeligheten. For en fattig arbeider i Guatemala er det ikke lønna til en norsk arbeider som er problemet. I Guatemala tjener de fattige betydelig mindre enn vi gjør, men for å gjøre noe med det, trenger de ikke frihandel. De trenger mulighet til å føre en selvstendig lønnskamp og skape et system som skaper trygghet og gir dem mulighet til å utvikle seg. Dessuten kan vi ikke uten videre sammenligne Norge og Guatemala, eller hvilket som helst annet land i den tredje verden uten å se på de interne klasseskillene. De interne forskjellene i Guatemala er ekstreme, der noen er vanvittig rike, mens mange strever fra dag til dag. Guatemala er det landet i verden der det finnes flest privateide helikoptre per innbygger. Og det er ikke de fattige som eier disse.

– Hva skal vi fokusere på, hvis ikke muligheten for økt inntekt skal være det viktigste?

– Å gi de fattigste en bedre hverdag tar tid. Åpne grenser skaper større fattigdom hvis ikke en rekke forutsetninger er på plass først. Her snakker jeg om grunnleggende ting som utdanning, infrastruktur og helse. Når disse tre områdene fungerer i et land, og det har fått en frisk befolkning som også er kvalifisert og bevisst, da kan vi snakke om åpne grenser.

I dag er situasjonen den at åpne grenser fører til økt sosial dumping. I Norge tilbyr vi østeuropeiske arbeidere jobb til en brøkdel av det enhver nordmann ville akseptert, mens vi stenger grensene for arbeidskraften fra resten av verden. De som kommer til Norge er dessuten de som har en utdanning, og det er ikke bra at vi lar utdannede fra tredje verden komme til oss, mens den fattigste befolkningen må bli igjen i hjemlandet. Vi må begynne med oss selv, og se på hva det er vi tilbyr de som kommer til oss. Vi må se hva vi kan gjøre for de fattige som med dagens liberale tenkning i verdenshandelen – noe dagens norske regjering støtter – ikke har en levende sjanse til å delta på like vilkår. Det er de store multinasjonale selskapene som styrer dette, og de har ingen interesse i å sikre lønns- og arbeidsrettighetene til arbeiderne. De lever godt med å la de fattigste av de fattigste konkurrere om å ta så lite som mulig betalt for å gjøre en jobb.

– Det er de borgerlige som er solidariske i Norge. Er du enig i den påstanden?

– Når Astrup sier at solidariteten med innvandrere og verdens fattigste står sterkest på borgerlig side i norsk politikk, så bommer han stygt. Å vise solidaritet med de mektige multinasjonale selskapene i stedet for med de fattige, er ikke solidaritet. De fattige landene skulle fått lov til å gi egne selskaper mulighet til å bygge seg opp innenfor landets grenser.

– Er du bare fornøyd med SVs politikk på dette området?

– Jeg synes at SV og den norske fagbevegelsen gjør en god jobb både når det gjelder å sikre lønns- og arbeidsvilkårene for alle i Norge – også innvandrerne. De gjør også en god jobb i mange land i tredje verden. Dessverre er det et flertall på Stortinget som aktivt gjør det de kan for å stoppe all innvandring til Norge.

Men jeg skulle gjerne sett at SV var mer offensivt i innvandringsspørsmålet og for å åpne grensene for fri innvandring.

---
DEL

Legg igjen et svar