Fratatt oppholdstillatelsen etter samlivsbrudd

Etter år med alvorlig mishandling tok Zufan steget og brøt ut av ekteskapet med sin voldelige ektemann. Norges respons er sende henne ut av landet.

Carima Tirillsdottir Heinesen
Journalist i Ny Tid (migrasjon, konflikt).

Etter flere år med psykisk og fysisk mishandling klarte Zulfan til slutt å bryte ut av ekteskapet. Hun hadde kommet til Norge på familiegjenforening fra Etiopia i 2010, og søkte derfor om oppholdstillatelse på selvstendig grunnlag etter bruddet.

Men fordi ektemannen mistet jobben etter at Zufan kom til Norge og dermed ikke oppfylte inntektsgrunnlaget for familiegjenforening, ble ikke saken til den mishandlede kvinnen realitetsbehandlet før oppholdsgrunnlaget hennes ble strøket. Nå risikerer Zufan å bli sendt ut av Norge uten at saken hennes blir behandlet.

«Mannen min håndterte meg som om jeg var en slave. Han kontrollerte alt jeg gjorde, og brukte meg når han ville. Han tvang meg til å gjøre alt for ham. Han brøt meg ned psykisk, og fortalte meg flere ganger hvor stygg og dum jeg var. Det gjorde meg syk,» forteller Zufan til Ny Tid.

Hun snakker lavt og holder blikket festet til bordet foran seg. Av frykt for å bli gjenkjent har hun valgt å bruke et annet navn i denne artikkelen. Siden hun ble skilt fra ektemannen i 2013 har hun bodd hos en venninne i samme by. Årene med psykisk og fysisk mishandling har ført til at hun i dag går i hyppig behandling hos psykiater – i tillegg til at hun får medikamentell behandling.  Fremdeles er hun redd for å treffe eksmannen på gaten. «Jeg tør ikke gå alene ute, jeg er så redd for å treffe ham. Jeg får fysiske og psykiske plager når jeg snakker om hva han utsatte meg for. Bare det å være her i dag er en utfordring. Jeg er redd for at han skal kontakte meg,» sier Zufan.

Hun og eksmannen møtte hverandre gjennom felles bekjente i Etiopia, og giftet seg i 2010. Året etter søkte ektemannen, som allerede bodde i Norge, om familiegjenforening, så Zufan kunne komme og bo der sammen med ham. Zufan reiste fra den lille butikken hun drev i Etiopia til Norge, hvor ektemannen ventet på henne.

«I begynnelsen virket han som en snill og bra mann. Jeg hadde ingen betenkeligheter med å reise til Norge for å leve sammen med mannen jeg hadde giftet meg med. Livet i Etiopia var bra, jeg slet ikke med de samme problemene jeg har nå,» forklarer Zufan.

Det skulle imidlertid ikke ta lang tid før situasjonen endret seg. «Da jeg kom til Norge, ville han ikke gi meg noen husnøkkel, og jeg måtte være hjemme hele tiden. Jeg fikk forbud mot å gå ut, bortsett fra de gangene jeg skulle på norskkurs. Gjorde jeg noe han ikke likte, fikk det enorme konsekvenser. Jeg fikk ikke sove, og ble alvorlig deprimert,» sier Zufan. Ofte ble hun stående utenfor hjemmet deres og vente til mannen kom hjem for å låse opp døren.

Etter hvert som tiden gikk ble Zufan mer og mer nedbrutt. Hun ble permittert fra norskkurset hun gikk på, og fungerte ikke lenger i hverdagen. Til slutt var situasjonen til Zufan så ille at en venninne hun hadde blitt kjent med gjennom mannen, bestemte seg for å hente henne. «Zufan var veldig syk da jeg hentet henne,» forteller venninnen Warku. «Hun har det bedre nå. Det går sakte fremover. Men det er også et langt stykke igjen,» forteller hun.

Avslag. Zufan forteller at eksmannens familie i Etiopia har dømt henne hardt på grunn av skilsmissen, og at hun frykter de skal gjøre henne noe dersom hun må reise tilbake dit. «I Etiopia er det ikke vanlig å skille seg, det er ikke akseptert. Eksmannen min har familie i Etiopia, og jeg vet at de er sinte på meg fordi jeg valgte å skille meg. Får de vite at jeg er i Etiopia, er jeg redd de vil drepe meg,» sier  Zufan.

Det var i 2013 at Zufan, etter at Warku tok affære, bestemte seg for å ta ut separasjon fra ektemannen. I desember samme år søkte hun Utlendingsdirektoratet (UDI) om å få opphold i Norge på selvstendig grunnlag. I mellomtiden hadde imidlertid mannen blitt arbeidsledig, og oppfylte dermed ikke lenger inntektskravet som stilles mennesker som ønsker familiegjenforening i Norge – slik han gjorde da Zufan kom til landet. Som hovedregel må en person som ønsker å søke om familiegjenforening i Norge, ha en minimumsinntekt på 251 865 kroner i året. Oppholdstillatelsen som Zufan fikk som et resultat av familiegjenforening, ble dermed tilbakekalt av norske myndigheter. Dermed ble hun også fratatt muligheten til å søke om opphold på selvstendig grunnlag. I februar i år kom avslaget fra UDI:

«UDI har ikke tatt stilling til om søkeren har blitt mishandlet i samlivsforholdet etter Utlendingslovens forstand. Vi viser til at vilkårene for tillatelse etter denne bestemmelsen likevel ikke er oppfylt. …»

Da den såkalte mishandlingsbestemmelsen ble vedtatt som en lov 2010, ble det særlig vektlagt at kvinner i mishandlingsforhold skulle føle seg trygge på at de kunne bryte ut av voldelige ekteskap uten å være redde for å miste oppholdstillatelsen i Norge. I forarbeidene til loven skrev Justisdepartementet blant annet følgende:

«Departementet legger avgjørende vekt på at personer som er utsatt for mishandling ikke må oppfatte bestemmelsen som et usikkert handlingsalternativ, og dermed forbli i et skadelig samliv av frykt for å miste oppholdstillatelsen. Det er derfor viktig at bestemmelsen fremstår som en tydelig rettighetsbestemmelse overfor målgruppen.»

Resultatet ble at mishandlingsbestemmelsen ble til paragraf 53 i utlendingsloven om «Fortsatt oppholdstillatelse på selvstendig grunnlag». Denne paragrafen fastslår at en utledning som har fått oppholdstillatelse som følge av gjejnforening med ektefelle eller samboer, skal gis ny oppholdstillatelse på selvstendig grunnlag dersom samlivet har opphørt og det er grunn til å anta at det har vært mishandling i forholdet. Dette gjelder også dersom personen kan få problemer i hjemlandet som følge av samlivsbruddet.

Siden 2010 har imidlertid, av de 509 som har søkt om opphold i Norge med dette som grunnlag, 253 personer fått avslag på søknadene sine.

Motsatt effekt. Georg Schjerven Hansen i organisasjonen Selvhjelp for Flyktninger (SEIF) er bekymret over det høye antallet avslag i disse tilfellene. «I denne saken er det særlig skummelt at utleningsmyndighetene tar i bruk formaliteter som en unnskyldning for ikke engang å ta stilling til om kvinnen har opplevd mishandling i parforholdet,» sier Schjerven Hansen til Ny Tid. «Formålet med bestemmelsen var å gi et rettsvern mot mishandling, og det skulle ikke ha noe med mannens inntekt å gjøre. I stedet ser vi at utlendingsmyndinghetene finner stadig nye måter å gi avslag på,» sier han.

Schjerven Hansen forteller at SEIF flere ganger har sett saker der utlendingsmyndighetene har gitt avslag begrunnet i «tvil om kvinnen har blitt mishandlet i utlendingslovens forstand», eller at mishandlingen «ikke har pågått lenge nok» og avskrives som enkeltstående hendelser og uoversstemmelser i ekteskapet. «Men at mishandlingen ikke en gang vurderes fordi mishandleren mistet jobben, tar kaka,» sier han. Hans erfaring er at det generelt sett skal mye til for å få opphold etter utlendingsloven § 53. «I løpet av tiden denne bestemmelsen har eksistert, har vi sett mange kreative forsøk både fra UDI og fra Utlendingsnemnda (UNE) på å omgå denne paragrafen,» sier han, og påpeker at denne unnvikende holdningen rammer en gruppe som allerede er svært sårbar: «Mange av innvandrerne som mishandles i parforholdet, er redde for ikke å bli trodd, de kjenner ikke reglene, og de er redde for å gå til politiet. Signalene utleningsmyndighetene sender ut ved å gi avslag på grunnlag som dette, fører til at enda færre velger gå til politiet. Det er stikk i strid med de politiske målsettingene,» sier Schjerven Hansen.

Økt botidskrav? Den 15. mai gikk høringsfristen ut for Regjeringens forslag om å endre botidskravet for permanent oppholdstillatelse i Norge fra tre til fem år. Forslaget har fått kritikk fra flere organisasjoner som jobber med innvandring og asylspørsmål. Schjerven Hansen frykter at bestemmelsen vil gjøre det vanskeligere å bryte ut av voldelige forhold. «Dette er en innstramning som vil gi mer usikkerhet til mennesker i vanskelige situasjoner. For mishandlede kvinner og menn vil det føre til at det å bryte med mishandleren blir enda vanskeligere,» sier Schjerven Hansen.

Justis- og beredskapsdepartementet sier til Ny Tid at de har tiltro til utlendingsforvaltningen praktiserer regelverket på en riktig måte. «Departementet forutsetter at utlendingsmyndighetene behandler disse sakene etter gjeldende regelverk,» sier departementets kommunikasjonsrådgiver i Andreas Skjøld Lorange. «Vedtak om avslag fra UDI kan påklages til UNE. Avslag fra UNE kan bringes inn for domstolen,» sier han. Han påpeker at departementet i høringsbrevet som ble sendt ut i forbindelse med den eventuelle endringen i botid, særlig tar hensyn til negative konsekvenser en lovendring kan ha for mennesker som utsettes for vold i parforhold: «Departementet har i høringsbrevet bedt høringsinstansene særskilt om innspill knyttet til eventuelle negative konsekvenser av forslaget for utlendinger som opplever mishandling i samlivsforhold, herunder innspill om mulige avbøtende virkemidler,» avslutter Schjøld Lorrange.

---
DEL