Fremtidsfiksjoner

Tema på Cinemateket i Oslo: Science Fiction

Siden Ny Tid helst ser fremover, tar vi her for oss rekken av sci-fi-filmer som nå vises på Cinemateket. Fantasier og skrekkvisjoner om fremtidig teknologi tegner gjerne også et bilde av vår egen samtid.

Fra Don Siegels Invasion of the Body Snatchers (1956).
Aleksander Huser
Huser er fast filmkritiker i Ny Tid.

 

Det ligger en motsetning i sjangerbetegnelsen «science fiction», som på et vis blir tydeligere av de smått corny norske oversettelsene «vitenskapsdiktning» eller «vitenskapsfantasi» som foreslås av Wikipedia. Det ligger i begrepet at science fiction er fiksjon, og kanskje mer enn noen annen type fiksjon befatter denne sjangeren seg med de virkelig store hypotetiske spørsmålene og tankeeksperimentene. Men samtidig tar altså science fictions dikting og fantasering utgangspunkt i vitenskapen. Ikke nødvendigvis med alle forskningens krav til logisk gyldighet og etterprøvbarhet, men dette innebærer like fullt en sterkere forankring i virkeligheten og samtiden enn man muligens skulle tro om denne tidvis svært eskapistiske sjangeren.

Fra Duncan Jones’ Moon (2009)

Sci-fi på Cinemateket. Denne våren starter Cinemateket i Oslo (i samarbeid med Nationaltheatrets «Sci-fi på Torshov») en science fiction-serie som skal vare i hele 18 måneder, inndelt med et undertema for hvert av de tre halvårene. Den første av disse er mennesket, deretter kommer samfunnet og til sist universet. (Filmene fra programmet som nevnes i denne artikkelen, vises i januar og februar. Andre titler vil inngå i de kommende temabolkene, og det blir dessuten flere sci-fi-relaterte arrangementer og spesialvisninger utover våren.)

Fra James Whales Frankenstein (1931)

Det gir så absolutt mening å begynne med mennesket, da betraktninger om det menneskelige i møte med stadig mer avansert, gjerne selvstendig tenkende teknologi synes å være det fremste temaet i science fiction-filmer og tv-serier for tiden. I det siste har ikke minst HBO-serien Westworld fått mye og svært velfortjent oppmerksomhet, som et fascinerende tankeeksperiment om uekte mennesker og ekte råskap. Serien stiller etiske og filosofiske spørsmål om kunstig intelligens og vårt behov for stadig mer ekstrem underholdning, i tillegg til å være en historie om historiefortelling – med alt det medfører av dramaturgiske forpliktelser.

Med sin mulighet til å fantasere over filosofiske så vel som teknologiske spørsmål, appellerer science fiction til mange av oss fra vi er barn.

Samtidsrelevans. Jeg skal ikke gå noe særlig mer inn på denne serien, som allerede er fyldig omtalt i Ny Tid for et par utgaver siden – men den kan like fullt tjene som eksempel på at science fiction ofte diskuterer problemstillinger knyttet til sin egen samtid, selv om de gjerne utspiller seg i fremtid. Dette gjelder for så vidt også den nye Rogue One – A Star Wars Story, som med sin skildring av geriljatropper på et slags selvmordsoppdrag har noen klare paralleller til nåtidige konflikter – selv om filmen først og fremst er et underholdende og actionfylt eventyr fra en galakse langt, langt unna.

I denne sammenheng skal man heller ikke glemme at serien Westworld er basert på en spillefilm med samme tittel fra 1973, skrevet og regissert av Michael Crichton, som ble vist på Cinemateket som en av de første filmene i denne nylig påbegynte serien.

Fra Alex Garlands Ex Machina (2015)

Kunstig intelligens. For selv om roboter og kunstig intelligens er blitt sentrale og mye omtalte deler av de siste årenes eskalerende teknologiske utvikling, har dette vært tematisert innen science fiction-film og -litteratur helt fra starten av. En av de første sci-fi-langfilmene, Fritz Langs massivt innflytelsesrike Metropolis fra 1927, handler eksempelvis om en robot som er konstruert for å utgi seg for å være et spesifikt menneske. (Merk dog at filmen Metropolis som vises på Cinemateket i slutten av januar, er japanske Rintaros animasjonsfilm fra 2001, basert på en mangategneserie med samme tittel fra 1949 – som igjen kun er inspirert av et stillbilde fra Langs film.)

Du har nå lest 4 frie artikler denne måned.

Logg inn (krever online abonnement, 69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.