Fremtiden som alle tings målestokk

Thomas Mores bok Utopia fyller 500 år i år. Ny Tid benytter anledningen til å feire dette fortsatt radikale storverket. 

Bilde fra Filmen Back to Utopia.

I 1516 introduserte renessansehumanisten, juristen, politikeren, katolikken og forfatteren Thomas More et nytt ord: Utopia. Ordet ble dannet gjennom foreningen av det greske adverbet ou («ikke») med substantivet topos («sted»), altså «ikke-sted». Hans lærde lesere vil også ha kunnet gjenkjenne Mores vittige ordspill: Uttalen av ordet utopia bringer tankene hen til en annen gresk ordsammenstilling, nemlig eutopia, som betyr «godt sted». Det er slik utopi-begrepet har blitt forstått siden More – som foregripelsen av et perfekt, men akk så ikkeeksisterende rike, stilt i kontrast til det bestående, og dermed som dets kritiske motsats.

Mores latinske fiksjonsfortelling Utopia, som beskriver den forjettede, men altså ikkeeksisterende øya Utopia, er et svært mangetydig verk. Med inspirasjon fra Platon beskriver Utopia et samfunn uten eiendom, der alt deles mellom likeverdige individer. Samtidig er øya Utopia, som More henlegger til «den nye verden», en republikk hvor borgerne på epikureisk vis forventes å vie seg til lykken. Hele samfunnets raison d’être er å gjøre det mulig for borgerne å leve et lykkelig liv. Lykken er imidlertid ikke et rent kroppslig anliggende – snarere er det på stoisk vis knyttet til det å leve et dydig, rett og anstendig liv. Sist men ikke minst uttrykker Utopia en rekke kristne idealer, blant annet nestekjærlighetsbudet samt en tro på sjelens udødelighet.

Bilde fra Filmen Back to Utopia.

Et karakteristisk trekk ved boken er at forfatteren selv velger å stille seg på avstand fra samfunnet som skildres. Snarere enn å rette en entydig moralsk kritikk mot hjemlandet England via konstruksjonen av dets motsetning, er Utopia en slags metafiksjonsroman der flere fortellernivåer står i kontrast til hverandre.

Thomas More, 1527. Maleri av Hans Holbein d.y., commons.wikimedia.org

Kollektiv perfeksjon. Mores øy kan minne om et moderne velferdssamfunn. Samfunnet skal ta hånd om individet. Alle skal ha tak over hodet. Ingen skal måtte gå sultne. Alle materielle goder skal deles, og selv om familien er forestilt som patriarkalsk og ledere må utpekes, skal samfunnet gjennomgående være egalitært. Lovene bør være få, men klare, noe som blir mulig ettersom det ikke finnes noe eiendom. Vinningsforbrytelser vil knapt finnes, ettersom borgerne har alt de trenger. Det offentlige skal ta ansvar for utdanning og ikke minst helse, som anses for å være grunnlaget for all menneskelig rettskaffenhet. Alle skal jobbe, men ikke mer enn seks timer hver dag, og tid skal settes av til meningsfulle aktiviteter, særlig studier. Utopianerne søker for enhver pris å unngå krig, noe de ser på som bestialsk. Mores idealsamfunn er velordnet, fornuftig og godt – og, kunne man kanskje si, ikke så rent lite snusfornuftig.

Snusfornuftigheten kommer frem der Utopia, kanskje med inspirasjon fra Platon, fremstår på sitt minst frihetsvennlige. I det hele tatt er personlig frihet knapt ansett å være et gode. Samfunnet, hevdes det, skal være som en stor familie, og i familien gjelder det å innordne seg familiens rutiner. Det skal ikke være noe alkohol, svært lite underholdning, man skal innhente tillatelse fra sine overordnete for å gå en tur, og reising skal reguleres nøye. Man aner med andre ord hvordan More står i fare for å begå det som senere skal bli den velvillige samfunnsdesigners kardinalsynd: Han søker kollektiv perfeksjon på bekostning av en sunn sans for individets egenart og livets generelle mangfoldighet (og det til tross for at han med Augustin ikke tror at det jordiske enkeltmenneske kan perfeksjoneres!).

Utopisten sitter med planen! Dermed er det knapt noen plass igjen til det som Immanuel Kant nesten tre hundre år senere skulle kalle «mennskelighetens krumme trestamme».

Du har nå lest 3 gratis artikler denne måned. Er du abonnement, logg inn i
toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.