Freden utsatt på ubestemt tid

En øredøvende stillhet har senket seg over Nord-Irland. Manges øyne er nå rettet mot republikanernes sterke mann, Sinn Fein-lederen Gerry Adams. Har han mer å gi?

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Ikke så i Sinn Feins hovedkvarter i Vest-Belfast. Her flytter de fokus vekk fra Gerry Adams og over på den britiske statsministeren Tony Blair, og unionistenes mann David Trimble, som leder Ulster Unionist Party, UUP.

– Fredsprosessen er i krise, konstaterer en talsmann for Sinn Fein overfor Ny Tid.

Det skulle vært nyvalg til den nord-irske forsamlingen i Belfast i denne siste mai-uka. Men statsminister Tony Blair grep inn og utsatte valget, til tross for at valgkampen allerede var i gang. Da hadde han gått noen runder med Gerry Adams, men syntes ikke han hadde fått klare nok garantier for at IRA, den irske republikanske hær, ville gi avkall på vold som politisk virkemiddel.

Det er fem år siden de stridende partene i Nord-Irland undertegnet langfredagsavtalen. Men ganske snart utviklet fredsprosessen seg til en krig om ord. Adams, som leder Sinn Fein – IRAs politiske fløy – lovet at IRA ikke skulle delta i aktiviteter som undergravet avtalen fra 1998. Han mente at denne ordbruken måtte være forsikring god nok. Men Blair var uenig, og har gitt Adams skylda for det vakuum som har oppstått. Det er antydet at det kan bli valg utpå høsten en gang.

Mot het sommer?

Sinn Feins talsmann, som vil være anonym, sier meningsmålinger i irsk presse viser at folk legger ansvaret for situasjonen på den britiske statsministeren og unionistenes leder. Han sier at han på det nåværende tidspunktet ikke ser noe tegn til bevegelser i fredsprosessen. – Vi er inne i et politisk vakuum, sier han .

Hvor et nytt initiativ skal komme fra? Han leder fokus over på den britiske og den irske regjeringen, og viser til at det raskt går mot sommer. Sinn Feins talsmann understreker det samme poenget flere har gjort før ham: Nå går det raskt mot den tida på året da ekstreme britisk-tro lojalistiske grupper marsjerer. Og denne sommeren kan det skje i en politisk sett svært spent atmosfære.

Direktestyrt fra London

Taperne er folk flest i Nord-Irland som, enten de er katolikker eller protestanter, ønsker lokalt selvstyre og gjerne skulle ha fylt parlamentsbygningen ved Stormont Castle utenfor Belfast med nytt politisk liv. Folk her oppe har riktignok hatt lokalt selvstyre, med egen regjering og et tokammer-parlament, siden 1920. Det ble den gang innført under motstand fra Sinn Fein og katolikkene, som ville gjenforenes med Irland.

Seinere, midt i 80-åra, fikk også Irland et ord med i laget, ved at de fikk forslagsrett i saker som angår nord-irene.

I lange perioder har det lokale selvstyret bare fungert på papiret, og knapt nok det. Isteden har folk bosatt i det konfliktfylte hjørnet av den irske øya vært direkte styrt fra London. Og helt siden 1969 har britiske militære vært utstasjonert i lokalsamfunnet i nord.

I dag blir nord-irene igjen styrt fra London, via fem britiske statsråder. Og fortsatt er det 15.000 britiske soldater i lokalsamfunnet. Det er på dette punktet Tony Blair vil kjøpslå. Få slutt på alle former for para-militære aktiviteter og ytterliggående vold! krever Blair, som til gjengjeld lover å redusere antall soldater; ned til fem tusen.

Blair har sammen med en annen av hovedaktørene i fredsprosessen, den irske statsministeren Bertie Ahern, konkretisert hva han mener, så som: ødelegge våpen, la være å trene nye potensielle terrorister og opphør av militære angrep.

