Fredsprosessens tunge vei

Guatemala sliter med å komme ut av fortidens skygger. Den siste tiden har drapene på kvinner bekymret mange observatører, og den politiske situasjonen er vanskelig. Og i bakgrunnen sitter diktaturets representanter og styrer det meste.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Fra januar til april i år regiustrert Amnesty International 166 drap på kvinner i Guatemala. I løpet av de siste årene har mellom en og to kvinner blitt drept daglig i Guatemala. I det siste har tallet dessuten økt. Det er kvinner i alle aldre som blir drept. Hva som er bakgrunnen er vanskelig å si. I 2003 ble 424 kvinner drept, men politiet har kun etterforsket 22 av dem.

De som kjenner Guatemala sier at det ser ut til at de kriminelle bandene som finnes i stort antall i landet har valgt en strategi som er å drepe kvinner som settes i forbindelse med rivaliserende bander.

– Dette er i utgangspunktet ikke et politisk problem, men disse bandene har ofte folkevalgte i landets parlament som de aktivt støtter. Dermed kan det ikke utelukkes at slike bandeoppgjør kan skape alvorlige politiske konflikter i landet, sier spesialrådgiver Petter Skauen.

Avtale med FN

I januar i år kunne avisen Prensa Libre skrive at regjeringen i Guatemala og FN hadde inngått en avtale om å opprette en kommisjon, som blant annet skal se på de mange angrepene på menneskerettighetsaktivister, dommere, journalister og representanter for fagforeningene.

Kommisjonen skal se på de mange såkalte parallelle gruppene i landet, det vil si hemmelige maktgrupper. Disse bruker ulovlige, voldelige og udemokratiske metoder for å oppnå sitt mål.

Bare et par uker før avtalen med FN hadde velgerne i Guatemala valgt ny president. Velgerne hadde allerede i første valgrunde silet fra tidligere diktator Efrain Rios Montt. I stedet stod valget mellom den venstreorientert Alvaro Colom og den konservative Oscar Berger. Sistnevnte gikk seirende ut av valget med et løfte om å rydde opp i korrupsjonen. Under valgkampen hadde både Colom og Berger tatt avstand fra Rios Montt, som er symbolet på en av de verste periodene i landets historie. Rios Montt satt i ledende posisjoner innen hæren gjennom store deler av den 36 år lange borgerkrigen fra 1960 til 1996. En periode da anslagsvis 220.000 mennesker ble drept. Rios Montt satt selv som diktator en periode tidlig på åttitallet.

Kortvarig håp

Folket i Guatemala jublet og håpet på en bedre fremtid under Berger. Den avgåtte presidenten Alfonso Portillo, som styrte som en av Rios Montt marionetter, flyktet ut av landet da Berger overtok i januar i år.

Men den politiske freden varte kun til mai. Da sprakk Bergers regjering, etter at det kom frem at Berger har vært i kontakt med Rios Montt og dennes parti om et politisk samarbeid.

Guatemala har de siste månedene blitt rammet av omfattende protestaksjoner fra folket som krever en ny politikk som fører landet ut av den mørke fortiden. Situasjonen betegnes som svært anstrengt.

Petter Skauen, spesialrådgiver for Kirkens Nødhjelp, sier at selv om folket i landet har hatt betydelig vanskeligere perioder, så er de i dag preget av mismot.

– Mange hadde håpet på en bedre utvikling, og når Berger er avslørt som en som velger samarbeid med Rios Montt, da mister mange den siste gnisten av håp, sier Petter Skauen.

Max Gimbel som er leder for utrederne i Guatemala Human Rights Commission sier til Ny Tid, at landet ikke er på randen av borgerkrig, men at situasjonen er spent.

– De 36 årene med en blodig borgerkrig gjør at folket vil unngå vold i det lengste. Men fremdeles er mange av de gamle konfliktene i landet ikke løst; hæren sitter fremdeles i en betydelig maktposisjon; Maya-indianerne opplever fremdeles å bli diskriminerte og eierskapet til jorda er fremdeles skjevt fordelt. Den nyvalgte presidenten Oscar Berger lovte under valgkampen å videreføre og intensivere fredsprosessen. Men et alvorlig hinder for fredsprosessen er at regjeringen kun prioriterer dette arbeidet så lenge det skaper et positivt bilde av landet i utlandet – og når dette image igjen gir uttelling i økonomisk støtte og investeringer i landet, sier Max Gimbel.

90 dager

I forbindelse med omfattende demonstrasjoner i slutten av forrige uke, ble det den 8. juni inngått en avtale som gir regjeringen 90 dager arbeidsfred til å gjøre noe med en rekke områder. Regjeringen skal blant annet gjøre noe for å få løst opp i de mange konfliktene knyttet til landbruket og bruk av jorda. Presidenten har også lovt at hans statsråder skal respektere menneskerettighetene – særlig er dette kravet rettet mot innenriksministeren.

Gimbel sier at de kommer til å følge regjeringens arbeid nøye de 90 dagene som varer til 6. september. Hva som skjer etter dette hvis ikke Berger får i gang de ulike prosessene tør Gimbel ikke spå om.

---
DEL

Legg igjen et svar