Freden som forsvant

Analyse: Denne uka har vist at Norges nederlag i fredsprosessen på Sri Lanka kan bli en seier for tamiler og singalesere.

Dag
Tidligere redaktør i Ny Tid (-2016).
[nye tider] Mandag 4. desember skjedde noe spesielt på Sri Lanka: Norges fredsmeglere etterkom ønsket fra Sri Lankas regjering om ikke å møte Tamiltigrene (LTTE).

«Vi er blitt bedt om å ikke besøke LTTE inntil det har vært regjeringsmøte,» forklarte en norsk ambassadørtalsmann til den indiske avisa The Hindu. Onsdag hadde nemlig Sri Lankas regjering et møte for å avgjøre veien videre overfor den terrorstemplede geriljabevegelsen i nord.

Den prestisjefylte norskledede fredsprosessen, som startet med nåværende utviklingsminister Erik Solheims besøk til LTTEs hovedkvarter i Vanni den 31. oktober 2000, kan dermed synes ved veis ende. Eller rettere sagt: Sri Lanka er nå kommet til et avgjørende veikryss, hvor Norge får stadig mindre å si. Valget står mellom krig, fred eller en fortsatt tilstand av krig med fredlige retorikk som skalkeskjul.

Det var ikke bare forrige ukes selvmordsbombeforsøk på forsvarsminister Gotabhaya Rajapakse, da tre mennesker ble drept, som var nok en spiker i kista for de siste års fredsprosess mellom tamiler og singalesere. Dette var bare ett av mange attentater som Tamiltigrene antas å stå bak. Siden fredsavtalen mellom LTTE og Sri Lankas regjering ble undertegnet 22. februar 2002, har geriljaen brutt anslagsvis 95 prosent av betingelsene.

Bare det siste året har 3500 menneskeliv gått tapt i kamper mellom LTTE og Sri Lankas regjeringsstyrker. Flesteparten av ofrene er sivile tamiler, med ukjent sympati for Tamiltigrene.

Krever stat

Kort sagt: Det har vært jevnlig krig på Sri Lanka de siste årene. Den har bare vært av mindre omfang enn på 1990-tallet. Og den har vært lett å se bort fra, siden det jo var undertegnet en fredsavtale. Men det blir nå mer tydelig at freden fra vinteren 2002 ikke kunne vare. Betingelsene for en varig fred var ikke tilstede. Kritikken mot Norge i internasjonale medier blir stadig sterkere. Ikke minst etter at LTTEs leder gjennom 30 år, den Interpol-etterlyste diktatoren Vullupillai Prabhakaran, i sin tale på sin fødselsdag, «Heltenes Dag» den 27. november, ettertrykkelig avviste enhver videre dialog med Sri Lankas regjering. Istedenfor å akseptere stor grad av indre selvstyre, sa LTTE-lederen at han ikke har «noe annet valg enn å gå inn for en uavhengig stat for folket i Tamil Eelam».

I praksis en ren krigserklæring. Igjen.

Vi kan også merke oss at den konklusjonen kom rett etter at han i talen hadde uttalt: «Mitt elskede folk. Lang tid har gått siden vi med Norges hjelp begav oss ut på denne reisen for fred.»

Det er nemlig ingen hemmelighet at Tamiltigrene de siste årene har sett med blide øyne på Norge, landet hvor geriljaen også har mange tamilske støttespillere som bidrar økonomisk. Mens både EU, India, USA og Canada har stemplet LTTE som en terrororganisasjon, har Norge ikke å gjort det samme. Ikke uten grunn er det LTTE som de siste årene har vært den parten som tydeligst har krevd Norge tilstede på øya. Men utover en begrenset og ofte påtvunget LTTE-støtte blant en del tamiler, som utgjør 18 prosent av Sri Lankas befolkning, blir intimiteten i forholdet mellom geriljaen og Norge stadig hyppigere problematisert.

– Norge har feilet

Her er hva Sri Lankas president Mahinda Rajapaksa, som ble valgt i fjor høst, nylig uttalte til The Hindu, på spørsmål om LTTE-leder Prabhakarans tale 27. november:

«Etter at Prabhakaran igjen snakket om en separat stat i hans Heltenes Dag-tale, refererte din talsmann i Colombo til Norges rolle. Hva er Norges rolle i dag? Rajapaksa: Det må jeg finne ut fra Norge. Jeg kan ikke skjønne deres… hva de vil komme opp med. Vi må takke Norge for forsøkene på å legge til rette for denne fredsprosessen. De har også forsøkt å løse dette i så mange år, men de har feilet forferdelig.»