Inntil videre er altså nyvalget utsatt. Sist forsamlingen ble oppløst, i oktober forrige år, skjedde det etter påstander om spionvirksomhet knyttet til IRA.

Macho-reaksjon

Utsettelsen av valget har ført til forvirring, sinne og frustrasjon blant nord-irene. Folk i Belfast har kommet med klare, men blandede, meldinger. Her er folkets røst til den britiske offentligheten, via The Guardian:

– Det er politikerne som nå slåss, ikke folk flest. Det er vi som bør bli hørt nå .

– Skal IRA gi opp alle sine våpen, må lojalistene gjøre det samme.

– Jeg bryr meg ikke om at vi blir styrt fra London. IRA kommer ikke til å gi seg før de har nådd det politiske målet om et forent Irland. Det kommer ikke et lokalvalg til å endre på.

Men langt fra alle deler et slikt pessimistisk syn på lokalvalgene. Snarere er det motsatt. Riktignok er nord-irene på en grunnleggende og skjebnesvanger måte et delt folk i spørsmålet om politisk og religiøs tilhørighet og identitet. Og riktignok er det slik at ikke alle er like oppsatt på å dele makt og innflytelse med politiske motstandere i en lokal regjering.

– Men her oppe står folk flest samlet i synet på verdien av lokalt selvstyre, sier Ronan Henry. Henry er fungerende nyhetsredaktør i Belfast Telegraph, den mest leste avisa i Nord-Irlands hovedstad. Og det er nok av politiske og økonomiske saker å ta tak i, innenfor områder som arbeid, utdanning og helse, for å sikre en positiv samfunnsutvikling i nord. – Vår administrasjon er delt opp i ti enheter, med ti ministre. Nå blir vi isteden styrt av fem britiske statsråder, sier Ronan Henry.

Selv om det kom mange sterke følelser til overflaten da valget ble utsatt, tror ikke Ronan Henry at folk ble særlig overrasket.

Tvetydighet

Sinn Fein-lederen synes å ha sagt sitt siste ord – foreløpig. Han mener å ha gitt garantier gode nok. Noen setter også spørsmålstegn ved om IRAs ulike aktiviteter er Gerry Adam sitt fulle og hele ansvar. Tony Blair har selv sagt om fredsprosessen at den, i likhet med andre prosesser, på et visst stadium var preget av en viss konstruktiv tvetydighet, og at dette var nyttig for å komme videre.

Men nå står partene i den situasjonen at tvetydighet hindrer snarere enn bygger tillit. Statsministeren så ingen grunn til å gå til valg med parter som skal dele den politiske makten, men uten å ha grunnleggende tillit til hverandre.

De fleste som er part i saken, har beklaget at Blair utsatte valget. Det gjelder også Irlands statsminister Bertie Ahern. Han skal ha forsøkt å få Tony Blair på andre tanker, men uten hell. Han har ergerlig kommentert at Blairs handlemåte kan komme til å skape flere problemer enn den løser.

Men i den britiske offentligheten har Tony Blair fått støtte. Lederskribentene i storavisene The Times, The Independent og The Guardian er alle enige om at statsministeren gjorde rett da han utsatte valget. Blair har rett til å kreve overensstemmelse mellom ord og handlinger, mener de. Og The Independent viser til at selv om IRA har erklært støtte til fredsprosessen helt siden langfredagsavtalen ble undertegnet, så har ben blitt brukket, våpen har vært i omløp og colombianske terrorister har blitt trent.

Republikanerne raser. De vil gjerne ha lokalvalg, og så raskt som mulig. Talsmannen for Sinn Fein i Belfast sier de har økt sin oppslutning blant folk de siste 6-7 årene. De er nå det største blant de nasjonalistiske partiene, og hadde ved siste lokalvalg en oppslutning på 19 prosent av velgerne. – Vår viktigste politiske sak er å få slutt på det britiske overherredømmet og gjenreise de demokratiske institusjonene, sier han.

Selv om Sinn Fein ønsker gjenforening med Irland, har målinger vist at interessen for lokalvalgene er større blant dem enn de britisk-tro unionistene.

