Fredsskattbevegelser internasjonalt

Fredsskattbevegelsen er betydelig, med aktivister i en lang rekke land.

Foto: AFP PHOTO / Birol BEBEK
Carima Tirillsdottir Heinesen
Journalist i Ny Tid (migrasjon, konflikt).

Fredsskattbevegelsen er betydelig, med aktivister i en lang rekke land. Mange ulike modeller for fredsskatt diskuteres i disse miljøene, og fredskonseptet er fortsatt under utvikling. Hittil har fredsskattbevegelsen sørget for at lovforslag om innføring av fredsskatt har blitt fremlagt i ti vestlige parlamenter. Dette har skjedd jevnlig siden 1980.

Belgia: Det første europeiske landet som fremmet lovforslag om fredsskatt i sitt parlament, og det landet i Europa der den folkelige motstanden mot krigsskatt har lengst røtter. Allerede 28. februar 1965 ble en underskriftskampanje oversendt landets konge, der folket ba ham om å introdusere en lov som tillater nekting av militærskatt på samvittighetsgrunnlag. I dag er det én flamsk og én vallonsk fredsskattbevegelse i landet.

Nederland: Siden 1930-tallet har det vært enkeltindivider i landet som har nektet å betale skatt til det militære. I 1976, da en ekstra energiskatt på tre prosent ble etablert for å betale for en ny atomreaktor, begynte antikjernekraftbevegelsen å demonstrere mot reaktoren ved å nekte å betale denne skatten. Da rundt 10 000 nederlendere nektet å betale skatten, etablerte myndighetene et alternativt energifond for dem, slik at skattenekterne kunne betale skatten uten å gå på tvers av sin alvorlige overbevisning. Folketrykket ga seg imidlertid ikke, og myndighetene måtte til slutt eliminere den ekstra energiskatten.

Storbritannia: I Storbritannia har både The Peace Pledge Union og Conscience: Taxes for Peace Not War vært engasjert i fredsskattsaken siden 1970- og -80-tallet. Conscience støttet både dem som ville jobbe for saken innenfor lovens rammer, og dem som mente at de av samvittighetsgrunner måtte bryte britisk lov. Tidlig på 1980-tallet hadde kampanjen over 3000 medlemmer. Retten til økonomisk militærnekt ble i 1983 tatt inn i partiprogrammet til det walisiske partiet Plaid Cymru, og senere til partiet De grønne i Wales og England.

India: I India ble det arrangert mange skattenekt-aksjoner i forbindelse med den indiske frigjøringskampen. Også under Gandhis store saltmarsj i 1930 så man stor oppslutning om en slik skattenekt. I 1997 ble Conscience India etablert på initiativ fra fredsgruppen Gandhi in Action. Siden slutten av 1990-tallet har denne gruppen jobbet for å få introdusert et lovforslag om fredsskatt i det indiske parlamentet. Så langt har de ikke lykkes. Denne gruppen var vertskap for den sjuende International War Tax Resistance and Peace Tax Campaign-konferansen i desember 1998.

Colombia: I Colombia har man etablert Det latinamerikanske nettverk av militærnektere. Mennonittene i Colombia har også fokus på fredsskattsaken. I 2000 skrev de et brev til pastorer i USA hvor de ba dem ta til orde mot amerikansk militærhjelp og annen politikk som var med på å opprettholde voldssyklusen i Colombia. I brevet ble det også påpekt at skatter betalt av deres kirkemedlemmer i USA, bidrar til å støtte utslettelsen av det colombianske folket. Siden 2002 har Colombia hatt en egen krigsskatt som kun gjelder for de rike i landet.

Palestina: I Palestina ble skattenekt benyttet i den første intifadaen (1987–1992) for å skille palestinere fra den israelske økonomien og administrasjonen. I 1989 valgte befolkningen på 10 000 mennesker i landsbyen Beit Sahour nærmest enstemmig å tilbakeholde skatt til Israel. I den anledning ble det uttalt: «Vi vil ikke fortsette å betale for kulene som dreper barna våre, det økende antallet fengsler og kostnadene til okkupasjonshæren. Vi ber ikke om mer enn det dere har: frihet og våre egne representanter å betale skatter til.» Israel responderte med å erklære landsbyen en «closed military zone», som innebar at telefonlinjene til landsbyen ble kuttet, adgang ble forbudt og portforbud ble innført. Skatteinnkreverne beslagla store verdier. Kampanjen fortsatte likevel helt til den palestinske selvstyremyndigheten ble etablert i 1995.

Kilde: Rapporten «Fredsskatt 2010 – saken, historien og bevegelsen»

Les hovedsaken her: «Vil du øremerke skatten din til fred?»

---
DEL