Fredsprosess uten folket

Dette er ikke en fredsprosess, det er et fredsinitiativ. Det er ikke våpenhvile, men en lav-intensitetskrig. Hvorfor blir ikke anklagene mot LTTE fulgt opp?

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Påstandene og spørsmålene fra de lokale journalistene på et møte arrangert av FN i Colombo er skarpe og høylydte: LTTE slipper for lett unna. Under våpenhvilen er det begått et hundretalls politiske drap, og barn tvangsrekrutteres av tamiltigrene, særlig på østkysten. LTTE belaster befolkningen med ekstra skatter på toppen av skattene fra regjeringen. Sri Lanka Monitoring Mission (SLMM) gjør ikke jobben sin når anklagene mot LTTE ikke blir fulgt opp.

Den første som imøtegår kritikken, er islandske Agnes Bragadottir, talskvinne for de nordiske fredsovervåkerne:

– SLMM har et begrenset mandat. Vår styrke på et sekstitalls overvåkere fra Norden har ikke et politimandat. Vi overvåker våpenhvilen og tilrettelegger møter mellom partene. For øvrig kommer sivile til oss med klager både på LTTE og regjeringshæren. Vi tar oss utelukkende av saker som er relatert til våpenhvilen og sørger for at de havner hos de respektive politiske instansene på lokalt, regionalt eller nasjonalt nivå.

– Hvorfor tar ikke politiet seg av overgrep mot sivilbefolkningen?

– Politiet i Sri Lanka er lite operative. For eksempel stenger de kontorene klokken 17. Det skaper utrygghet hos befolkningen som, generelt sett, har liten tillit til politiet. I den sammenheng har vi sett at mange foretrekker å henvende seg til tamiltigrenes politi, som er langt mer effektive, sier talskvinnen og legger til at det er sterkt beklagelig at alvorlige overgrep ikke blir fulgt opp. Det er med på å underminere SLMM sitt arbeid.

Uenige om barnesoldater

Også i tamiltigrenes hovedkvarter i Kilinochi, sør for Jaffnahalvøya, blir kritikken tilbakevist, spesielt anklagene om politiske mord.

– Vi utfører ikke politiske drap, men det har hendt at separate enheter innen hæren har handlet på egen hånd. Ei heller tvangsrekrutterer vi barnesoldater, men er tvert i mot i ferd med å frigi soldater under 18 år. Inntil nå har vi frigitt 800 barn som UNICEF tar seg av i egne transittsentre, sier en talsmann for LTTE, Thaya Master. I samme åndedrag innrømmer han at det fortsatt er barnesoldater hos tamiltigrene, noe han unnskylder med at de fleste av dagens ledere i LTTE begynte sin karriere som barnesoldater.

– Imidlertid er vi i ferd med å sjekke fødselsdatoene til alle. Det gjelder også barna som kommer til oss daglig og ber om å få kjempe sammen med tamiltigrene. De som er for unge, blir sendt hjem, påstår Thaya Master.

Men han nevner ikke med ett ord en rapport fra UTHR (Universitetslærere for menneskerettigheter) i Jaffna som kom ut denne måneden. Der heter det blant annet at tamiltigrene igjen krever at familiene i øst skal gi et barn til hæren, at de fortsatt utfører politiske drap av tystere og politiske rivaler, og at foreldre i østområdet rundt byen Batticaloa er livredde for barna deres skal bli kidnappet.

Rede for føderalisme

Til gjengjeld trekker Thaya Master fram sikkerhetssonene (High Security Zones). Dit får ingen tamil lov å vende tilbake, selv ikke de som har vært på flukt i sitt eget land i opptil 20 år. Der står det syv tusen ubebodde hus, og de resterende boligene, deriblant skoler og templer, er okkupert av hæren til blant annet militærleirer.

– Våre byer og landsbyer er sterkt bombet. Regjeringshæren beskytter ikke våre folk. Derfor er vi nødt til å forsvare oss selv.

Et raskt blikk ut av vinduet er nok til å konstatere at Kilinochi er et av de mest ødelagte områdene i nord: Boliger med kulehull, uten tak og vinduer står der som tause vitner om den tyve år lange krigen.

– Vil LTTE akseptere føderalisme, eller går dere inn for en selvstendig stat?

Etter en lang pause kommer det: – Vi har kjempet for uavhengighet, men i dag er vi rede til å akseptere en føderal status, hevder Thaya Master og legger til at hadde det ikke vært for Norges medvirkning, så hadde prossessen neppe kommet så langt.

Tiltroen til president Chandrike Bandaranaike, derimot, er forsvinnende liten: – Vi tror ikke lenger på henne. Hun sier én ting den ene dagen, det motsatte dagen etter. Dessuten anklager hun oss for å forberede krig og kjempe for uavhengighet.

Under press

Innenfor regjeringskontorene, hos statsministerens sekretær, Mr. Bradman Weerakoon, er tonen overraskende forsonende:

– Tamiltigrene trenger tid til å gå over fra en militær til en politisk organisasjon. Vi ønsker å gi dem den tiden de trenger for å innhente kunnskap fra andre med lignende erfaring, for eksempel i Sør-Afrika og Irland.

Tiden jobber for fredsprosessen. I dag har tamiltigrene hatt kontakt med så store deler av det internasjonale samfunnet at de er nødt til å følge opp sine egne løfter, ellers vil de miste troverdigheten, hevder statssekretær Weerakoon.

Og han avslutter med å peke på at også Sri Lankas regjering er utsatt for sterkt press fra opposisjonen, som mener at de er for ettergivende i forhold til tamiltigrene.

---
DEL

Legg igjen et svar