Trøbbel for Trimble

David Trimble i UUP har lenge strevd med sine egne, for å si det mildt. Det er nok grenser for hvor langt han kan gå. Og i fredsprosessen ser det ut til at han har greid å overbevise Blair om at han ikke har mer å gi i denne omgang. Han og Blair er blitt enige om at det har liten hensikt å stille til valg dersom det ikke er tilstrekkelig grunnlag for politisk samarbeid når makten skal brukes i den nord-irske hverdagen.

Trimble er politikeren som var med på å undertegne langfredagsavtalen i 1998, noe han fikk Nobels fredspris for, sammen med John Hume, leder av det nasjonalistiske SDLP. Trimble har motstandere både i eget parti og i Democratic Unionist Party, DUP. Det er Ian Paisley som leder DUP, og han blir sett på som langt mer uforsonlig. DUP har økt sin oppslutning noe, og det har trolig skjedd på bekostning av David Trimbles parti. Dette tas som et tegn på at unionister er lei det konfliktfylte forholdet til republikanerne.

Skuffede republikanere mener at David Trimble kunne ha gjort mer for å selge fredsprosessens resultater til sine egne. Isteden bruker han misnøyen blant unionistene for det den er verdt, nemlig til å tvinge fram flere innrømmelser fra IRA.

Andre observatører mener at hvis Trimble hadde gått til valg nå, uten klare nok garantier fra IRA, ville det vært å ligne med politisk selvmord. Og hva hadde man så stått tilbake med? Hadde de mer ytterliggående i DUP, hvis de hadde gjort et godt valg, villet dele makt med Sinn Fein?

Enn så lenge er det ingen tegn til noen ny politisk kraft i Nord-Irland. Det synes som om de unge følger i de eldres politiske fotspor, med en antydning til polarisering. Både republikanerne i Sinn Fein og unionistene i DUP har økt sin oppslutning på bekostning av partier som tradisjonelt har vært regnet som mer moderate.

Bakgatevold

Sykehusenes avdelinger for øyeblikkelig hjelp, både i Belfast og andre steder i Nord-Irland, vitner om en konflikt der partene fortsatt tyr til vold. Etter at IRA i 1994 lovte full stans i militære operasjoner, blir det brakt færre døde politifolk og militære til sykehusene. Men voldshandlinger i ulike former skjer, flere hundre angrep hvert år, mer eller mindre alvorlige, går det fram av britisk presse.

Ikke alle tilfellene er IRA sitt ansvar, også lojalistene står bak volden. Lojalistene er dessuten ansvarlige for flere drap enn republikanerne, hevder The Independent.

Midt i en vanskelig tid for fredsprosessen, ble det kjent at en av toppene i IRA gjennom mange år hadde vært spion og jobbet for britisk etterretning. Han skal ha vært ansvarlig for at mange IRA-operasjoner slo feil. Mannens identitet ble gjort kjent i irske aviser, og det blir antatt at han holdes skjult og under bevoktning døgnet rundt. Britisk etterretning skal også ha beklaget at noen har «blåst» en viktig informant. Det er særlig uheldig nå, i en tid da etterretningen trenger informanter om islamsk terrorisme.

I denne historien er det vanskelig å vite hva som er hva, fordi den i hovedsak synes bygd på anonyme kilder.

Folket venter

Nå venter nord-irene på fortsettelsen.. Imens lever de sine liv som best de kan. Aktørene har mye å vinne på en fortsettelse. Tony Blair vil ha slutt på en konflikt som i mange tiår har vært en politisk og økonomisk belastning for Storbritannia. Gerry Adams har ledet Sinn Fein siden 1983. Både han og David Trimble i UUP er i dag middelaldrende menn som har vært med på en lang politisk reise siden 1970-åra, med langfredagsavtalen fra 1998 som et vendepunkt.

Og til høsten blir det lavere temperatur og klar luft.

---
DEL

Legg igjen et svar