Fredsprisen til Santos: Nobelkomiteen er på rett spor

Årets fredspris viser at Den norske Nobelkomiteen har endret kurs. Den kursen bør de holde.

Juan Manuel Santos etter å ha avgitt sin stemme i folkeavstemningen den 2. oktober. FOTO: AFP PHOTO / GUILLERMO LEGARIA
John Y. Jones
Leder for Networkers North/South og Dag Hammarskiöld-programmet. (Styreleder i Ny Tid).

 

Det må ha vært lett for Den norske Nobelkomiteen å tildele årets pris til Juan Manuel Santos. Ingen har som ham i år fremstått som en «fredsförfektare», som er det Alfred Nobel etterspør. På min liste over kandidater i år sto Santos gjentatte ganger. At komiteen også anerkjenner rollen til «alle involverte parter», deriblant FARC-leder Timosjenko og den lange voldens mange ofre, er bare rett og rimelig. Fredsprosesser er alltid flersidige. Tidligere colombianske presidenter og årelang amerikansk militær innblanding har sin brorpart av ofre og blod på samvittigheten.

Avgjørende. Ved å gi prisen til den uredde Santos har komiteen også lagt ansvaret for Oslo-besøket den 10. desember i hans hender. I delegasjonen vil vi nok se representanter for FARC, nei-siden og ofrene. Det blir et flott syn.

Nobelkomiteen har altfor sjelden gjort bruk av en slik mulighet. Gratulerer!

En rekke «kjennere» av Nobelprisen avskrev Santos da folkeavstemningen sist uke avbrøt den umiddelbare godkjenningen av den foreliggende avtalen. Dem om det. Latin-Amerikaekspert Benedikte Bull ved Universitetet i Oslo har vært én av dem som har sett Santos’ avgjørende rolle. Hun er også våken når det gjelder å fordele skyld for den lange konflikten. Over 50 års krig kan få et lite puff i retning av en avslutning. Nobelkomiteen har altfor sjelden gjort bruk av en slik mulighet. Gratulerer!

Nobels visjon. Men den colombianske fredsavtalen tapte jo i folkeavstemningen, sier noen. De glemmer at Nobelprisen aldri har blitt gitt for oppnådde resultater. Obama fikk for sine ambisjoner, Al Gore for viktig holdningsarbeid, Mor Teresa for sin dråpe av menneskelighet i et hav av lidelse. Kissinger fikk den det året han trappet opp bombingen av Nord-Vietnam.

Med denne tildelingen er Nobelkomiteen på rett spor og i tråd med Nobels testamentariske gave. Gode ambisjoner knyttet til miljø, menneskerettigheter og humanisme har blitt presset inn i prisfeltet, men hører ikke hjemme der. Det er nedrustning, avmilitarisering og fredsskaping som er Nobels visjon og vilje. Det nye mannskapet i Henrik Ibsens gate har lagt om kursen. Den kursen bør de holde.

---
DEL