Horkheimer (t.v.) og Adorno med Habermas i bakgrunnen, i Heidelberg i 1965. FOTO: Jjshapiro / English Wikipedia

Fremragende om Frankfurterskolen

Frankfurterskolens gründere har fortsatt mye å lære oss. 

Kjetil Røed
Email: kjetilroed@gmail.com
Publisert: 16.02.2017

Stuart Jeffries:
Grand Hotel Abyss – The Lives of the Frankfurt School
Verso Books, 2016

 

Hvordan forholder teori seg til praksis? Er det greit å tenke i stedet for å handle? Når du befinner deg på venstresiden, er dette spørsmål som dukker opp hele tiden. Ingen gruppe tenkere har vært mer utsatt for denne type spørsmål enn Frankfurterskolens filosofer, sosiologer, økonomer og litteraturvitere. Theodor Adorno, Max Horkheimer, Leo Löwenthal, Erich Fromm og Herbert Marcuse – for å nevne noen av de mest prominente fra den første generasjonen av frankfurtere – hadde alle forskjellige måter å takle denne problemstillingen på. Ikke alle like vellykkede, ifølge Stuart Jeffries nye bok om denne skolen.

Grand Hotel gir et nyansert og mangslungent bilde av Institut für Sozialforschung, og er på ingen måte noen uforbeholden hyllest. Jeffries tar grundig for seg hele historien fra instituttet m åpnet i 1924 og frem til dens foreløpig siste direktør Axel Honneth, som tilhører den tredje generasjonen frankfurtere. Boken er full av anekdoter for dem som interesserer seg for menneskene bak begrepene.

Akutt politisk. Men «teori og praksis» – er ting så enkle som denne begrepsduoen lett leder oss til å tro? Er det slik at vi enten er ute på gatene og roper slagord, eller sitter på studérkammeret og skriver Kant-kommentarer?

Med Jeffries’ bok i hendene er det fristende å svare «både og». Et naturlig sted å begynne er med Frankfurterskolens opprinnelige interesse for politikk og marxistisk tankegods. Handlingens virkelighet var nemlig i høyeste grad til stede for medlemmene av Institut für Sozialforschung ved oppstarten. Det sentrale spørsmålet – ja, et av hovedmotivene for å starte opp instituttet – var nemlig hvorfor det ikke hadde skjedd noen revolusjon i Tyskland, som i Sovjetunionen. Det politiske lå i bakgrunnen for hele forskningsprosjektet de første årene, og ble et akutt anliggende da Hitler kom til makten i 1933. Da ble antisemittismen raskt til å ta og føle på for denne gjengen – mange av dem var jo jøder.


… OBS. teksten fortsetter …


Kjære leser. NY TID trenger din støtte for å lage avisen. Derfor ber vi deg vennligst abonnere. Om du allerede gjør det, logg inn eller bare registrer deg som leser (inkluderer nyhetsbrev) for å lese mer gratis. (Du har allerede lest et par gratis artikler.)


Gratis prøve
[wpdevart_facebook_comment curent_url="https://www.nytid.no/fremragende-om-frankfurterskolen/" order_type="social" title_text="Kommentarer" title_text_color="#000000" title_text_font_size="22" title_text_font_famely="monospace" title_text_position="left" width="100%" bg_color="#d4d4d4" animation_effect="random" count_of_comments="3" ]

Gi et svar

Please enter your comment!
Please enter your name here

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.