Sri Lankas president oppsummerer slik ganske presist hvordan situasjonen oppfattes blant kjennere utenfor Tamiltigrene og/eller norske miljøer. Ikke så mange betviler Norges mulige gode intensjoner, det er heller de gale følgene som nå kritiseres. Én hovedkritikk går på at de norske fredsmeglerne ga altfor stor makt til geriljaen LTTE. De ble gjort til representanter for tamilene, istedenfor å inkludere mer fredfulle tamilske organisasjoner – som LTTE har gjort sitt beste for å kneble. Og andre minoritetsgrupper ble utelatt fra fredsforhandlingene, som de LTTE-fordrevne muslimene.

For en drøy uke siden sto LTTE-avhopperen V. Muralitharan, også kjent som general Karuna, fram i Daily News med svært sterke anklager mot norske fredsmegleres økonomiske avtaler med Tamiltiger-leder Prabhakaran i 2002. Den norske ambassaden har svart kjapt og avvisende tilbake i singalesiske aviser. Men lignende anklager og avsløringer vil det komme mer av framover. Ikke bare fordi Norge nå blir mer og mer satt på sidelinjen. Men også fordi den økende tamilske opposisjonen mot de voldelige metodene til Tamiltigrene nå stiger i styrke over store deler av verden.

Karuna-intervjuet i Daily News medførte at Canadas motstandsleder sporenstreks sendte sitt ønske om granskning til både Norges statsminister, stortingspartiene og VG-journalister. Den LTTE-kritiske avisa Asian Tribune publiserer en jevn strøm av tilsvarende saker. Og svenske myndigheter har nå gitt Asian Tribune tillatelse til å starte sendinger av EuroAsian Radio. Denne 24-timers radiokanalen har som mål å slå tilbake mot den ellers Tamiltiger-pregede informasjonen som ellers har vært utbredt. Slik kan Skandinavia bli en svært viktig slagmark for «sannheten» om Sri Lanka: LTTE-kritikere i Sverige mot LTTE-sympatisører i Norge.

Blair overtar

Det er verdt å merke seg at Norge nylig fordømte LTTEs terrorangrep sammen blant annet EU og Japan. Men da var det allerede klart at Storbritannia i økende grad skal gjøre et forsøk på å få prosessen på skinner igjen. I august møtte nemlig president Rajapaksa i Tony Blairs private residens. Resultatet ble at Blair i november sendte selveste Paul Murphy til Colombo. Det var Murphy som i 1998 sto bak den nobelprisbelønte Langfredag-avtalen, som gjorde at IRA la ned våpnene og Irland ble en mer fredfull øy. På Sri Lanka har flere fortolket det som om regjeringen slik forsøker å skifte forhandlingsmodell: Fra den kritiserte og havarerte norske Israel-Palestina-løsningen til den mer inkluderende og protestantisk-katolske løsningen i Nord-Irland.

Slik blir ringen sluttet: Ironisk nok var det nemlig løsrivelsen fra det britiske imperiet i 1948 som la grunnlaget for dagens konflikt mellom tamiler og singalesere. Tamilprotestene startet etter at sosialist-nasjonalisten Sirimavo Bandaranaike, som i 1960 ble verdens første folkevalgte kvinnelige statsminister, droppet engelsk som offisielt språk til fordel for majoritetsspråket singalesisk. Etter at den ekstremistiske Prabhakaran grep til våpen i 1972, og hans stadig mer marxistiske LTTE ble stiftet i 1976, var det ingen vei tilbake. 65.000 menneskeliv har til nå gått tapt.

Det alle trenger nå, er en ny start.

FAKTA

■ Sri Lanka har 20 millioner innbyggere. 74 prosent er singalesere, 18 prosent tamiler, som er mest i nord.

■ Tamiler er hovedsakelig hinduer, singalesere mest buddhister, men skillet går på språk, ikke religion.

■ LTTE (Liberation Tigers of Tamil Eelam, Tamiltigrene) har siden 1976 kjempet for en separat stat nord på øya. 65.000 mennesker er drept.

■ 22. februar 2002 ble det inngått fredsavtale mellom LTTE og Sri Lankas regjering.

Sri Lanka er nå kommet til et avgjørende veikryss

---
DEL

Legg igjen et svar