Siden statsminister Kjell Magne Bondevik erklærte Norge som fredsnasjon i 2005, har vår internasjonale stilling som fredsnasjon og humanitær stormakt falt betraktelig. Den globale fredsindeksen plasserte lenge Norge blant de absolutt fredeligste land i verden. Men i 2020 endte vi på en 17. plass. Fredsindeksen for 2020 gir følgende hovedforklaring på Norges fall:
«The Global Peace Index states that Norway, a country better known for its support of global humanitarian and peacebuilding efforts, has had an increase in its militarisation score, driven by exports of air defence systems, ships and advanced weaponry. As a result the country had a lower score than expected.»
I gjennomsnitt fra 2008 til 2020 ender Norge på en tyvendeplass i denne globale fredsrangeringen. Sett fra utsiden er det åpenbart spenninger mellom Norge som våpeneksportør og «fredsnasjon».
Norsk våpeneksport
For dem som har fulgt med på norsk våpeneksport de siste tiårene, bør ikke den globale fredsindeksens konklusjon være overraskende. Norsk våpenindustri gikk over i full eksportmodus da internasjonaliseringen av forsvarsmarkedet tok fart på 1990-tallet.
Mer enn 75 prosent av norsk våpenindustris inntjening kommer i dag fra utenlandske
kunder.
I over 40 år hadde norsk våpenindustri vært rettet mot det norske forsvarets behov, med viten om at dette markedet hadde lite rom for vekst. Da Norge så tok del i globaliseringen av krigsmateriellmarkedet, skjøt veksten i «fredsnasjonens» våpenindustri fart for alvor. Våpenindustriens vekst har vært svært sterk de siste 20 årene og skyldes i hovedsak eksport. Eksportveksten har også gjort det mulig å investere i moderne produksjons- og testanlegg, slik at norsk krigsmateriell nå kan hevde seg i det høyteknologiske krigsmateriellmarkedet internasjonalt. Mer enn 75 prosent av norsk våpenindustris inntjening kommer i dag derfor fra utenlandske kunder.
I 2019 innvilget Utenriksdepartementet 1203 lisenser for eksport av krigsmateriell fra norsk våpenindustri. Den norske våpenindustriens produkter eksporteres nå til omtrent 70 stater – i Afrika, Asia, Midtøsten og Latin-Amerika, Europa, Nord-Amerika og Australia. I fjor rapporterte hele 106 norske bedrifter om slik eksport.
De to militærindustrielle motorene i Norge er fortsatt Kongsberg Gruppen og Nammo på Raufoss. Men deres underleverandører er blitt mange, og nye krigsmateriellprodusenter har blitt etablert både på Sørlandet og Vestlandet, i Midt-Norge og Nord-Norge. I tillegg har norsk våpenindustri etablert virksomhet i mange andre land. En tredjedel av dem som i dag er ansatt av norsk våpenindustri, jobber i utlandet.
Selv om hoveddelen av våpeneksporten fortsatt går til Norden og våre NATO-allierte, har et verdensmarked blitt åpnet for norsk krigsmaterielleksport. Nye markeder i Sør-Asia, Midtøsten og Nord-Afrika er blitt gjort tilgjengelig for norsk våpenindustri, i en tid preget av gjensidig opprustning og økende konflikt i disse områdene. Nå midt i covid-19-pandemien drives våpenindustrien ut i verden med regjeringens nye strategi – uten at strategien får nevneverdig oppmerksomhet i media eller offentlig politisk debatt.
(Du kan også lese og følge Cinepolitical, vår redaktør Truls Lies kommentarer på X.)
